Kronikk

Etter koronakrisen kan Ungarn ha blitt EUs første diktatur | Csilla Czimbalmos

Et autoritært virus truer.

Militæret patruljerer i den ungarske byen Györ mandag 23. mars. Om europeiske land nå ikke står sammen og forsvarer de verdiene vi holder kjær, er jeg redd for at et annet virus kommer til å spre seg blant oss, skriver Csilla Czimbalmos. Csaba Krizsan/ MTI / NTB scanpix

  • Csilla Czimbalmos
    Avdelingsleder, Avdeling for Sentral og Øst-Europa, Den norske Helsingforskomité

Når koronakrisen er over, kan Ungarns statsminister Viktor Orbán ha gjort landet om til EUs første diktatur. Ingen bør være overrasket over det.

De siste årene har flere pekt på faren for at det kan oppstå et diktatur i hjertet av Europa. Jeg tror dessverre snakket om denne faren ikke har vært overdrevet.

Selv hvis vi ser bort fra den siste tidens utvikling i Ungarn, der det ungarske parlamentet nylig vedtok en kriselov som gir statsministeren utvidede fullmakter til å bekjempe koronaviruset, har utviklingen helt siden statsministerens parti, Fidesz, kom til makten i 2010, pekt i én retning: At landet til slutt ville ende opp som et diktatur – hvis ingen satte landet under et sterkere press utenfra.

Csilla Czimbalmos er avdelingsleder, Avdeling for Sentral og Øst-Europa, Den norske Helsingforskomité. Den norske Helsingforskomité

Den nye kriseloven gir regjeringen mulighet til å styre ved dekret, noe som gjør det ungarske parlamentet overflødig.

Den som sprer «falske nyheter» om koronapandemien og måten regjeringen håndterer krisen på, risikerer fem års fengselsstraff. Den som protesterer eller motsetter seg isolasjon eller karantene, risikerer flere års fengselsstraff. Og verst av alt, loven har ingen tidsbegrensning.

Slik loven er formulert, åpner den for misbruk til ikke bare å bekjempe koronaviruset, men også de siste opposisjonelle røstene i landet.

Strammer grepet om opposisjon og minoritet

Det er ingenting ved Viktor Orbáns maktmisbruk så langt som gir grunn til å tro at han vil opptre annerledes, mer demokratisk og inkluderende nå.

Loven ble vedtatt mandag denne uken, men visestatsministeren har allerede fremmet en rekke dekretforslag som ikke har noe med koronaviruset å gjøre. Et av forslagene øker statlig kontroll og oversyn over alle teatre.

Et annet annullerer et vedtak gjort av det opposisjonelle bystyret i Budapest om å stoppe utbygging av et parkområde i byen. Dette har lenge vært et omstridt utbyggingsprosjekt i regi av Orbán-regjeringen, som byens befolkning ikke vil ha, og som bystyret i Budapest satte en stopper for. Nå blir altså dette omgjort på grunn av kriseloven.

Her deltar Orbán i debatten om kriseloven i parlamentet 30. mars. Zoltan Mathe/ Reuters/ NTB scanpix

Et forslag forbyr kjønnsbytte og slår fast at et barns kjønn er definert ved fødsel basert på en medisinsk undersøkelse og ikke kan endres senere.

Det er vanskelig å se relevansen til koronapandemien i disse forslagene, bortsett fra at pandemien gjør det mulig for Orbán å stramme grepet om makten ytterligere.

Noen politikere beskriver denne utviklingen som «skremmende». Det er trist å se. Vi burde være langt forbi den fasen, langt forbi å være bekymret, skremt og sjokkert. Ja, det er sant at denne utviklingen har skjedd gradvis, men den har vært rett foran øynene våre i hele ti år.

Underminert rettsstat og underminerte medier

Etter at Fidesz kom til makten i 2010, har de gått systematisk til verks for å sentralisere makten.

De har raskt endret grunnloven uten konsultasjoner og innspill fra andre partier og fageksperter. De har fylt Konstitusjonsdomstolen med lojale personer og har byttet ut om lag 200 dommere med lojale støttespillere. Påfølgende lovendringer har bare forsterket regjeringens kontroll over justissektoren og underminert rettsstaten.

Selv om regjeringen hittil har unngått fengsling av journalister, noe som er vanlig i autoritære regimer, har den hele tiden fulgt en klar strategi for å eliminere den kritiske pressen gjennom en bevisst manipulering av mediemarkedet. Fra å innføre en ny medielov i 2011 har de gått så langt som å ha kontroll på om lag 90 prosent av landets medier gjennom en stiftelse.

Effekten er en underminering av mediefriheten og mediepluralismen.

Les også

Torvald Therkildsen: Europa svikter de skeives rettigheter

Kneblet sivilsamfunn og akademia

Organisasjoner som jobber med grunnleggende rettigheter, demokratiutvikling, utsatte grupper som seksuelle minoriteter, hjemløse eller flyktninger, blir stadig utsatt for trakassering, svertekampanjer og angrep.

En tilpasset versjon av den russiske «utenlandsagentloven» stigmatiserer organisasjoner som mottar støtte fra utlandet, og pålegger dem en «innvandringsskatt». En annen spesiallov utestengte i praksis Det Sentral-Europeiske Universitetet (CEU) fra Ungarn.

Budapest er stengt ned for å begrense virusspredning. En gatemusiker forsøker å tjene noen slanter på en nær tom T-bane-stasjon. Zoltan Balogh, MTI/NTB scanpix

Akademisk frihet ble innskrenket ved å underlegge forskningsinstitusjoner og Vitenskapsakademiet en regjeringsstyrt etat. Kjønnsstudier ble lagt ned. Forsamlingsfrihet og akademisk frihet ble kastet på bålet, og med det ble også demokratiets voktere kneblet.

Endret valglov

Så vil kanskje noen si at dette er en demokratisk valgt regjering. Men er den virkelig det?

Statsministeren har misbrukt tilliten velgerne ga ham i 2010 til å sentralisere all makt rundt seg og sine og endre valglovene for å sikre at han blir ved makten. Endringene som ble gjort før valget i 2014, resulterte i at partiet både da og i 2018 klarte å beholde flertallet med litt flere stemmer enn den gangen de tapte valget i 2002.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa beskrev valget i 2018 som fritt, men ikke rettferdig. Opposisjonen var stadig hindret fra å drive effektiv valgkampanje, grensen mellom regjering og parti ble visket ut, og journalister ble tvunget til selvsensur av frykt for represalier eller å miste jobbene sine.

Orbáns nasjonsbyggingsprosjekt har fulgt et klassisk mønster: Finn en ytre fiende, definer nasjonen ut fra den, og definer deg selv som nasjonens øverste beskytter.

Utsatte grupper blir trusler mot nasjonen

I tur og orden er utsatte grupper blitt tillagt rollen som nasjonens fiende. Fra rom, fattige, bostedsløse, lhbt, flyktninger, filantropen George Soros til Brussel og EU, alle blir definert som trusler mot nasjonens eksistens.

Det var flyktningkrisen som virkelig fikk regjeringen til å kaste alle forestillinger om humanitet og demokrati, og vise sitt sanne, autoritære ansikt.

I 2017 ble EU enig om en omfordeling av migrantene for å avlaste de landene som måtte bære den største byrden. Ungarn har nektet å bidra. Zoltan Gergely Kelemen / AP / NTB scanpix

Den «kristne» nasjonen måtte forsvares mot invaderende og undertrykkende religioner, særlig islam. Unntakstilstanden innført som følge av denne krisen i 2016, er fortsatt gjeldende selv om det knapt er flyktninger ved Ungarns grenser. Loven skulle kun gjelde i seks måneder, men den ble forlenget, sist nå i mars.

Det er ingen flyktningkrise i Ungarn i dag, men regjeringsdrevne «informasjonskampanjer» om flyktninger som kan invadere landet, pågår fortsatt. Man finner alltid et påskudd for å forlenge unntakstilstanden.

Orbáns etterlengtede krise

Statsminister Orbán har jobbet målrettet for å sentralisere makten de siste ti årene. Nå har han med kriseloven mot koronaviruset sementert sin sentraliserte makt.

Lovens forsvarere argumenterer med at den når som helst kan oppheves. Det er vanskelig å se at dette parlamentet, med dagens sammensetning som har stemt for loven, vil gi statsministeren hodebry med det første. Han trenger ikke en gang å bekymre seg for neste valgperiode, ettersom det ikke er mulig å avholde valg så lenge kriseloven er i kraft.

Viktor Orbán under en tale i nasjonalforsamlingen i Budapest 23. mars. Tamas Kovacs, MTI / AP / NTB scanpix

I likhet med unntakstilstanden som ble innført i 2016, vil kriseloven også kunne holdes i live på ubestemt tid. For selv om viruset etter hvert kommer under kontroll, vil regjeringen i lang tid kunne definere det som en trussel fra utlandet. Den har allerede definert flyktningene som en helserisiko som kan ta med seg ukjente virus til Europa.

Så lenge det er en minste mulighet for at flyktninger kan komme mot Europa, vil kriseloven kunne opprettholdes.

Les også

Jette F. Christensen: Dette kan ikke det internasjonale samfunnet sitte og se på

Har Europa noen makt?

Europa har fomlet for lenge med å håndtere det demokratiske underskuddet i Ungarn. Koronakisen har gitt regjeringen en uventet mulighet til å gravlegge demokratiet. Men alt håp er ikke ute.

Mens kampen mot koronaviruset pågår for fullt på sykehusene, må det også føres en kamp på demokratiets fronter. Når krisen blir kynisk utnyttet for å undergrave demokratiske prinsipper, kan ikke Europa lenger sitte og være «bekymret» over situasjonen i Ungarn.

Pengestrømmen fra Brussel må stoppe, og et knippe av medlemsland i Europarådet må stille Orbans regjering for Den europeiske menneskerettsdomstol. Om europeiske land nå ikke står sammen og forsvarer de verdiene vi holder kjær, er jeg redd for at et annet virus kommer til å spre seg blant oss – et autoritært virus.

Når får vi se det neste demokratiske valget i Ungarn? Det er et åpent spørsmål.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Ungarn
  4. Demokrati
  5. Ytringsfrihet

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Sauer, geiter, kyr og en slakterkniv. Slik kan en muslimsk tradisjon gi enda mer koronasmitte.

  2. VERDEN

    Mange land lemper på koronarestriksjonene. Men samfunnet ser helt annerledes ut enn før.

  3. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  4. VERDEN

    Sultkatastrofe kan følge koronaviruset: 12.000 mennesker hver dag kan dø av sult innen utløpet av 2020

  5. VERDEN

    Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset.

  6. OSLOBY

    Smittevern til tross: Slik så det ut på et pubtoalett i Oslo denne uken.