Kronikk

Spørsmålet «Hvor kommer du fra?» kan oppleves upassende. Hvorfor det?

  • Ronald Mayora Synnes
    Ronald Mayora Synnes
    Postdoktor, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder

Nasrin Khusrawi (til venstre) og Selda Ekiz i NRK-serien Norsk-ish. Foto: NRK

Vil du starte en fin samtale, anbefaler jeg heller å snakke om det folk er interessert i.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvor kommer du fra?» Dette spørsmålet skapte stor irritasjon hos karakteren Fariba (Nasrin Khusrawi) i NRK-serien Norsk-ish. Dette er et enkelt spørsmål som for mange av oss funger som innledning til en hyggelig samtale.

Men for mange ungdom og unge voksne i Norge kan det oppleves noe annerledes. Særlig gjelder det for ungdommene som omtales i det daglige som annengenerasjons innvandrere, etterkommere, norskfødte, innvandrerungdom, ungdom med innvandrerbakgrunn, ikke-etnisk norsk ungdom, ikke-vestlig ungdom og minoritetsungdom, for å nevne noen. Slik som Fariba.

For mange av disse ungdommene fremstår spørsmålet mer som påpekning fra majoriteten om at de ikke er helt norske. Men hvorfor det?

Hvordan forstå norskhet?

Ifølge den norske sosiologen Anders Vassenden (2012) finnes minst fire måter å forstå norskhet på blant majoritetsbefolkningen i Norge. Disse kaller han statsborgerlig norskhet, norskhet som hvithet, etnisk norskhet og kulturell norskhet.

Ronald Mayora Synnes, postdoktor, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Disse forståelsene overlapper hverandre og kan brukes i opposisjon til hverandre i noen tilfeller. Når man snakker om «det norske», er i de fleste tilfeller alle disse forståelsene til stede.

Statsborger = norsk?

Statsborgerlig norskhet er en formell form for norskhet. I politisk og juridisk forstand kan denne norskheten forstås som en status man får av staten Norge gjennom statsborgerskap. Denne forstås som en rent juridisk nasjonalitet. Den er en form for norskhet som er juridisk anerkjent, men som ikke har så stor sosial og kulturell legitimitet.

Mange påpeker overfor minoriteter at selv om man er norsk på papiret, er man ikke norsk om man ikke følger norsk sedvane og skikker. Eller rett og slett fordi man er muslim, med alt det kan innebære i noen miljøer.

Taco og brunost

Kulturell norskhet knyttes til konkrete praksiser som mat, tenkemåter, talemåter, omgangsformer, tradisjoner og norsk språk. Jeg er norsk fordi jeg har norsk som morsmål, deltar i dugnad, liker brunost eller er opptatt av likestilling. For mange er norskhet knyttet til religion og livssyn. Det å være protestantisk kristen, eller ikke å ha en religiøs tilhørighet, knyttes ofte til norskhet.

Den kulturelle norskheten avhenger av klassetilhørighet og kontekst. For noen er norsk kultur å drikke øl og spise pølse, slik Sylvi Listhaug hadde sagt det. Men for andre i middelklassen handler det om mer sofistikerte matretter. For de nye generasjonene er det taco og pizza som råder.

Ravdeep Singh Bajwa spiller «Amrit» i serien Norsk-ish. Foto: NRK

Ut fra den kulturelle norskhetsforståelsen er man tilsynelatende i stand til å «bli norskere» ved å gjøre konkrete kulturelle aktiviteter. Ja, du kan gjøre deg til norsk! Jeg fant en slik tankegang blant kristne og muslimske ungdommer med minoritetsbakgrunn i Oslo. Den kulturelle kompetansen ga dem muligheten til å kalle seg selv norsk.

Problemet ligger i at på tross av at de behersker hele den «norske kulturelle verktøykassen», er det mange som ikke blir akseptert. Dette gjelder særlig muslimske ungdommer. Det kan også være slitsomt og krevende å måtte prestere for å kunne kalle seg norsk. Spiller du på Liverpool eller har en doktorgrad og heter Mohammed, omtales du som nordmann. Men har du det samme navnet og gjør noe dumt og kriminelt, så er det din families etniske bakgrunn som gjelder.

Hvit og blåøyd

Hvithet og alt som har med «rase» å gjøre, har vært kontroversielt i Norge og mange andre europeiske land. Men det er ingen tvil om at det fortsatt er noen som mener at det å være hvit og blåøyd er et kjennetegn for norskhet. Forståelsesmåten eksisterer mer eller mindre automatisk også blant mange som ikke mener dette når de tenker seg om.

For eksempel sa en leder i norsk politi til meg under et møte at «det er ikke unaturlig i et land hvor de fleste er hvite at man stopper dem som ikke er det». Likevel snakkes det sjelden om hvithet, fordi ideer om rase ikke er legitimt i offentligheten.

I noen tilfeller snakker folk direkte om farge, men i de fleste brukes noen mer subtile terminologier, som «etnisk norsk», ikke-vestlig og flere andre uttrykk for å dekke over den klare henvisningen til utseendet. Selv noen nye nynazistiske grupper velger å pakke inn begrepet «hvit rase» og bruker i stedet ordet «etnisk norsk».

Hva er etnisk norsk?

Etnisk norskhet viser til en gruppeidentitet som er knyttet til en forestilling om en felles kulturell arv og slektskap. Her dominerer ideer om felles gener, bånd og opphav, historie, delte kulturelle tradisjoner og skikker.

Dette sees på som etniske grenser fordi mye av det man hevder å ha felles, de ytre kulturelle kjennetegnene, kan være viktige som markører. Men de samstemmer i mange tilfeller ikke helt med identiteten. Et eksempel er når læreren på ungdomsskolen insisterer på at Zasha på syv år har sin opprinnelse i Eritrea, selv om Zasha er født og oppvokst i Norge og aldri har besøk landet til faren sin.

Etnisk norskhet kommer frem i ulike former. For eksempel mener mange, som Lars Thorsen i Sian, at etnisk norskhet handler om «hvor langt bak i arverekken du har genene». Dette er en form for avstammingsideologi som er tett knyttet til biologi.

Upassende og rasistisk

Så tilbake til spørsmålet: «Hvor kommer du fra?» Spørsmålet i seg selv er ikke problematisk. De fleste norske ungdommer og unge voksne med minoritetsbakgrunn har et positivt forhold til sine foreldres opprinnelsesland. Det er bakteppet, og de mer subtile ekskluderingsmekanismen som mange opplever, som gjør at spørsmålet fremstår som upassende og rasistisk.

Vil du starte en fin samtale, anbefaler jeg å snakke om det folk er interessert i. Bakgrunnsinformasjonen kommer nok sikkert i løpet av samtalen.

Les også

  1. «Amrit» fra Norsk-ish følte seg helt norsk, helt til han begynte som skuespiller

  2. TV-anmeldelse: Selda Ekiz’ får sitt gjennombrudd som skuespiller i «Norsk-ish» | Anmeldt av Asbjørn Slettemark

  3. Språk: Føler du deg ok-ish?

  4. Sanyu Nsubuga: Er det riktig å gjøre etnisitet til hovedfokus i reportasjer om drap?


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Identitetsfølelse
  2. Rasisme
  3. Språk
  4. Integrering
  5. Biologi
  6. Likestilling
  7. NRK