Kronikk

Regjeringen tvinger gjennom ufritt skolevalg

  • Line Oma
    Line Oma
    Skolepolitisk talsperson, Oslo Arbeiderparti
Hvem er det såkalte «frie skolevalget» for, kunnskapsminister Guri Melby? En elite av elever som har foreldre med høy utdanning? spør kronikkforfatteren.

La meg fortelle deg hvorfor regjeringens tvang er en veldig dårlig idé.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Partiene som mer enn noen andre bruker ordet «frihet», vil tvinge fylkene til et ufritt skolevalg. Et rent karakterbasert opptak er den modellen som gir færrest elever førstevalget sitt når de søker på videregående skole. Oslo er et eksempel på det.

La meg fortelle deg hvorfor regjeringens tvang er en veldig dårlig idé.

Går mot alle faglige råd

Utdanningsdirektoratet (regjeringens egen fagetat), lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, NHO, LO og KS har alle frarådet å gjøre det regjeringen nå gjør: å tvinge alle fylkeskommuner inn i et system der opptak kun skal baseres på elevenes karakterer.

I stedet har de rådet regjeringen til å la fylkene bestemme selv, siden fylkene kjenner de lokale forholdene best. Utdanningsetaten mener at hensynet til økt fullføring av videregående skole må gå foran regjeringens ideologiske tilnærming.

Regjeringen vender det døve øret til og kjører et korstog, mot bedre vitende. Ett av regjeringens mål er å hindre Oslo som fylkeskommune i å innføre en alternativ inntaksordning som bygger på flere kriterier enn kun elevenes karakterer. For å lykkes med det tvinger regjeringen alle fylkene inn i sin ideologiske tvangstrøye.

Så mye verdt var en regionreform som skulle gi mer makt til fylkeskommunene.

Har gitt segregert osloskole

Du lurer kanskje på om det regjeringen nå gjør, betyr noe?

Om du erkjenner at segregerte skoler er et onde, så betyr det noe.

Om du antar at en oppsamling av elever med bagasje og læringsutfordringer i de samme klasserommene er en utfordring for lærerne og læringsmiljøet, så betyr det noe.

Om du mener at det har en verdi for Oslo og landet vårt at flere fullfører videregående skole, så betyr det noe.

Etter at et rent karakterbasert inntakssystem ble innført for videregående skole i Oslo, er skolene blitt sterkt segregerte og polariserte. Vi har fått A- og B-skoler. På noen skoler må man ha over 5 i snitt for å komme inn, mens på andre skoler trenger du ikke ha et karaktersnitt i det hele tatt.

Etter at et rent karakterbasert inntakssystem ble innført for videregående skole i Oslo, er skolene blitt sterkt segregerte og polariserte

Det skaper problemer i begge ender. Fellesskolen hele nasjonen vår bygger på, forvitrer. Noen skoler får de elevene som har bagasje og størst utfordringer med å fullføre videregående skole. Andre får flinke elever som presser seg gjennom et hinsides stressregime der alle de skolesterke elevene opplever å bli gjennomsnittlige i et skoleflinkt selskap.

Norge ser ikke likt ut, og ulike fylker trenger forskjellige verktøy for å kunne tilby en best mulig skole.

I Oslo har vi landets største levekårsforskjeller. Det er behov for å dempe sosioøkonomisk og etnisk segregering. Også OECD er tydelig på at økt valgfrihet kan føre til sterkere sosioøkonomisk og etnisk segregering mellom skoler.

Karakterbasert opptak er ufritt skolevalg

Regjeringen liker å kalle et rent karakterbasert opptak til videregående skole for «fritt skolevalg».

Sannheten er at karakterbasert opptak i Oslo er et ufritt skolevalg. Det er en ordning som gjør at færrest mulig får sitt førstevalg når de søker videregående skole.

I Oslo har vi nemlig hatt et inntaksutvalg som har sett på det karakterbaserte inntakssystemet og vurdert andre alternativer. Utvalget peker på at et rent karakterbasert inntak, det såkalt «frie skolevalget», er en modell som gir færrest elever sitt førstevalg. Samtidig gir karakterbasert inntak høyest grad av segregering av de minst skoleflinke fra ungdomsskolen.

Mens noen elever stiller på startstreken i joggesko som er spesialtilpasset på Löplabbet, stiller andre med gummistøvler fulle av vann

Det har betydning for hele skolevesenet når elever med utfordringer samles opp på noen skoler. Selv om vi fordeler mer penger til disse skolene, hjelper ikke dét alene. Det trengs også en bedre blanding av elever på skolene og i klassene, blant annet for å utfordre hverandres verdensbilder eller fordommer.

Karakterer går i arv

Så, kunnskapsminister Guri Melby, hvem er det såkalte «frie skolevalget» for? En elite av elever som har foreldre med høy utdanning?

Det er nemlig ikke fri konkurranse om plassene på videregående skole. Hvilket karaktersnitt elevene får når de går ut av ungdomsskolen, henger nøye sammen med hvor lang utdanning foreldrene deres har. Karakterer går i arv.

Med unntak: Vi er ikke alle vår egen lykkes smed. Ungene med «feil» foreldre har ikke de samme forutsetningene for å delta i konkurransen om det «frie skolevalget». Mens noen elever stiller på startstreken i joggesko som er spesialtilpasset på Löplabbet, stiller andre med gummistøvler fulle av vann.

Vi får et system som hverken enkeltmennesker eller samfunnet som helhet er tjent med. Hverken elevene eller samfunnet er tjent med dårlig læringsmiljø og segregerte skoler.

Forskningen viser at det er uheldig for alle når klassene domineres av lite skoleflinke elever. Ikke engang «vinnerne» i det karakterbaserte inntakssystemet er tjent med at en stor andel medelever faller fra uten å fullføre videregående skole.

Lokale utfordringer krever lokale løsninger

I Oslo jobber vi fortsatt med å finne et alternativ til eller en moderasjon av rent karakterbasert opptak. Det er ingen lett oppgave, men vi må prøve.

Målet er at elever skal ha reell valgfrihet samtidig som vi sikrer mer mangfold i skolene og mindre segregering – og altså bedre læringsmiljø og bedre muligheter til å lykkes i videregående skole.

I dag har vi en god løsning der fylkeskommunene faktisk kan tilpasse inntaksordningen lokalt.

Høyre-regjeringen vil nekte fylkeskommunene denne muligheten og vil ha alle inn i samme ideologiske tvangstrøye. Hvis Arbeiderpartiet vinner valget, vil vi stoppe denne virkelighetsfjerne sentralstyringen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning