Trekk i nødbremsen for nytt regjeringskvartal! Folks sikkerhet er i fare.
Det finnes flere argumenter for å vurdere å trekke i nødbremsen enn de arkitektfaglige og økonomiske.
Det pågår en livlig debatt rundt byggingen av det nye regjeringskvartalet. Arkitekter har tatt til orde for at regjeringskvartalet «kan komme til å være utdatert før første spadetak» (NRK Ytring). Gaute Brochmann skrev i Morgenbladet at man bør vurdere å trekke i nødbremsen fordi det ikke er for sent å unngå at vi bruker «40 milliarder på verdens kjipeste regjeringsbygg».
Det finnes imidlertid flere argumenter for å vurdere å trekke i nødbremsen enn de arkitektfaglige og økonomiske. Som sikkerhetsforskere har vi deltatt både i kvalitetssikringen (KS1) av nytt regjeringskvartal og i et forskningsprosjekt om konsekvenser av sikringen i Regjeringskvartalet.
Det finnes flere sikkerhetsfaglige argumenter som bør vurderes før man legger ned grunnsteinen i dette nye prosjektet.
Samlokalisering som utgangspunkt
Bombeangrepet 22. juli 2011 førte til så omfattende skader på Regjeringskvartalet at deler av bygningsmassen ble vurdert som uegnet som arbeidssted. Regjeringen Stoltenberg II besluttet i januar 2012 at Regjeringskvartalet skulle gjenoppbygges.
Grunnlaget for den første utredningen om Regjeringskvartalet var at spredning av departementene vanskeliggjorde samhandling og gjennomføring av møter, noe som gikk utover effektivitet.
Det er nærliggende å tenke at Regjeringskvartalet kan være et attraktivt terrormål
På bakgrunn av denne situasjonsbeskrivelsen besluttet regjeringen at departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, skulle samles.
Denne politiske avgjørelsen satte premisset for planlegging og kvalitetssikring av nytt regjeringskvartal. Det virket den gang rimelig for mange. Hensynet til sikkerhet har helt siden 2012 vært et tungtveiende og nærmest uangripelig argument for det konseptet som ble valgt.
Samlokalisering av departementene ble debattert i årene etter beslutningen om å bygge nytt regjeringskvartal. Likevel har tiden som er gått etter 22. juli 2011, gjort at samlokaliseringen fremstår som mindre meningsfull nå enn da disse beslutningene ble fattet.
Sikkerhetstiltakene truer personvernet
Fra et sikkerhetsfaglig ståsted kan det stilles spørsmål ved om samling av departementene i en sentral del av Oslo var en riktig avgjørelse. Det er nærliggende å tenke at Regjeringskvartalet kan være et attraktivt terrormål.
Innenfor sikkerhetssonen er det ca. 340 private virksomheter med ca. 5500 ansatte
Resultatet er at man planlegger et massivt sikkerhetsregime i og rundt det nye Regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum.
Perimetersikkerhetssonen (området med fysisk sikring) vil bestå av ulike typer tiltak, slik som pullerter på tvers av gateløp, bemannede og ubemannede adgangspunkter og -kontrollposter og kameraovervåking. Dessuten andre teknologiske virkemidler, som skiltgjenkjenning og kontroll av uautoriserte kjøretøyer ved et eksternt kontrollsenter.
Selv om sikkerhetstiltakene er ment å beskytte regjeringsfunksjoner, vil perimeteret også ha konsekvenser for andre enn de statlige virksomhetene som holder til i regjeringskvartalet.
Innenfor sikkerhetssonen er det ca. 340 private virksomheter med ca. 5500 ansatte. Sikkerhetstiltakene vil derfor påvirke langt flere enn dem som jobber i Regjeringskvartalet, men også mange bedrifters daglige drift, samt enkeltindividers rettssikkerhet og personvern.
Det har ikke vært tilstrekkelig debattert at man velger å legge Youngstorget under dette sikkerhetsregimet. Det kan også stilles spørsmål ved om sikkerheten er ivaretatt for de berørte virksomheter, samt for befolkningen som vil samles på plasser og torg rett utenfor sikkerhetssonen.
Slik påvirkes Oslo sentrum av det nye Regjeringskvartalet
Sikkerhetskrav øker kostnadene
Samlokaliseringen i Regjeringskvartalet og det påfølgende sikkerhetsopplegget vil bli kostbart. Kostnadsoverslagene for nytt regjeringskvartal har steget fra 16,3 milliarder kroner i 2014 til opp mot 36,5 milliarder i 2020, ifølge kvalitetssikring av valgt prosjektalternativ (KS2) datert 6. juli 2020.
Mellom 40 og 60 prosent av kostnadsøkningene tilskrives sikkerhetskrav i prosjektet.
Ingen er uenig i at sikkerhet er viktig, og det finnes gode grunner til ikke å offentliggjøre detaljer i et planlagt sikkerhetsopplegg. Men dette gjør også at kritikk mot både konsept og kostnader er lett å avvise. Det legger i tillegg lokk på en nødvendig offentlig debatt.
Gitt de store konsekvensene av sikkerhetstiltakene og de store kostnadene knyttet til sikkerheten, er det grunn til å stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig med et samlet regjeringskvartal midt i Oslo sentrum.
Den pågående koronakrisen har endret våre arbeidsvaner og vist at man kan kommunisere uten å sitte på samme arbeidsplass.
Det er derfor grunn til å anta at samlokalisering for å ha et godt samarbeid mellom departementer ikke er et like tungtveiende argument nå når departementsansatte er blitt vant med å sitte på hjemmekontor og samarbeide digitalt.
Den høye andelen av åpne kontorlandskap som ligger til grunn for planleggingen av nytt regjeringskvartal, er kanskje heller ikke en hensiktsmessig måte å tenke på etter koronakrisen.
Departementene er allerede spredt utover Oslo, og det er brukt store summer på midlertidige sikkerhetstiltak. Det er derfor rimelig å anta at departementene er forsvarlig sikret etter sikkerhetsloven.
Er premissene riktige ti år etter 22. juli?
I stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal hevdes det at det skal være en mest mulig åpen prosess rundt byggingen. Dette betyr blant annet at regjeringskvartalet skal gjennom et kvalitetssikringssystem.
Formålet med å ha et kvalitetssikringssystem er nettopp at man skal vurdere om det er hensiktsmessig å starte et slikt megaprosjekt.
I løpet av tiåret som er gått siden terrorangrepet 22. juli, er det flere premisser bak beslutningene om nytt regjeringskvartal som har endret seg. Det er derfor grunn til å spørre seg om det ikke ville være bedre ut fra et sikkerhetsfaglig perspektiv å spre risikoen, ved ikke å samle alle departementene i ett område.
Dette gjelder spesielt når man innfører et sikkerhetsregime som vil få store konsekvenser for dem som arbeider og befinner seg i og rundt Regjeringskvartalet.
Eventuelt burde man vurdere å flytte deler eller hele Regjeringskvartalet til en annen lokasjon, der ikke befolkningen i et travelt byrom blir berørt av sikkerhetstiltak som griper inn i rettssikkerhet og personvern.
Derfor er det grunn til å trekke i nødbremsen og sjekke at det ikke er lagt feil premisser til grunn for beslutningene om å bygge et nytt regjeringskvartal!
