Kronikk

Selvbestemt abort?

  • Anne Eskild
    professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Kanskje ville flere kvinner hatt mulighet til å få et ikke planlagt barn hvis alle hadde like rettigheter til foreldrepenger, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stein Bjørge

Lønnsarbeid ser ut til å ha blitt en forutsetning for å bli mor. Da må vi regne med høye aborttall, skriver Anne Eskild.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden loven om selvbestemt abort ble innført i 1979 er det blitt utført mer enn en halv million aborter i Norge. Det tilsvarer 15.000-16.000 aborter i året. Hver abort har sin historie.

Til tross for mange år med selvbestemt abort vet vi forbløffende lite om hvordan loven virker. Hvem tar abort og hvorfor?

Anne Eskild. Foto: Knut G. Bjerva

Litt vet vi: I dag uføres omtrent 60 prosent av alle aborter hos kvinner som er 25 år eller eldre. Mange aborter, kanskje 30-50 prosent, utføres hos kvinner som har tatt abort før. Innvandrere tar abort oftere enn norskfødte kvinner. Antakelig er kvinner som tar abort mer fruktbare enn gjennomsnittet. Mange har brukt prevensjon, men er likevel blitt gravide. Dette gjelder for 35-40 prosent av alle som søker om abort, og andelen er litt høyere for yngre kvinner.

Sammenheng med fødselstall

Aborttall må sees i sammenheng med fødselstall. For førti år siden var førti prosent av fødslene blant 20-24 årige kvinner, og fire-fem barn i en famille var ikke uvanlig.

I dag er barnefødsler blant norske kvinner under 25 år nesten blitt en sjeldenhet. Antall aborter i denne aldersgruppa er imidlertid tilnærmet stabilt. Lite tyder derfor på at abort har vært et virkemiddel for å utsette fødslene fra i 20-årene til i 30-årene.

Økt bruk av prevensjon er antakelig forklaringen på nedgangen i antall fødsler blant unge kvinner. Men prevensjonen virker ikke alltid, og mange unge kvinner som søker abort, har brukt prevensjon.

Kanskje man må spørre hvorfor ikke unge kvinner vil ha barn, og hvorfor ikke flere kvinner vil ha mange barn?

Også barnerike familier er blitt en sjeldenhet. Bare 2 prosent av alle kvinner får fem barn eller mer. Blant kvinnene som tar abort, har rundt 30 prosent to eller flere barn. Blant dem som søker abort for andre eller tredje gang, er det enda flere som har to eller flere barn. Mange kvinner ønsker seg ikke, eller har ikke mulighet til å ha mer enn to barn.

Å forebygge aborter handler ikke bare om å forebygge svangerskap, men å gjøre det mulig å ta imot et barn som ikke er planlagt. I dag er standardfamilien to barn, og de skal bli født når kvinnen er mellom 30 og 35 år.

Livet skal planlegges i dag. Men biologi kan ikke uten videre planlegges. Mange kvinner blir gravide uten å planlegge det. De er ofte unge og fruktbare, eller de har barn fra før. Mange kvinner blir ikke gravide, selv når de planlegger. De er ofte eldre. Av 6500 prøverørsforsøk pr. år i Norge, er nesten halvparten hos kvinner som er mer enn 35 år.

Når abortforebyggende strategier ikke ser ut til å virke, må man kanskje tenke nytt. Kanskje man må spørre hvorfor ikke unge kvinner vil ha barn, og hvorfor ikke flere kvinner vil ha mange barn? Har man svar på dette, kan man kanskje forebygge aborter. Det finnes nok ikke et enkelt svar.

Høyest støtte til dem som tjener mest

Men foreldrepengeordningen er ikke tilpasset biologien. Økonomiske rettigheter som mor er knyttet til hennes lønnsarbeid. Desto mer du tjener, desto mer penger får du utbetalt av staten når du får barn.

Hva ville skje hvis alle hadde like rettigheter til foreldrepenger? Kanskje ville flere kvinner hatt mulighet til å få et ikke planlagt barn

En høytlønnet 40-50 åring i staten kan få over en halv million kroner i foreldrepenger, mens en 20-åring på jakt etter jobb får engangsstøtte på rundt 40.000 kroner. Det er naivt å tro at en slik ordning ikke påvirker når en kvinne velger å få barn og hvem som velger å få barn.

Blant kvinner som får barn, har 90 prosent rett til foreldrepenger. Det gjelder for rundt 50 prosent av kvinnene som tar abort. Det gis høyest økonomisk støtte ved fødsel til kvinner som tjener mest.

Over halvparten av kvinnene som tar abort, har barn. Omtrent 30 prosent har to eller flere barn. Full opptjening av foreldrepenger forutsetter 100 prosent arbeid. Det er ikke lett å ha mange barn med 100 prosent lønnsarbeid samtidig. Ikke alle har råd til eller ønske om hushjelp. Det er mulig at krav og forventninger om lønnsarbeid, bidrar til at få kvinner får mange barn.

Hva ville skje hvis alle hadde like rettigheter til foreldrepenger? Kanskje ville flere kvinner hatt mulighet til å få et ikke planlagt barn. Da ville det også blitt færre aborter.

Men i Norge er det politisk viktig at kvinner er i lønnsarbeid. Lønnsarbeid ser ut til å ha blitt en forutsetning for å bli mor. Da må vi regne med høye abortrater blant kvinner som ikke har rett til foreldrepenger og blant kvinner som ikke vil kombinere mange barn med lønnsarbeid.

  1. Les også

    Den ensomme byrden

  2. Les også

    - Abort er dypt personlig og etisk komplisert. Det gjør det vanskelig å diskutere i det offentlige rom

  3. Les også

    Ordførere ønsker at Stortinget skal avgjøre om reservasjonsrett

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hjemmearbeid stigmatiseres. Mors rettigheter er borte. Hvem vil påta seg å føde barn?

  2. DEBATT

    Abort er ikke et gode. Abortloven er ikke noe å feire

  3. MENINGER

    Det er urealistisk å tro at vi kan unngå alle aborter

  4. NORGE

    Fødselstallene faller i hele landet. Det er en hodepine for sykehusene.

  5. NORGE

    SSB: Rekordlav fruktbarhet i Norge

  6. A-MAGASINET

    Han ble far mot sin vilje