Kronikk

Været er litt som pandemien

  • Irene Brox Nilsen
    Norges vassdrags- og energidirektorat og Norsk klimaservicesenter
  • Anita Verpe Dyrrdal
    Meteorologisk institutt og leder av Norsk klimaservicesenter
  • Kolbjørn Engeland
    Norges vassdrags- og energidirektorat
På samme måte som at hurtigtester kan hjelpe smittesporerne å koronateste enda flere mennesker, kan meteorologer og flomvarslere bruke nye måleteknologier for å se hvor styrtregnet treffer, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Oslo juni 2019.

Katastrofer kan inntreffe hvor som helst. Selv om det er lite sannsynlig hvert enkelt sted.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det siste året har vi vasket hendene, holdt avstand og gått med munnbind mens mediene har rapportert om rekordhøye smittetall og muterte virus ute av kontroll. Dette er nødvendige tiltak for å få ned smitten. Men mange av oss har ingen i nær omgangskrets som har fått påvist korona, og de må også være med på dugnaden.

Dette store avviket mellom hva hver enkelt person opplever, og hva mediene rapporterer, illustrerer hvilke dilemma beslutningstagere står overfor når de må planlegge for sjeldne hendelser.

Store konsekvenser

Koronapandemien har en del likhetstrekk med styrtregn. Begge representerer sjeldne hendelser med store konsekvenser. Helsemyndighetene må planlegge smitteverntiltak for en hel befolkning. På samme måte må myndigheter med ansvar for infrastruktur tenke risiko nasjonalt, langs en hel veistrekning eller en hel by, og ikke bare der det er registrert styrtregn.

Da trenger myndighetene å vite hvor ofte de kan oppleve styrtregn i en by eller langs en veistrekning. De må også vurdere hvordan de skal planlegge for de få, lumske hendelsene som av natur opptrer sjelden og lokalt, og som ofte ikke treffer en nedbørmåler.

Myndigheter og store eiere av infrastruktur trenger informasjon om dette for å kunne bygge sikkert. For å finne svar på hvordan myndighetene kan håndtere naturfarer best mulig, trenger vi ny kunnskap om hvor ekstreme slike naturfarer kan bli. Og da ikke bare i ett målepunkt, men også over et større område.

Videre trengs kunnskap om hvor sterk sammenheng det er mellom naturfarer på ulike steder. I prosjektet ClimDesign vil meteorologer, hydrologer og statistikere arbeide sammen for å øke kunnskapen rundt disse viktige spørsmålene.

Må planlegge

Hvor ofte har du sett på nyhetene at noen har opplevd styrtflom et eller annet sted i Norge? Hvor mange ganger har du fått kjelleren eller huset ditt oversvømt? Du har mest sannsynlig hørt om styrtflom et eller annet sted mye oftere enn du vil oppleve det der du bor.

Statistisk sett er det lite sannsynlig at slike værhendelser skjer hos deg, men nasjonale myndigheter må planlegge for at det kan skje hvor som helst. For å beregne hvor ofte hendelsene opptrer, trenger vi også å bestemme hvor sterk sammenheng det er mellom sjeldne hendelser på ulike steder.

Natt til 4. august 2019 ble både Meteorologisk institutt og innbyggere i Oslo overrasket av en kraftig byge som praktisk talt delte byen i to. Mens folk på østsiden av Oslo fikk kjellerne sine oversvømt, holdt folk på vestsiden seg tørre på beina. Slike lokale, kraftige styrtregnhendelser dukker ofte opp plutselig, og vi forventer flere av dem i fremtiden.

Timenedbør målt av private nedbørmålere fra klokken 23.00 3. august 2019 til midnatt. Dataene kommer fra Netatmo.

Mangelfullt bilde

For å forstå mer om ekstreme og sjeldne hendelser trenger vi observasjoner og historiske data om hva som har skjedd før. Kommuner som jobber med smittesporing, er hemmet av at mange av smittetilfellene ikke blir registrert. På samme måte mangler vi også data om styrtregn.

Når et styrtregn treffer skogen, fjellet eller vidda, blir det stort sett ikke fanget opp av en nedbørmåler eller en vannføringsstasjon. Også i bebodde områder står målestasjonene til Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat ikke tett nok til å fange opp alle slike hendelser. Dermed har vi ikke et fullstendig bilde, og statistikken som brukes i planlegging, er mangelfull.

På samme måte som at hurtigtester kan hjelpe smittesporerne å koronateste enda flere mennesker, kan meteorologer og flomvarslere bruke nye måleteknologier for å se hvor styrtregnet treffer. Et tettere målenettverk av nedbørmålere og værradarer vil hjelpe oss med å fange opp flere ekstreme værhendelser. I tillegg øker sannsynligheten for at vi fanger opp den aller kraftigste delen av et regnvær.

Økt kunnskap

Når vi klarer å samle inn enda flere nedbørmålinger fra private målere og værradarer, øker antall målinger betraktelig. I løpet av styrtregnet 4. august 2019 ble det registrert målinger av opptil 35,4 millimeter regn på et døgn (Kværnerbyen) på de offisielle nedbørstasjonene.

Hele 23 av de «uoffisielle» målerne viste en høyere verdi enn dette, og av de 100 høyeste døgnverdiene, var kun ti offisielle målere representert (se bildet under). Den høyeste verdien er kanskje urealistisk høy, så data fra private målere må gjennom en kvalitetssjekk før de brukes til planlegging og dimensjonering.

De 100 høyeste observerte nedbørverdiene for styrtregnet i Oslo 3.–4. august 2019. Gul farge viser data fra Netatmo (private nedbørmålere), og blå farge viser data fra offisielle nedbørstasjoner.

Med kortere avstand mellom nedbørmålerne vil de mye oftere fange opp det lokale styrtregnet. Da vil dagens nedbørrekorder observert ved de offisielle målestasjonene bli slått med stor margin, og vi vil se flere tilfeller av ekstreme hendelser.

Disse målingene vil derfor øke kunnskapen vår, forbedre statistikken og hjelpe oss med å beregne hvor ofte naturfarer oppstår langs en veistrekning eller i en by.

Om du ikke opplever smitte i ditt nærområde, kan det likevel være mye smitte i befolkningen og behov for smittetiltak. Og om du ikke har opplevd store overvannsskader, kan styrtregn likevel opptre så ofte at det trengs nasjonale tiltak for å håndtere styrtflom og overvann.

Arbeidet med å tilpasse Norge til et varmere og våtere klima må fortsette. Også i kommuner som ikke har naturfarer friskt i minne.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vær