Kronikk

Tyranni og fascisme. Tortur og massakre. Vietnamkrigen forteller om skitten krigføring og historiske følgefeil | Gisle Kvanvig

  • Gisle Kvanvig
    programleder ASEAN/Vietnam, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Vietnamkrigen forteller oss om en epoke som bidro til en serie av unnlatelsessynder, som har underminert vestlig legitimitet, skapt kaos og usikkerhet, mener Gisle Kvanvig. Les mer om hvert bilde nedover i kronikken.

Skal vi lære noe av dokumentarserien Vietnamkrigen bør vi ta et oppgjør med unnlatelsessyndene våre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Filmskaperne Ken Burns og Lynn Novick har laget dokumentarserien Vietnam, som for tiden er å se på NRK.

Det mest bemerkelsesverdige med dokumentaren om Vietnamkrigen er hvor lite debatt den foreløpig har skapt.

Kanskje er den så omfangsrik at den sliter oss ut, fordi vi føler at vi må lære noe av dokumentarer. Med henblikk på lærdom er Vietnamkrigen så omfattende at vi må velge hva vi skal fokusere på for å lære noe som helst.

Gisle Kvanvig er programleder for ASEAN/Vietnam, Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo UiO

Hva vi skal lære av Vietnamkrigen ble lansert som tilløp til en debatt i New York Times av Gregory Daddis, som var en av flere rådgivere til dokumentaren. Han kritiserte forhenværende utenriksminister John Kerry og senator John McCain for å redusere historien til simplistiske læringspunkter. Begge tjenestegjorde i Vietnam.

Kerry og McCain mente at dokumentaren lærer oss at Vietnamkrigen ble en katastrofe på grunn av manglende sivilt og militært lederskap, at myndighetene løy for folket, og at krigen kunne vært unngått med diplomatiske midler.

Det er vanskelig å være uenig i noe av dette, men det virker i overkant forenklet når man observerer hvor betent debatten om krigen fortsatt er i USA og Vietnam.

Kina er et følsomt tema i Vietnam

Det mest slående med Vietnamkrigen er hvor mye den fortsatt betyr for politikk, krig og konflikt i dag.

Når vi snakker om Vietnamkrigen snakker vietnameserne om tre frigjøringskriger: den franske, den amerikanske, og den kinesiske.

Den kinesiske krigen lærte vi lite om på skolen. Den utspant seg i 1979. Da angrep Kina Vietnam som en respons på Vietnams invasjon av Kambodsja i 1978. Kongen av Kambodsja og Røde Khmer hadde støtte fra Beijing, og Kambodsja ble betraktet som en del av kinesisk innflytelsessfære. Vietnam ønsket kontroll i Kambodsja.

Kampen om innflytelse i Kambodsja pågår fortsatt mellom Vietnam og Kina, men mange betrakter i dag Kambodsja som en kinesisk klientstat. Forakten for Kina er sterk blant vietnamesere, men for det vietnamesiske kommunistpartiet er søsterpartiet i Kina en viktig støttespiller.

Kina er følgelig et av de aller mest følsomme temaene i Vietnam i dag.

Det delte landet og de to store lederne

Av nyere historieforskning på Vietnamkrigen er det særlig to tema knyttet til den amerikanske krigen som har vekket oppsikt. Det første knytter seg til de to lederne Ho Chi Minh og Le Duan.

Ho Chi Minh er en folkehelt i Vietnam. Han går under tilnavnet Bac Ho, som betyr onkel Ho. Han ledet frigjøringsbevegelsen rettet mot den franske kolonimakten, og kampen mot den japanske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Han ble det uavhengige Vietnams første president i 1945, men uavhengigheten ble kortvarig da Frankrike bestemte seg for å ta tilbake kolonien sin i 1946. Da startet den franske krigen som kulminerte i Genève-avtalen i 1954. Avtalen delte Vietnam i to land: Nord- og Sør-Vietnam. Krigen mot USA brøt ut etter at Genève-avtalen gradvis kollapset fra 1955 og utover.

Les også

Bildet av «Napalm-jenta» snudde verdens syn på Vietnamkrigen. Dette er historien bak det.

USAs involvering kom som følge av den såkalte dominoteorien, som tilsa at hvis Sør-Vietnam ble kommunistisk ville resten av Sørøst Asia følge etter.

Le Duan var aktiv som revolusjonær leder i Sør-Vietnam, og da Ho Chi Minh døde i 1969 ble han den mektigste politikeren i Nord-Vietnam.

Skal vi lære noe av Vietnamkrigen bør vi ta et oppgjør med unnlatelsessyndene våre. Skal vi eller våre allierte bruke metoder som gjør at vi til forveksling ligner på de vi kjemper mot? spør kronikkforfatter Gisle Kvanvig. Produsenten

Kvinner og barn krøker seg sammen i en gjørmete kanal i et forsøk på å søke ly for angrepene. Vietnam, 1966. AP Photo/Horst Faas / NTB Scanpix

Nyere forskning viser at Ho Chi Minh og Le Duan var uenige om hvordan gjenforeningen med Sør-Vietnam skulle gjennomføres. Grovt forenklet var Ho Chi Minh imot at Nord-Vietnam skulle «invadere» Sør-Vietnam. Le Duan vant diskusjonen, og invasjonen tok form som en geriljakrig.

Dette baner vei for en påstand om at invasjonen av Sør-Vietnam var en medvirkende årsak til den amerikanske krigen.

Jeg har selv hørt den vietnamesiske utdanningsministeren blankt avvise dette, og kanskje med rette. Denne saken er følsom fordi den griper inn i den offisielle historien og legitimiteten til kommunistpartiet. Partiet dyrker Ho Chi Minh, absolutt konsensus og enhet.

Amerikansk militær-massakre

Det andre følsomme tema gjelder massakren utført av amerikanske militære, slik som i landsbyen My Lai, og påstanden om at den utgjorde normen fremfor unntaket. Det er en svært betent sak i USA.

Sørvietnamesiske sivile klemmer hverandre etter to dager med harde kamper ved Dong Xoai. Familien var blant få overlevende. Juni, 1965. Horst Faas / NTB scanpix

Der Vietnam har lagt lokk på krigstraumene under paroler om kun å se fremover, har USA kanskje primært håndtert traumene på film.

Det er mange dystre filmer om Vietnamkrigen, fra Apokalypse nå til Født 4. juli, men det er langt mellom film og terapi.

Dokumentarserien Vietnamkrigen er utgangspunkt for en fortelling om skitten krigføring og historiske følgefeil i kriger og konflikter fra Asia til Latin-Amerika, og Midtøsten. De strekker seg fra 1950 tallet og inn i vår tid.

Umoralske og ineffektive metoder

Flere av intervjuobjektene i Vietnamkrigen kan knyttes til drapsskvadroner og tortur i Latin-Amerika på 1980 tallet, og senere til drapsskvadronene som fulgte invasjonen av Irak i 2003. Det er også interessant at journalisten Seymour Hersh avdekket My Lai-massakren i 1969, og torturen i Abu Ghraib-fengselet i Irak i 2004.

Det mest slående med Vietnamkrigen er hvor mye den fortsatt betyr for politikk, krig og konflikt i dag, mener kronikkforfatteren. Avbildet er en amerikansk stridsvogn påmontert minerydningsutstyr. Det finnes eksplisitt bildemateriale av tortur og massakre. US army, public domain. Kilde for bildet: http://www.history.army.mil/books/Vietnam/mounted/chapter3.htm#p4

Det viser seg også at amerikanske soldater som begikk tortur i Irak hadde hentet inspirasjon fra fedrenes dagbøker fra Vietnamkrigen.

Mark Fallon har 31 år bak seg i amerikansk etterretning og publiserte nylig boken Unjustifiable means. Fallon kritiserer president Obama for manglende oppgjør med CIAs torturprogram. Fallon sier at USA har gjort verden mer utrygg, og at vi kan forvente at USA sitt utleverings- og torturprogram har startet igjen under Trump.

Amerikansk soldat under Operation «Cook», 8 september 1967. Robert C. Lafoon Department of the Army Special Photo Office

Med andre ord fortsetter vi å bygge et historisk korthus så lenge vi unnlater å konfrontere umoralske og ineffektive metoder.

Det hører med til historien at CIA siden 1950-tallet har fastslått at tortur er ineffektivt. Vietnamkrigen er i seg selv et eksempel på at kriger ikke vinnes med tortur og massakre.

Vietnamkrigen forteller oss om en epoke som bidro til en serie av unnlatelsessynder, som har underminert vestlig legitimitet, skapt kaos og usikkerhet.

Sørvietnamesiske marineinfanterister blir plukket opp av et amerikansk helikopter etter et raid øst for den kambodsjanske byen Prey-Veng. Juni, 1970. Nick Ut, AP / NTB scanpix

Skal vi lære noe av Vietnamkrigen bør vi ta et oppgjør med unnlatelsessyndene våre. For Norge som andre land handler dette om et overordnet spørsmål relatert til kampen mot tyranni og fascisme.

Skal vi eller våre allierte bruke metoder som gjør at vi til forveksling ligner på de vi kjemper mot?

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Det er mye mer å lese. Arkivet har mye gull, her er noen artikler du kan være interessert i:

  1. Les også

    Slik torturerte CIA sine fanger

  2. Les også

    USA og Kina: 70 år med turbulens på 90 sekunder

  3. Les også

    «Napalmjenta» Kim Phuc etter Facebooks snuoperasjon: – Lettet

  4. Les også

    1963: Året for håp - og dyp fortvilelse

  5. Les også

    Vietnamkrigen krever fortsatt liv

Les mer om

  1. Vietnam
  2. Vietnamkrigen
  3. Tortur
  4. Konflikt
  5. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    50 år siden Tetoffensiven

  2. KULTUR

    Et portrett av en som fortsatt utøver betydelig makt, samtidig som han er døende

  3. KRONIKK

    Jeg svarte min søster i romans form. Det ble kalt hevn. Var ikke min ytring like mye verdt?

  4. KRONIKK

    Verdens største land har sunket ned i en myr av mismot. Russland er på randen av nervesammenbrudd

  5. KRONIKK

    Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017: Antisemittisme og muslimfiendtlighet er beslektede fenomener

  6. KRONIKK

    Eldgamle ideer om det nordiske kan vise vei for en verden i endring