Bør kvinner bruke hormoner i overgangsalderen?

Vi tror det er et underforbruk av hormoner mot overgangsplager.

Kronikken signeres av seks leger. Navnene listes opp nederst i teksten.

«Eg trudde eg var alvorleg sjuk», skriver Eli Kari Gjengedal i magasinet KK om da plagene i overgangsalderen slo til. Hun ble heldigvis tatt på alvor hos fastlegen og fikk god hjelp.

Som leger møter vi kvinner som forteller at de blir overveldet av det som skjer i overgangsalderen. De kjenner ikke seg selv igjen, hverken i kropp eller sinn, og er lite forberedt på det de opplever. Mange blir også overveldet av den informasjonen de finner på nettsider, i ukeblader og aviser. Det loves mye eller advares på det sterkeste, alt etter hvilken stemme man lytter til.

Hva skjer i overgangsalderen?

Overgangsalder er ingen sykdom, men en forventet fase i en kvinnes liv når produksjonen av østrogen i eggstokkene gradvis stopper. Vi kaller det menopause når en kvinne ikke har hatt menstruasjonen på ett år.

De fleste får noen plager i overgangsalderen, og omtrent én av fem får plager som reduserer livskvaliteten. Overgangsplagene kan begynne før menstruasjonen er uteblitt og varierer ofte over tid.

De vanligste plagene er hetetokter, svettebyger og dårlig nattesøvn. Mange får også humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, muskel- og skjelettplager og mindre sexlyst. Heldigvis er de fleste plagene oftest forbigående.

Det sikreste tegnet på at en kvinne er kommet i overgangsalderen, er at hun selv tror hun er kommet i overgangsalderen. Ved typiske plager i slutten av 40-årene trenger man vanligvis ikke gjøre noen videre utredning.

«Evig eies kun et dårlig rykte»

Hormonbehandling ved overgangsplager ble for alvor tatt i bruk på 1990-tallet. Det var stor optimisme med tanke på å lindre symptomer, bevare vitalitet og forebygge sykdom.

Noen mente at de fleste kvinner burde ta hormoner fordi gunstige effekter, som forebygging av hjerte- og karsykdom, var observert.

Men overraskende resultater fra en stor amerikansk studie skremte både kvinner og leger [1, 2]. Forskningen viste at kvinner som tok hormoner, fikk mer hjerte/karsykdom, noe man antok hormonbehandling kunne forebygge. Hormonbrukerne fikk også mer brystkreft og blodpropp, og bruken av hormontilskudd stupte, også i Norge.

Senere er denne amerikanske studien blitt kraftig kritisert fordi gjennomsnittsalderen var godt over 60 da kvinnene ble inkludert [3].

Etter grundigere undersøkelser vet vi nå at sammenhengen mellom hormonbehandling og bivirkninger er avhengig av når og hvordan en kvinne tar hormoner.

Ved oppstart før 60-årene kan hormonbehandling virke forebyggende på hjerte- og karsykdom [4]. Og hvis man bruker en medisin som tas opp via huden (plaster, gelé eller spray), økes ikke risikoen for blodpropp. Statistikken viser også at få krefttilfeller kan knyttes til hormonbruk i 50- og 60-årene [5].

Men selv om vi nå vet hvem som trygt kan få hormonbehandling, henger en generell skepsis igjen.

One size does not fit all

Når overgangsplager gir dårligere livskvalitet, vet vi at østrogentilskudd ofte hjelper mot plagene. Kvinner som ikke har fått fjernet livmoren, må i tillegg få et annet hormon (progesteron eller gestagen) som beskytter livmorslimhinnen mot østrogenstimuleringen.

Selv om hormontilskudd for de fleste trygt kan brukes i flere år, så kreves det «skreddersøm». Dette skjer hos legen. Behandlingen må tilpasses den enkelte kvinnes generelle helse og hva hun ønsker.

God veiledning bør gis av interesserte og kompetente leger. Fastlegen kjenner pasientene sine og er et riktig sted å starte. Hvis fastlegen er i tvil, henvises kvinnen til gynekolog.

I spesielle tilfeller, som ved uvanlig tidlig overgangsalder (før 40 år) eller hvis overgangsalderen kommer etter medisinsk eller kirurgisk behandling, bør behandlingen startes hos gynekolog.

Mange preparater

I samtalen med legen blir det gjort en sortering. Er plagene knyttet til overgangsalderen, eller skyldes de andre forhold i livet?

Legen vil også avklare om det er risikofaktorer som må tas hensyn til, ved en eventuell hormonbehandling.

Det finnes mange forskjellige preparater. Hvilken type og dose som er rett for den enkelte, må vurderes og prøves ut.

I tillegg til østrogener er det mulig å prøve tilskudd av testosteron. Testosteron kan for noen være til hjelp ved manglende sexlyst, men det er begrenset kunnskap om langtidseffekter, og ofte er østrogenbehandling nok.

Ved gjennomgått brystkreft, blodpropp og hjertesykdom vil man være svært tilbakeholden med å anbefale systemiske hormontilskudd (det vil si tilskudd som virker i hele kroppen).

Lavt østrogennivå over tid kan gi tørre slimhinner i skjeden, som igjen kan føre til sårhet og smerter ved sex og hyppige urinveisinfeksjoner. Da kan østrogentilskudd i skjeden hjelpe. De aller fleste kan trygt bruke slik lokaltvirkende behandling.

Balansekunst

Hormonbehandling hjelper som regel mot de typiske plagene som kommer, fordi hormonnivåene i kroppen både svinger og faller i overgangsalderen.

Samtidig vil vi ikke love for mye – hormoner hjelper ikke for alt. Og ikke alle kvinner ønsker behandling av de plagene de har.

Vi har også respekt for hormonbehandlingen. Selv om risikoen for alvorlige bivirkninger er svært lav hos de fleste, vet vi at ikke alle kvinner kan ta hormoner.

Disse forbeholdene kompliserer budskapet om de positive sidene av hormontilskudd. Alle nyansene hører med, ikke bare i samtalen på legekontoret, men også i mediebildet.

Vi tror likevel at det i dag er et underforbruk av hormoner mot overgangsplager i Norge. Derfor tenker vi at oppdatert og balansert informasjon er viktig for riktige valg.

Mer åpenhet og bedre behandling

Vi tror på at åpenhet vil hjelpe mange. Og det skjer noe i samfunnet nå. Flere kvinner forteller, og mediene gir oss et språk om overgangsalderen.

Vi er mange som er opptatt av at norske kvinner skal få tilgang på god informasjon og behandling i det offentlige helsevesenet. Vi i fagmiljøene jobber for å styrke kunnskapen.

Selv om vi trenger mer forskning og kunnskap, har vi allerede et godt grunnlag for å gi kvinner med overgangsplager individuelle råd om behandlingsmuligheter og risiko. Målet er at kvinner selv kan ta velinformerte og gode valg for egen helse og livskvalitet.

Disse signerer kronikken:

Yngvild Skåtun Hannestad, PhD, gynekolog i avtalepraksis, Bergen Spesialistsenter

Marianne Natvik, allmennlege, stipendiat ved Universitetet i Oslo

Nora Johansen, PhD, gynekolog, Sørlandet Sykehus Arendal

Agnethe Lund, PhD, gynekolog, Haukeland universitetssjukehus

Ingeborg Bøe Engelsen, PhD, gynekolog i avtalepraksis, Bergen Spesialistsenter

Maria Barøy Ræder, PhD, gynekolog i avtalepraksis, Bergen Spesialistsenter