Kronikk

Aktor i barneombudsklær? | Hans Fredrik Marthinussen

Barneombudets syn på rusreformen bryter med FNs Barnekonvensjon.

Vi trenger et ombud, ikke et barnepoliti, skriver Hans Fredrik Marthinussen. På bildet: Barneombud Inga Bejer Engh. Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Hans Fredrik Marthinussen
    Professor i rettsvitenskap og styreleder, Norges Narkotikapolitiforbund

Det pågår en intens kamp om rusreformen i mediene. Motstanderne av en reform bruker den klassiske «tenk på barna», noe vi blant annet ser i avholdsorganisasjonenes prosjekt Foreldreoppropet, der man ikke trenger å være forelder eller en organisasjon rettet mot barn for å delta. Det handler om å skremme folk på den mest effektive måten: Å fortelle dem at barna deres er i fare.

Uten kritiske røster

9. juni samlet NRK motstandere av rusreformen til å snakke, uten kritiske røster. Det kan synes å være forutsetningen for å få en del av disse til å delta, og det fremstår som en vanlig journalistisk brist i NRKs arbeid. Det mest oppsiktsvekkende var likevel ikke at Politidirektøren og en professor fra SERAF ikke fikk kritiske spørsmål om motforestillingene til for eksempel Riksadvokaten og Helsedirektoratet, som tydelig støtter reform, men at Barneombudet uttrykte tydelig bekymring for konsekvensene av en avkriminalisering.

Barneombudet presiserer i sin høringsuttalelse til rusreformen at «avkriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk kan ha flere positive konsekvenser, også for ungdom. Muligheten for dialog med og hjelp til både ungdom og foreldre uten frykt for strafferettslige reaksjoner kan ha store fordeler.»

I høringssvaret fokuseres deretter, i likhet med Barneombudets opptreden på NRK, kun på ombudets «bekymringer». Det minner om uttrykket «jeg er ikke rasist, men».

Fra debatt om rusreformen på NRK TV 9. juni.

Liten grunn til frykt

Barneombudet bekymrer seg for at vi ikke vet nok om konsekvensene av avkriminalisering, til tross for at Rusreformutvalget grundig går gjennom den forskningen som eksisterer. Utvalget konkluderer med at det er liten grunn til å frykte økt bruk eller andre skader.

Den kunnskapen Barneombudet etterlyser, krever at noen land går foran og slutter å straffe. Uansett er vi smertelig klar over de negative konsekvensene av å straffe barn. Illustrerende er historien Otto Stormyr fortalte på NRK Ukeslutt, om da han som 16-åring opplevde at politi ankom med blålys, ransaket ham utenfor den lokale butikken, satte på håndjern og tok ham med i politibilen for halvannet gram hasj han hadde i lommen.

Stormyr forteller at han levde i et hjem med omsorgssvikt, nylig hadde begynt på ny skole etter mange år med mobbing og strevde med relasjoner.

Han forteller at han ble satt på glattcelle og hentet av sin rasende far som slo ham for første gang den dagen. Han opplevde at klassekamerater ikke fikk lov til å være med ham.

De eneste som sto igjen, var de som syntes han var spennende fordi han var kriminell. Det er ingen overraskelse at han senere følte hasjen ga ham en identitet, og at han fikk rusproblemer.

Les også

Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?

Lokkende effekt

At forbud har en lokkende effekt på utsatt ungdom, er kjent i forskningen som forbuden frukt-effekten og kan bidra til å forklare at da Tsjekkia gikk motsatt vei av oss og begynte å straffe hasjbruk, gikk bruken blant unge i været. I land som går lenger enn oss og legaliserer hasj, ser vi at ungdomsbruken ligger stabilt eller synker.

Straff leder de mest sårbare ungdommene ut i større rusproblemer enn de hadde i utgangspunktet. Straffen skaper avstand til samfunnet og hjelpeapparatet og gir vesentlig større risiko for en senere kriminell karriere.

Men mens Norges Institusjon for Menneskerettigheter fremhever at komiteen som følger opp FNs Barnekonvensjon, har bedt Norge «sikre at barn som bruker narkotika blir behandlet som ofre, ikke som kriminelle», velger Barneombudet å fronte uspesifikk bekymring for avkriminalisering.

Inngrep i privatlivet

Mest konkret er ombudets bekymring for ruskontraktene, som Rusreformutvalget beskriver som så alvorlige inngrep i den personlige sfære at de er uforholdsmessige i lys av lovbruddet.

Utvalget peker bl.a. på at urinprøver avgis under tilsyn, og at dette er «et betydelig inngrep i privatlivet og vil kunne oppleves som særdeles krenkende».

Det er grunn til å være spesielt bekymret for ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep, en gruppe som er særlig utsatt med tanke på rus. At tiltaket allerede i dag er ulovlig og i strid med menneskerettighetene, synes ikke å bekymre ombudet på barnas vegne.

Det gjør vel heller ikke inntrykk at Helsedirektoratet skriver at ruskontraktene ikke har dokumentert effekt, og at KoRus Østs evaluering av ruskontraktene var at det var «opplagt at ungdommer med etablerte rusproblemer ikke bør få tilbud om ruskontrakt». Ruskontraktene fungerte spesielt dårlig for minoritetsguttene i øst, der fokuset var straff og kontroll.

Les også

Vil bruken av narkotika øke som følge av rusreformen? | Willy Pedersen og Ole Røgeberg

Feil barneombud?

Barneombudet ønsket ikke å stille til debatt om sine synspunkter, hverken mot meg i Dagsnytt Atten eller Otto Stormyr i Ukeslutt. Det er en besynderlig måte å håndtere kritikk på, om enn den stadig vanligere. Man unndrar seg debatt og håper saken skal forsvinne.

Som ombud er en slik tilnærming spesielt kritikkverdig, ikke minst når ombudets syn bryter med FNs Barnekonvensjon. Den store feilen synes å være å ha ansatt et barneombud som ikke kunne vise til noe engasjement for barn og unge, men som primært er kjent for å ha vært aktor i Breivik-saken.

Vi trenger et ombud, ikke et barnepoliti.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Narkotika
  2. Barneombudet
  3. FNs barnekonvensjon
  4. Barn
  5. Hasj

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Barneombudet er ikke mot rusreformen. Men den må tilpasses barn og unge.

  2. KRONIKK

    Er cannabis mindre farlig enn alkohol?

  3. NORGE

    Prisen på hasj har skutt i været: Flere ungdommer ber om hjelp

  4. NORGE

    Arbeidsleir og låste institusjoner: Dette vil politikerne gjøre for å stoppe unge kriminelle

  5. KRONIKK

    Frp inspireres av danske «gettolover» – helt uten å sette spørsmålstegn

  6. KOMMENTAR

    I Danmark skulle kriminelle barn straffes ved å vaske brannbiler og fjerne graffiti. Det gikk ikke som planlagt.