Kronikk

Kronikk: Hvilken type kvalitet skal fusjonene styrke?

  • Nicoline Frølich
  • Per Olaf Aamodt
  • Sveinung Skule

Regjeringen har satt spørsmålet om strukturen i universitets- og høyskolesektoren høyt på dagsordenen, og før påske kommer strukturmeldingen, skriver artikkelforfatterne. Her er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Stein J Bjørge

Strukturmeldingens budskap blir trolig at færre og større universiteter og høyskoler styrker alle former for kvalitet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Strukturmeldingens budskap blir trolig at færre og større universiteter og høyskoler styrker alle former for kvalitet. Men målkonflikter mellom ulike typer kvalitet kan bli en stor utfordring både for departementets styring og for ledelsen i de fusjonerte institusjonene.

Hensynet til kvalitet skal bestemme

Regjeringen har satt spørsmålet om strukturen i universitets— og høyskolesektoren høyt på dagsordenen, og før påske kommer strukturmeldingen.

Etter at fusjoner og institusjonsstruktur lenge har vært en sak mellom Kunnskapsdepartementet og hver enkelt institusjon, får Stortinget anledning til å drøfte på en helhetlig måte hvilke hensyn som bør styre institusjonsstrukturen.

Sveinung Skule

Budskapet fra kunnskapsministeren har vært at hensynet til kvalitet i utdanning og forskning skal være bestemmende for strukturen, og at noen institusjoner er for små til å oppnå høy nok kvalitet. Det siste

Per Olaf Aamodt

er det relativt bred enighet om. Men dersom kvalitet skal bestemme strukturen blir det viktig at meldingen redegjør for hva kvalitet er og hvilke kvalitetsmål som skal være styrende.

Nicoline Frølich

Utmattende diskusjonerSå langt er inntrykket at fusjoner og ny institusjonsstruktur skal bidra til alle former for kvalitet – det skal både bli mer verdensledende forskning, styrking av «høyskoleoppdraget» og relevansen for det lokale arbeidslivet, og mer effektiv bruk av ressursene.

Men er det mulig å lage en ny institusjonsstruktur som støtter opp om alt dette på en gang – eller må det gjøres avveininger mellom ulike og innbyrdes sprikende kvalitetsmål?

Mange utmattende diskusjoner har pågått om hva kvalitet i høyere utdanning er. Flere har påpekt at kvalitet i høyere utdanning er et begrep som er vagt og derfor vanskelig å legge til grunn for beslutninger om struktur. Men er kvalitet i høyere utdanning vagt eller mangfoldig?

Kvalitet blir knyttet til relevans

Kvalitet i høyere utdanning har flere betydninger, blant annet det fremragende, effektivitet, relevans og kvalitet som i henhold til en standard. Når vi snakker om kvalitet i forskning, bruker vi ofte «kvalitet» i betydningen «fremragende» (Nobelpriser, publikasjoner i velrenommerte tidsskrifter, forskning på internasjonalt toppnivå).

Det er ikke like vanlig å snakke om utdanningskvalitet av øverste nivå, selv om det er opprettet sentre for fremragende utdanning. Å vektlegge det fremragende i utdanningene kan være å legge vekt på å kvalifisere studentene for studier på høyere nivå, og å involvere studentene i forskning i løpet av utdanningsløpet.

Høy kvalitet i utdanning blir kanskje oftere knyttet til relevans: om kandidatene lykkes i arbeidsmarkedet; hvordan de vurderer kvaliteten på utdanningen etter at de har gått ut i jobb; hvordan arbeidsgivere vurderer kandidater ved nyansettelser; og i hvilken grad universiteter og høyskoler bidrar til det lokale samfunns— og næringslivet.

Kan skape motsetninger

Relevans er også et mål på forskningens kvalitet; i hvilken grad forskningsresultater blir anvendt i samfunnet; i hvilken grad forskere bidrar til formidling av kunnskap; og om forskningen bidrar til å løse klimaproblemene, hindre frafall i skolen, redusere antallet som uføretrygdes, eller løse andre samfunnsutfordringer.

Kvalitet i høyere utdanning er i tillegg knyttet til effektivitet. Frafall og gjennomføring brukes ofte for å si noe om utdanningskvaliteten, eksempelvis hvor mange studenter som fullfører utdanningen, og hvor mange år de bruker på å fullføre. Innenfor forskning måler vi regelmessig publikasjonspoeng pr. forskerårsverk.

Å være i henhold til standard er også et etablert kvalitetsmål. De siste ti årene har Norge hatt et nasjonalt akkrediteringssystem for høyere utdanning (NOKUT), i tillegg til lærestedenes egne kvalitetssikringssystemer. I tillegg finnes det en rekke andre kvalitetsmål, eksempelvis kan det sies å være et mål på kvalitet at institusjonene rekrutterer bredt geografisk og bidrar til sosial utjevning.

Det er ikke opplagt at det er samme ressursdisponering, organisering, karrièresystemer eller ledelse som skal til for å nå disse ulike kvalitetsmålene.

Snarere er det sannsynlig at for eksempel sterk satsing på verdensledende forskning kan komme til å stå i motsetning til for eksempel relevans for arbeidslivet på kort sikt, eller målet om at studiene skal bidra til bred rekruttering og sosial utjevning.

Universitetene utgjør tyngdepunktet

For å ivareta behovet for flere typer kvalitet i forskning og høyere utdanning, har Norge og de fleste andre land utviklet et system der ulike typer institusjoner og fagmiljøer har ulike roller og en viss arbeidsdeling.

Selv om det har skjedd en tilnærming mellom ulike typer institusjoner, der for eksempel mange høyskoler har utviklet fremragende forskningsmiljøer på sine felt, er det fortsatt universitetene som utgjør tyngdepunktene for den internasjonalt ledende forskningen.

Høyskolene er betydelig mer kostnadseffektive produsenter av kandidater med arbeidslivsrettede profesjonsutdanning for sine regioner. Noen av dem skårer høyt på relevans og på noen av effektivitetsindikatorene, og rekrutterer på en måte som bidrar til geografisk og sosial utjevning.

Mange har vært bekymret for at arbeidsdelingen mellom universiteter og høyskoler er blitt svekket. Strukturendringene kan føre til at institusjonene vil bli enda mer lik hverandre. Dersom det skjer skyves oppgaven med å balansere mellom ulike kvalitetsmål over til ledelsen ved institusjonene.

Det kan tenkes at slike dilemmaer kan ivaretas godt der, men det kan også tenkes at den nye strukturen vil føre til at noen kvaliteter styrkes på bekostning av andre.

Statsråden har nylig annonsert enda en ny stortingsmelding våren 2017 – om utdanningskvalitet. Men allerede den kommende strukturmeldingen bør skissere hvordan ulike kvalitetsmål skal vektlegges. Ikke minst bør den drøfte hvordan mulige motsetninger mellom ulike kvalitetsmål skal håndteres innenfor den nye strukturen.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Selv fornuftige fusjoner er vanskelige å gjennomføre

  2. Les også

    NTNU knuser konkurrentene i NHO-rangering av norske ingeniørutdanninger

  3. Les også

    Danske fusjoner ga konflikter, kaos og byråkrati

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Høyskoler
  3. Universitet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gamle universiteter bør se til høyskolene

  2. NORGE

    Landets høgskoler og universitet ferdig slanket

  3. DEBATT

    Universitetsakkreditering er verktøy vi skal bruke til å utøve samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte.

  4. KOMMENTAR

    Kunnskapsministeren og hans handlekraftige statssekretær har i stillhet fått til det kommunalministeren har bommet på

  5. DEBATT

    Utdanning er et felles samfunnsgode | Kristin Vinje

  6. KRONIKK

    Jeg frykter vi går fra å være en A-høyskole til et B-universitet og at studentene vil lide mest under det