Kronikk

Veiing av alle barn er viktig for å kunne hjelpe dem som trenger det

  • Linda Granlund
    Divisjonsdirektør for folkehelse, Helsedirektoratet
  • Pétur B. Júlíusson
    Professor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
  • Nanna Lien
    Professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo
Enkelthistorier om vonde opplevelser etter veiing må vi ta på alvor. Men dårlige opplevelser rundt veiing kan ikke håndteres gjennom å avvikle en viktig ordning, skriver kronikkforfatterne.

Noen foreldre vil på eget initiativ oppsøke hjelp til sine barn. Men dersom vi baserer hjelpen kun på dette, kan de sosiale helseforskjellene i Norge øke.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Enkelthistorier om negative erfaringer fra veiing i skolehelsetjenesten er vond lesing. Det samme er historier fra personer som ikke ble sett som barn, som ikke opplevde at noen tok tak i problemer de opplevde, knyttet til undervekt, overvekt eller andre forhold.

Når vi vurderer om det er riktig prioritering å veie skolebarn, må vi samtidig vurdere konsekvensene av å la være.

Hvert enkelt barn

Målet med regelmessige helseundersøkelser av barn er å få informasjon om barnets trivsel, vekst, helse og ernæringstilstand. Det er også et mål å avdekke sykdom som krever oppfølging eller henvisning. Helseundersøkelsene inkluderer målinger av høyde og vekt fra fødselen av og gjennom grunnskolen.

I hele Norden jobbes det systematisk for å fange opp utfordringer for den enkelte. Vekt og høyde måles ved helseundersøkelsene i skolen i Sverige, Finland og Danmark. I Danmark brukes samme modell som i Norge. I Finland gjennomfører man slike undersøkelser årlig.

Å oppdage overvekt uten å veie er vanskelig, enten man er helsesykepleier eller forelder

Nærmere én av fem unge i Norge har enten overvekt eller fedme. Tilstanden kan påvirke barns psykiske helse og trivsel, gi problemer med ben og ledd samt øke risikoen for tidlige tegn på hjerte- og karsykdommer og utvikling av type 2-diabetes. Forekomsten er sterkt assosiert med sosioøkonomiske forhold.

Å oppdage overvekt uten å veie er vanskelig, enten man er helsesykepleier eller forelder. Uten en befolkningstilnærming, hvor alle barn blir veid og målt, vil færre barn få tilbud om oppfølging.

Noen foreldre vil på eget initiativ oppsøke hjelp til sine barn. Men dersom vi baserer hjelpen kun på dette, kan de sosiale helseforskjellene i Norge øke.

God kommunikasjon er nøkkelen

En rekke rutiner og temaer kan oppleves som ubehagelige for barna i møte med skolehelsetjenesten. Eksempler på dette er spørsmål om vold, selvskading eller mobbing.

Allikevel er det viktig at skolehelsetjenesten gjør dette.

Helsesykepleiere er utdannet til å ta de vanskelige samtalene. God kommunikasjon og formidling er grunnleggende for å kunne gi nyttig helsehjelp. Derfor må praksis for veiing og måling være basert på skånsomme prosedyrer, hensynsfull kommunikasjon og individuell oppfølging av barna og deres familier.

Som regel blir veiing og formidling av resultatet gjort på en god måte. Stigma knyttet til overvekt og fedme, både i helsetjenestene og i samfunnet for øvrig, må bekjempes aktivt.

Veiing i seg selv forebygger ikke overvekt

I debatten rundt veiing av barn hevder enkelte at det mangler evidens for at praksisen forebygger overvekt. Slike enkeltveiinger forebygger selvsagt ikke overvekt. Men de gir et utgangspunkt for å kunne tilby oppfølging til dem som står i fare for å få helseproblemer som følge av over- eller undervekt.

Dette er samfunnets og de voksnes ansvar

La oss understreke at høyde- og vektdata alltid skal vurderes sammen med andre forhold hos barnet. Gjennom god og tilstrekkelig oppfølging av over- eller undervekt kan veiing bidra til å forebygge ytterligere vektavvik.

Det finnes gode eksempler på at målrettet oppfølging virker. I Ringerike kommune lyktes de med vektnormalisering hos 78 prosent av barna med etablert overvekt som ble fulgt opp i løpet av et ni måneder langt kurs. Hos dem som har fullført fem års oppfølging, har 68 prosent redusert sin overvekt/fedme.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten jobber helsefremmende og forebyggende og har en viktig rolle i å forebygge overvekt. Men først og fremst forebygges overvekt på helt andre arenaer – i hjemmet, butikkene, mediene og skolene. Dette er samfunnets og de voksnes ansvar.

Mange virkemidler er tilgjengelige. De bør tas i bruk i større grad:

  • Tilrettelegging for sunne måltider og fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO.
  • God opplæring i mat- og helsefaget i skolen.
  • Tiltak for aktiv skolevei og fysisk aktiv læring.
  • Mindre markedsføring av usunn mat og drikke.

Det finnes gode eksempler på lokalsamfunn som har jobbet godt og ser resultater. På seks år klarte en finsk kommune å halvere andelen femåringer med overvekt eller fedme. De klarte det ved at ulike sektorer jobbet sammen: helse, utdanning, arealplanlegging og fritidssektoren.

Hva med kunnskap om negative effekter?

Når det gjelder mulige negative effekter av veiing i skolen, viste kunnskapsoppsummeringer fra Folkehelseinstituttet i 2006, 2017 og 2019 at det var for lite forskning til å trekke sikre konklusjoner om dette. Det finnes fortsatt ikke systematiske kunnskapsoversikter på feltet.

En studie fra California undersøkte nylig to forhold rundt veiing i skolen:

  • Om rapportering av kroppsmasseindeks (KMI) til foreldre hadde større effekt på vektutviklingen blant elever med overvekt enn bare veiing.
  • Om elever som ble veid, rapporterte om flere negative vektrelaterte forhold enn de som ikke ble veid.

KMI-rapportering til foreldre hadde ingen effekt i denne gruppen. Resultatene knyttet til eventuelle negative virkninger var sprikende og ikke konsekvente over tid.

Blant dem som ble veid, ble det snakket mer om vekt. De var mindre fornøyde med vekten sin sammenlignet med dem som ikke ble veid. Men i veie-gruppen var det samtidig mindre bruk av usunne strategier for vektreduksjon (slanking, hoppe over måltider, veldig lavt matinntak).

Disse funnene er så sprikende at man ikke kan trekke noen konklusjoner om negative effekter, som for eksempel at veiing i skolen fører til forstyrret spiseadferd.

Forfatterne peker på at deres resultater er i samsvar med en studie fra Arkansas. Den fant ikke noen økt forekomst av forstyrret spiseadferd blant ungdommer som ble veid og fikk KMI-rapport med hjem.

En viktig ordning

Enkelthistorier om vonde opplevelser etter veiing må vi ta på alvor. Ingen barn skal oppleve at vekt står sentralt i samtaler om helsen deres. Barn skal aldri måtte føle skam knyttet til vekt.

Men dårlige opplevelser rundt veiing kan ikke håndteres gjennom å avvikle en viktig ordning. De må forebygges gjennom gode retningslinjer og opplæring, dialog og kommunikasjon samt en grunnleggende forståelse av og interesse for hvert enkelt barns unike utfordringer og behov.


Les også

  1. Mette Dybwad Torstensen mener hun fikk anoreksi etter å ha blitt veid på skolen. Nå overrasker ny studie om unge og vekt.

  2. Debattinnlegg: Veiing av barn – er det etisk forsvarlig?

  3. Hedvig (14): Hvorfor er det skolen som skal lære oss å telle kalorier?

  4. Finn Skårderud: Det er ikke ett fett

Les mer om

  1. Skolehelsetjenesten
  2. Overvekt
  3. Barn