Kronikk

Nordmenn er verdens mest betalingsvillige digitale nyhetsbrukere | Moe og Bjørgan

En ny internasjonal undersøkelse viser suksessen til norske avisers betalingsstrategi, men fortsatt er det bare én av tre som betaler for å lese nyheter på nett.

Over halvparten av oss bruker sosiale medier til nyheter, og 70 prosent får nyheter gjennom smarttelefonen. Wilma Nora D. Nygaard / NTB scanpix

  • Hallvard Moe
    Medieforsker, Universitetet i Bergen
  • Janne Bjørgan
    Medieforsker, Universitetet i Bergen

I dag lanseres Reuters Institute Digital News Report, en omfattende sammenlignende studie av nyhetsbruk basert på spørreundersøkelser i 38 land, deriblant Norge. Med finansiering fra Fritt Ord er det fjerde gang studien blir gjennomført.

Muligheten til å sammenligne norsk nyhetsbruk med andre land og se utviklingen over tid gir verdifull innsikt for oss som studerer medier, men også for mediene selv.

Hallvard Moe, medieforsker, Universitetet i Bergen

Janne Bjørgan, medieforsker, Universitetet i Bergen Sesilie Bjørdal

Nyheter på smarttelefonen

Undersøkelsen får klart frem omveltningene bransjen opplever: Nettsider og nyhetsapper er vår mest brukte kilde til nyheter, og det er også disse flest sier er viktigst for nyhetsbruken deres.

Over halvparten av oss bruker sosiale medier til nyheter, og 70 prosent får nyheter gjennom smarttelefonen.

Få av oss møter nå dagen med nyheter gjennom papiravis, mens hver tredje får sine morgennyheter nettopp på smarttelefonen.

Dette innebærer en voldsom endring av nyhetsvaner, med store konsekvenser for journalistikken og for inntjeningsmuligheter.

34 prosent har betalt det siste året

Etter kuttrunder og innstramming leverer flere medier bedre økonomiske resultater, og flere aviser opplever økt tilstrømming av digitale abonnenter.

Følelsen av at viljen til å betale for nyheter er økende, bekreftes også av våre tall.

34 prosent svarer at de har betalt for nyheter på nett i løpet av det siste året. Dette er fire prosentpoengs økning fra fjoråret, og tallet plasserer Norge helt øverst på listen globalt sett.

Norske journalister har altså trolig verdens mest betalingsvillige brukere.

Strategien har virket: I all hovedsak dreier det seg om betaling for løpende abonnement, ikke enkeltstående småbeløp.

Men hvis én av tre betaler for nettnyheter, er det også omtrent to av tre som ikke gjør det. Å få flere til å betale vil også fremover bli en krevende jobb.

Ujevnt fordelt

For det første viser undersøkelsen vår at betalingsviljen er langt fra jevnt fordelt. Mens 64 prosent av dem med høy husstandsinntekt betaler for nettnyheter, er det langt færre av dem med middels (36 prosent) og lav (30 prosent) inntekt som gjør det.

Den samme skjevheten ser vi mellom de med høy og lav utdanning. De som er lite interessert i politikk, betaler også sjeldnere for nyheter (23 prosent) enn de som er svært eller ekstremt interessert i politikk (45 prosent).

Her er det altså noen sosiale skiller som kan gi hodebry inntektsmessig, men minst like viktig er det å reflektere over hva en slik skjevhet har å si for tilgangen på informasjon og god journalistikk.

Vi kan også merke oss at de som har TV, kringkasternes nettsider eller sosiale medier som sin hovedkilde til nyheter, i mindre grad betaler for nettnyheter enn de som leser papiraviser, eller bruker avisenes nettsider eller apper.

Kanskje får de nyhetsbehovet sitt dekket via disse kildene, som ofte byr på gratis nyheter.

Konkurrerer mot underholdning

Journalister konkurrerer heller ikke kun mot andre journalister. Nye abonnementstjenester, enten det er Netflix, Spotify, spill eller dating, er etter hvert blitt en vanlig utgiftspost for nordmenn. Gitt muligheten til å velge kun én slik tjeneste, velger de fleste (26 prosent) videostrømming, altså underholdningstjenester som Netflix og HBO.

Nyheter kommer på annenplass (18 prosent), så vidt foran musikkstrømming.

Journalistikken må altså hamle opp med tjenester som tilbyr noe langt morsommere enn nyheter, og spesielt vil de unge være utfordrende å nå: Kun 6 prosent under 35 år prioriterer nyheter først. Og selv med mulighet til å velge tre ulike tjenester inkluderer kun hver tredje i denne aldersgruppen nyheter.

Folk ønsker å kjøpe enkeltartikler

Opplevelsen av å klikke på en lenke med forventning om å få lese en nyhetssak, for så å treffe betalingsmuren, er også svært utbredt. 70 prosent sier de opplever dette ukentlig eller oftere. Og det skjer oftest med dem som faktisk betaler for nyheter.

I en åpen oppfølging av dette spørsmålet uttrykker folk frustrasjon når det skjer, men også stor forståelse for behovet for å finansiere journalistikken.

Flere skriver at de er bekymret for skillene som oppstår mellom de som har tilgang, og de som må klare seg med potensielt mindre troverdige kilder. Disse svarene inkluderer også en oppfordring til bransjen og mediepolitikerne: Gjør det lettere å kjøpe enkeltartikler!

Tilsammen tegner disse funnene et bilde av en nyhetsbransje i rivende utvikling, som langt på vei lykkes med sin strategi når den sammenlignes med andre land, men som stadig står overfor formidabel konkurranse i kampen om folks oppmerksomhet og lommebok.

Mediepolitikerne som skal sikre alle borgerne tilgang til et mangfold av medier, bør følge godt med på skillet mellom de som betaler for nyheter, og de som ikke gjør det.

  • Les også:
  1. Les også

    – TV-kanalene tvinger unge over på Netflix og Youtube

  2. Les også

    Sauebonden som aldri har brukt internett

  3. Les også

    Medievaner i endring: Færre bruker Facebook som nyhetskilde

  4. Les også

    Debatt: Foreldre må snakke mer med barna om mobilbruk


Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Mediemarkedet
  3. Mediepolitikk
  4. Sosiale medier
  5. Brukerbetaling

Relevante artikler

  1. DEBATT

    De klimaavslappede stoler mindre på etablerte nyhetsmedier 

  2. KOMMENTAR

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.

  3. KULTUR

    Mener bekymring for «nyhetsunnvikere» er overdrevet

  4. KULTUR

    Wikipedia-grunnleggeren lanserer nytt sosialt nettverk

  5. DEBATT

    Mediemangfoldet er i fare

  6. KOMMENTAR

    Derfor tar Aftenposten betalt for enkelte koronasaker nå