Kronikk

Testkapasiteten kan bryte sammen. Spyttprøver løser ikke utfordringene.

  • Mette Lundstrøm Dahl
  • Gro Gundersen
  • Lene Henriksen Holm
  • Rita von der Fehr

Helsemyndighetene har gitt løfter på vegne av laboratoriene som det kan bli vanskelig å overholde, mener kronikkforfatterne. Avbildet er fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr med en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus tidligere i år. Heiko Junge / NTB scanpix

Ytterligere økning av prøveantallet er urealistisk. Innføring av spyttprøver vil gjøre situasjonen mer kritisk.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Allerede tidlig i pandemien registrerte Nito Bioingeniørfaglig institutt (Nito BFI) at helseministeren og Helsedirektoratet ga løfter på vegne av norske medisinske laboratorier som kunne bli vanskelig å holde.

I mai varslet derfor Nito om utfordringene som ville komme med åpne testkriterier og eksplosiv økning av prøveantallet. Nito ba Helseministeren om et møte for å diskutere saken, men ble avvist. I august har antall testede personer i Norge økt fra 27.000 i uke 31 til 75.000 i uke 34 – og signalene fra laboratoriene lar ikke vente på seg.

For analysekapasiteten kan bryte sammen.

Kritisk mangel på nødvendig utstyr

I Bergens Tidende 29. august kunne vi lese at avdelingssjef Elling Ulvestad fra Haukeland universitetssykehus slår alarm. Han påpeker at arbeidspresset for personalet er uholdbart, og at mangel på utstyr kan føre til bråstopp i testingen.

Ulvestad og avdelingsoverlege Iren Löhr ved Stavanger universitetssjukehus uttrykker bekymring knyttet til at laboratoriene tappes for utstyr og personale som brukes i testing, og at dette også kan påvirke annen kritisk diagnostikk ved laboratoriene.

Dersom kriteriene for testing ikke strammes inn, vil det derfor trolig gå ut over andre pasientgrupper.

Fra venstre: Mette Lundstrøm Dahl, Gro Gundersen, Lene Henriksen Holm og Rita von der Fehr. Forfatterne er bioingeniører og henholdsvis kvalitetsleder, spesialbioingeniør og seksjonsleder fra laboratorier som utfører koronatester. Privat

En kartlegging utført av Nito i mai viste at mange laboratorier bruker samme leverandører til analysering av koronaprøvene, og dette nå skaper kritisk mangel på nødvendige stoffer (reagenser) og forbruksutstyr. Nito håper helsemyndighetene vil lytte til laboratoriene og stramme inn testkriteriene slik at analysekapasiteten ikke bryter sammen.

Sliter med å skaffe nok personell

Men kapasiteten handler om mer enn hvor mange prøver et instrument håndterer.

Når man ikke kjenner innsiden av et laboratorium, er det lett å tenke seg at hele prosessen er automatisert. Prøvene skal imidlertid pakkes opp, registreres, prepareres og analyseres, og resultatet skal fortolkes og formidles.

Dette krever ressurser, og analysene utføres i dag av bioingeniører og andre teknologer med spesialkompetanse. Laboratoriene har omdisponert personale og ansatt flere for å kunne drive døgnkontinuerlig drift. Tilgangen på bioingeniører er begrenset, og det er ressurskrevende å lære opp nye.

I dag er det derfor kritisk mangel på personell ved flere laboratorier.

Les også

Norge tester seg som aldri før i jakten på viruset. Nå advarer fagfolk om sprengt kapasitet.

Spyttprøver – et luftslott?

Helsedirektoratet ser ut til å legge sin lit til at spyttprøver vil gjøre koronatestingen enklere.

I Folkets spørretime i midten av august uttalte Frode Forland, fagdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet, at det er viktig å se på alle ledd i testkjeden, og at spyttprøver kan løse flaskehalsen med prøvetaking i kommunene.

Her ser Forland ut til å glemme at spyttprøver isolert sett bare løser ett problem i kjeden, nemlig prøvetakingen. Men det utfordrer analysekapasiteten ved laboratoriene ytterligere.

Overlege Øyvind Kommedal ved Haukeland universitetssykehus uttaler til Bergens Tidende 28. august at Folkehelseinstituttet og direktoratet er på kollisjonskurs med fagmiljøet ved norske laboratorier når det gjelder spyttprøver.

For oppspytt fra luftveiene er ikke noe nytt. Oppspytt brukes ikke rutinemessig i påvisning av luftveisinfeksjoner, men anvendes fra tid til annen avhengig av problemstilling.

Lite anvendelig i storskalatesting

Slim og bobler gjør materialet lite anvendelig i storskalatesting fordi det skaper mye «plunder og heft» i instrumentene. Bobler forstyrrer væskesensorer, og slim gjør materialet vanskelig å suge opp. Ikke sjelden må slike prøver behandles manuelt, noe som forsinker analyseprosessen.

Det er en mangel på innsikt når det gjelder implementering av nye metoder.

I Helsedirektoratets pilotstudie av spyttprøver omtales funnene som svært positive, til tross for at studien bare inkluderte 11 positive prøver. Sammenlignet med dype neseprøver finner de dessuten lavere mengde virus. Spyttprøvene vil dermed gi høyere risiko for falskt negativt resultat hos en person som skiller ut lave virusmengder.

Det kan se ut som Helsedirektoratet tror at laboratoriene slipper å gjøre egne vurderinger av spyttmetoden fordi direktoratet har gjort det for dem. Det er en edel tanke, men hvert enkelt laboratorium må vurdere og kvalitetssikre alle nye metoder med det medisinske utstyret de har anskaffet.

Bare å spytte i et glass?

Spyttprøven vil kunne gi kvalitetsmessig akseptable resultater i ett analyseinstrument, men fungere dårligere i et annet.

Hvordan en person «fremstiller» spyttprøven vil kunne påvirke prøveresultatet, og av spyttstudier ser vi at dette gjøres på mange ulike måter.

I Helsedirektoratets første pilot var det dessuten ikke tilstrekkelig spytt i 25 prosent av prøvebeholderne. Så selv om det kan virke enkelt å spytte i en kopp, krever det korrekt utførelse for å gi et prøvesvar man kan stole på.

Tilgrisede prøvebeholdere fra personer med koronavirus vil også utgjøre en fare for alle som håndterer prøvene. Beholdere med betydelige virusmengder på utsiden vil dessuten kunne kontaminere utstyret som brukes til analysering, og dermed gi falskt positive prøvesvar.

Urealistisk med oppskalering

Laboratoriene tester nå omtrent 1,5 prosent av innbyggerne. Kapasiteten balanseres hårfint fra dag til dag når det gjelder ressurser, utstyr og kompetanse.

Til tross for at det er gitt flere lokale varsler om dette, og at Nito BFI formidlet dette til helseministeren allerede i mai, fortsetter norske helsemyndigheter arbeidet med å oppskalere testkapasiteten til 5 prosent.

Ytterligere økning av prøveantallet er urealistisk, og innføring av spyttprøver vil gjøre situasjonen mer kritisk.

Kronikken er skrevet på vegne av Nito Bioingeniørfaglig institutts fagstyre og rådgivende utvalg innen mikrobiologi og forskning.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Plutselig er det smitteutbrudd der viruset nærmest var borte. Dette kan vi lære av utbruddene.

  2. Les også

    Seks medarbeidere ved NTNU: Omfattende og rettet testing for covid-19 er en billig, lite inngripende og effektiv intervensjonsstrategi

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Nito
  4. Smittevern
  5. Medisinsk utstyr

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene

  3. VERDEN

    Madrid blir delvis koronastengt

  4. NORGE

    Da smitten eksploderte, skjerpet Bergen kraftig inn. Nå kan de samme reglene bli aktuelle i Oslo.

  5. DEBATT

    Nå begynner kulturlivet å trøtne på urimelige smittevernstiltak

  6. NORGE

    Byrådet vurderer strengere tiltak. Derfor øker smitten i Oslo.