Kronikk

Er spørsmålet om en vaksine skal brukes en kost-nytte-avveining?

  • Ingvar Tjøstheim
    Ingvar Tjøstheim
    Seniorforsker, Norsk Regnesentral

Godtar vi at noen enkeltpersoner kommer til dø for at langt flere ikke skal dø? Dette er et meget vanskelig dilemma, mener debattanten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Et dilemma i en pandemi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se for deg følgende scenario: Et farlig virus har spredd seg. 600 er innlagt, og dilemmaet er et valg mellom to alternativer. Velges alternativ A, vil 200 pasienter reddes. Velges alternativ B, er det 1/3 sannsynlighet for at 600 vil reddes og 2/3 sannsynlighet for at ingen reddes.

Daniel Kahneman laget dette dilemmaet, som på engelsk heter «The Asian disease problem», sammen med Amos Tversky i 1981. Resultatene ble publisert i en artikkel med tittelen «The Framing of Decisions and the Psychology of Choice». Forskerne fant at et flertall valgte alternativ A. Ikke 50 prosent A og 50 prosent B.

Mange andre har fått det samme resultat når de har gjennomført lignende eksperimenter. Spørsmålet er hvorfor dette ene alternativet velges?

Resultatene fra dette og tilsvarende eksperimenter har betydning for hvordan mange vil reagere på bruk av en vaksine som sannsynligvis fører til dødsfall. Det er ikke en ren kost-nytte-avveining å velge mellom å redde noen ved å bruke en vaksine hvis dette fører til andre dør.

To ulike scenarioer

I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har vi nylig gjennomført det samme eksperimentet i Norge. Svarene fra eksperimentet kan fortelle oss noe viktig om risikovurderinger og avveininger når det må foretas vanskelige etiske valg.

Kahneman og Tversky utviklet prospektteorien, som de mener kan forklare hvorfor de fleste velger A og ikke B.

De to forskerne laget ett scenario til, som også må presenteres. Dette ligner på det første, men det har en viktig forskjell som dreier seg om hvilke ord som brukes. Ordet «reddes» er byttet ut med «dø» i det andre scenarioet: Velges alternativ C, dør 400 pasienter. Velges alternativ D, er det 1/3 sannsynlighet for at ingen dør og 2/3 sannsynlighet for at alle dør.

Dette er resultatene fra 1981: 72 prosent valgte A og 28 prosent B i det første scenarioet, og motsatt i den andre scenarioet; 22 prosent valgte C og 78 prosent D.

Spørsmålet er hvorfor resultatet er motsatt i det andre scenarioet – hvorfor velger ikke flertallet C som tilsvarer A i det første alternativet? Forklaringen er ifølge prospektteorien «framing». Det vil si at vi tar beslutninger ut ifra hvordan situasjonen er fremstilt, og om ordene har en positiv eller negativ konnotasjon.

Ikke lenger hypotetisk

I det første scenarioet brukes ordet «reddes» og i det andre ordet «dø». Kahneman og Tversky skiller mellom gevinst og tap, det at vi ikke vil ta risiko når det dreier seg om gevinst, f, eks. å redde noen. I slike situasjon velger vi alternativet med minst risiko, og det er alternativ A.

Når det dreier seg om tap, har vi en tendens til å ta risiko, og derfor vil de fleste velge alternativ D i et tapsscenario. Prospektteorien, og spesielt dette Asiasykdoms-dilemmaet, er kritisert for å være hypotetisk og ikke et dilemma folk flest forstår eller noen gang vil stå overfor.

Men nå er vi inne i en pandemi. Det at mange kan dø av et virus, er dessverre ikke et hypotetisk problem. På bakgrunn av dette valgte vi å ta med disse to scenarioene i undersøkelsen vi har gjennomført i samarbeid med Norstat.

  • Blant dem som fikk det første scenarioet (758 respondenter), valgte 65 prosent alternativ A og 35 prosent B.
  • I det andre scenarioet (479 respondenter) valgte 69 prosent alternativ D og 31 prosent C.

Dette er i samsvar med teorien som sier at vi påvirkes av ordene; å redde noen er positivt, at noen dør er meget negativt, og dette har betydning for viljen vår til å ta risiko i en tapssituasjon. Den som velger alternativ D, er innforstått med at alle kan komme til å dø.

Å velge eller tillate

Godtar vi at noen enkeltpersoner komme til dø for at langt flere ikke skal dø? Filosofen Philippa Foot ved Oxford University publiserte et annet berømt etisk dilemma, vognproblemet, i 1967.

Det dreier seg om et valg mellom å la en vogn hvor bremsene ikke virker, kjøre over og drepe fem personer, eller å foreta et valg, en manøver som fører til at én person blir drept.

Vi kan tenke på en vaksine som myndighetene bestemmer skal brukes. Situasjonen er en tapssituasjon: Fem reddes, men én person dør som konsekvens av at vaksinen tas. Alternativet er at vaksinen ikke benyttes.

En del filosofer og etikere argumenterer i slike tilfeller med utgangspunkt i det som kalles en ikke-konsekvensialistisk etikk: En avveining mellom aktiv handling eller å la noe skje uten at denne aktive handlingen gjennomføres.

I vognproblemet er den aktive handlingen å velge å styre vognen inn på et sidespor eller skyve en person foran vognen slik at den stanser. Alternativet er å la vognen fortsette uten å gripe inn. Mange etikere og filosofer vil si at det er bedre etiske argumenter for å tillate enn aktivt å gjøre noe som fører til at noen andre blir skadet eller dør.

Problemstillingen «doing or allowing» er også relevant for valget om en vaksine skal brukes. Sykdom og død i en pandemi er en tapssituasjon. Flertallet i vår undersøkelse valgte alternativ D. Dette fordi valget D er å tillate at noen dør. Alternativet C derimot er et aktivt valg fordi valget (les: vaksinen) gjør at noen andre sannsynligvis kommer til å dø.

Konkrete tall

For vaksinen som nå vurderes, vil helsemyndighetene og Legemiddelverket si noe mer enn at de har foretatt en overordnet kost-nytte-vurdering? Når de har innført restriksjoner og forskrifter under pandemien, har myndighetene bare unntaksvis redegjort for grunnlaget for beslutningene utover formuleringen «vi har foretatt en forholdsmessighetsvurdering.»

En etisk refleksjon bør være basert på noe mer enn en overordnet vurdering. Dette «noe mer» dreier seg om antall forventede dødsfall som kan knyttes til en vaksine, sammenlignet med et antall som sannsynligvis vil dø fordi de får covid-19.

Dette er et meget vanskelig dilemma. Men i et åpent samfunn er det ikke tilstrekkelig å oppgi «en overordnet eller samlet vurdering» som begrunnelse. Det er ikke tillitvekkende å holde skjult tallene som må inngå i de konkrete scenarioene for vaksineprogrammet for de neste ukene og månedene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Filosofi