Alt du trenger å vite om koronavaksinene
Ditt DNA blir på ingen måte berørt eller endret av vaksinen. Det er umulig.
Pfizer og Modernas koronavaksiner er de første som ankommer Norge. Begge er såkalte mRNA-vaksiner. Den nye teknologien og den raske produksjonen av vaksinen har skapt en del frykt i folket.
Jeg skal først forklare hvordan en mRNA-vaksine fungerer, deretter skal jeg gå gjennom ti av de vanligste påstandene om koronavaksinene. Når du har lest dette, kan du føle deg tryggere og stå sterkere i diskusjoner om vaksinene fremover.
Hvordan fungerer vaksinen?
Prinsippet bak vaksinen er den samme som for alle vaksiner: Å forberede og styrke kroppens eget immunforsvar slik at du lettere bekjemper koronaviruset.
Vanligvis vil en vaksine inneholde en svekket eller død variant av viruset. Dette heter antigen. Kroppen bekjemper et svakt antigen enkelt. Etter kampen lærer immunforsvaret hvordan viruset bekjempes. Hvis man senere møter viruset, har man et forsprang og vinner kampen oftere og enklere.
mRNA-vaksiner gir deg ikke et svekket antigen, men heller oppskriften på et antigen. Så lager kroppen antigenet selv. mRNA er altså en oppskrift som cellene i kroppen kan bruke til å produsere noe.
Kroppen din jobber hvert øyeblikk, kontinuerlig, med slike mRNA-oppskrifter. mRNA går inn i cellene der vi har ribosomer. Deres jobb er å bygge ting ved å følge oppskriftene. Ribosomenes byggesteiner (eller ingrediensene i oppskriften, om du vil) er aminosyrer.
Koronaviruset inneholder selv mRNA, men viruset mangler ribosomer og aminosyrer. Hvis vi blir smittet av korona, går virusets mRNA inn i cellene våre og stjeler arbeidskraften og byggesteinene til kroppen din. Cellene blir «kapret». Og hva blir de tvunget til å lage, hva er mRNA-oppskriften til viruset? Jo, mer koronavirus!
Kroppen forstår raskt at fremmed koronavirus øker ukontrollert. Den iverksetter en stor immunrespons. Denne responsen er mye av grunnen til at vi føler oss syke. Den gir feber, betennelser og andre symptomer.
Dette må skje for at alle voksne kan være vaksinert til sommeren
Oppskriften på virusets pigger
Så kommer det geniale, det forskerne gjør for å beskytte oss: Hva om du får en liten dose mRNA, kun av små deler av viruset, nemlig piggene ytterst? Hva om du så sender mRNA inn i cellene og «kaprer» cellenes produksjon på en kontrollert måte? Så kontrollert at cellene fortsatt kan produsere det de skal produsere.
Vaksinen gjør nettopp dette. Den gir oss oppskriften/mRNA til piggene ytterst på viruset. Vår egen kropps celler tar til seg mRNA og produserer piggene. Immunforsvaret reagerer deretter på piggene. Denne kontrollerte reaksjonen lærer immunforsvaret å bekjempe koronaviruset.
Sakte, men sikkert blir kroppens immunforsvar svært spesialisert på å bekjempe disse piggene, med nesten fraværende risiko for overreaksjon. Så, hvis koronaviruset prøver seg senere, blir den drept av immunforsvaret vårt før den klarer å kapre cellene våre og reprodusere seg selv.
Dette mRNA/ribosom-arbeidet skjer utenfor cellekjernen, så det klusser ikke med vårt DNA. Og det å lage mRNA i fabrikk er renere enn produksjon av virus-antigen, så bivirkningene blir mindre. Når mRNA-oppskriften er brukt opp, forsvinner restene, og du har ikke mer igjen av vaksinens innhold i kroppen din.
Den største ulempen er kanskje at mRNA er ustabilt utenfor kroppen, derfor må vaksinene oppbevares under svært lav temperatur og behandles med forsiktighet.
Myter og fakta
Nå som du forstår hvordan vaksinen beskytter deg mot sykdom, la oss se nærmere på ti påstander om vaksinene som alle er feil, og se nærmere på hva som er riktig. Du har helt sikkert hørt mange av disse påstandene, eller lest dem på nettet.
• Myte 1: Vaksinen er mer risikofylt enn vanlig fordi den ble utviklet raskt.
Fakta: Vaksinens trygghet og effektivitet er testet på samme, strenge måte som alle andre vaksiner/legemidler. Arbeidet er gått raskere, med høyeste prioritet, fordi sykdommen kan gi global massedød. Man burde ikke bli skremt av rask produksjon, men heller skuffet over at legemidler ellers tar såpass lang tid å produsere.
• Myte 2: Vaksinen kan ikke forhindre videre smitte.
Fakta: Det finnes foreløpig ikke forskning på smitteveier etter vaksinering. Derfor vil man ikke konkludere med dette. Sånn er det i vitenskapen: Vi liker ikke å trekke slutninger uten gode data. Likevel, all grunnleggende medisinsk forståelse tilsier at smitte reduseres når færre får sykdom/symptomer.
• Myte 3: Langtidseffektene av vaksinen er umulige å forutsi.
Fakta: Langtidseffektene av sykdommen covid-19 er også umulige å forutsi, men antageligvis er de langt mer alvorlige enn de kontrollerte og studerte effektene av vaksinen. Derfor er vaksinen et tryggere langsiktig valg enn sykdommen.
• Myte 4: Vaksinen er ekstra farlig for risikopasienter, da den ikke spesifikt er utprøvd hos syke mennesker.
Fakta: Nettopp risikopasienter har størst potensiell gevinst av vaksinen. Covid-19 slår hardest ut for dem, så disse bør prioriteres for vaksine.
• Myte 5: Vaksinen kan gi deg koronainfeksjon.
Fakta: Det er helt umulig, da den kun introduserer oppskriften på piggene på viruset.
• Myte 6: Vaksinen klusser med vårt naturlige DNA.
Fakta: Ditt DNA blir på ingen måte berørt eller endret av vaksinen. Det er umulig. Det er som å frykte at bilen din blir ødelagt av å kjøpe en ny oppvaskmaskin, det henger bare ikke på greip.
• Myte 7: Du trenger ikke å vaksinere deg hvis du har gjennomgått infeksjon.
Fakta: Feil, vaksinen er fortsatt viktig fordi immuniteten vaksinen gir, kanskje er bedre og mer langvarig. Vi vet ikke om gjennomgått infeksjon gir den samme beskyttelsen.
• Myte 8: Når du er vaksinert, kan du droppe smittevernregler.
Fakta: Dessverre er ikke dette sant. Vaksinen er ikke 100 prosent effektiv, og den raskeste veien ut av denne pandemien er at vi fortsetter å følge smittevernreglene frem til en større immunitet er bekreftet i befolkningen.
• Myte 9: Du trenger ikke å ta vaksinen hvis du ikke er i risikogruppen.
Fakta: Jo, du vaksinerer deg da for samfunnet. Vaksinering handler ikke bare om deg selv, men om å redusere dødeligheten i samfunnet og sørge for at vi unngår en situasjon der helsevesenet er overbelastet.
‘• Myte 10: Det finnes mange meninger om denne saken, og jeg kan velge å følge de kildene jeg ønsker.
Fakta: Selvsagt kan du velge dine egne kilder til kunnskap. Men hvis du vil ha maksimal sannsynlighet for å få god kunnskap, bruker du Folkehelseinstituttet eller HelseNorge sine nettsider.
Ja, jeg avslutter med å gi deg råd om egentlig ikke å høre på rådene mine. Hør heller på FHI, og les informasjonen på www.helsenorge.no. Når jeg som lege gir deg denne teksten, er det ikke annet enn et forsøk på å formidle deres budskap. Så håper jeg at jeg har gjort det på en så god måte som mulig.
