Kronikk

Biblioteklegenden som endret Norge

  • Knut Skansen, konstituert biblioteksjef, Deichmanske bibliotek

Bøker og mennesker møtes på bibliotekene. Her et bilde av forfatterdebutanter på Deichmanske bibliotek tilbake i 2005. Foto: Katrine Nordli

Haakon Nyhuus’ kamp for å gjøre verdens kunnskap og ideer til allemannseie, la grunnen for et opplyst demokrati i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

150 år etter at Nyhus ble født, er kampen ikke over.

Knut Skansen. Foto: Privat

23 år gammel innså Nyhuus at han hadde seilt sin skute på grunn. Årene i kretsen rundt Hans Jæger og Kristiania-bohemene hadde ført den unge tryslingen ut i drukkenskap og fattigdom.

Med et par flasker konjakk og en håndfull kroner i bagasjen satte Nyhuus høsten 1890 kursen for Amerika med et håp om en dag å komme tilbake «som ein kar».

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Åtte år senere, i 1898, vendte Nyhuus hjem til den norske hovedstaden som godt gift avholdsmann. Med seg i bagasjen hadde han flere års erfaring fra amerikansk bibliotekvesen og et brennende ønske om å reformere norske biblioteker i tråd med ideene derfra.

For hjemme i Norge var bøker og kunnskapen de bar med seg, i det store og hele forbeholdt landets akademiske, kulturelle og økonomiske elite.

Du måtte vite hva du skulle låne

Deichmanske bibliotek hadde eksistert i over 100 år, men boksamlingen var ikke åpent tilgjengelig for borgerne. For å få tak i en bok, måtte du allerede vite hva du var ute etter og pent henvende deg i skranken for å få den utlevert. Samlingen i seg selv var viktigst og lånernes behov underordnet.

Haakon Nyhuus. Foto: Trysil kommune

Folk som både kunne og hadde tid til å lese, måtte også ha penger. Avisredaktører trykte føljetongromaner, så leserne måtte kjøpe neste avis for å følge med. Langs Karl Johan krevde private utleiebiblioteker betaling fra sine brukere.

Nyhuus var ikke imponert. I USA hadde han opplevd en revolusjon i bibliotekvesenet. Til grunn for denne revolusjonen lå en ny idé om hvilken rolle biblioteket skulle spille både i enkeltmenneskets liv og i samfunnet.

Andrew Carnegie. Foto: TT/NTB Scanpix

Industrimagnaten Andrew Carnegie hadde bygd tusenvis av bibliotek til sine fabrikkarbeidere over hele USA. Han mente at enhver var sin egen lykkes smed, og derfor måtte folk sikres muligheten til å hjelpe seg selv. Carnegie-bibliotekene ble de første til å fokusere på gjøre bøker tilgjengelige i stedet for å mure dem inne.

Erklærte krig mot private utleiebiblioteker

Hjemme i Norge overtok Nyhuus ledelsen av Deichmanske bibliotek under mottoet «Publikum fremfor alt». Han mente tilbudet måtte være et offentlig ansvar og gratis. Han erklærte krig mot de private utleiebibliotekene.

Fra Deichmanske hovedbibliotek. Foto: Thomas Brun

Ett etter ett kjøpte han dem opp og innlemmet bøkene i Deichmanskes samling. Bøkene ble sortert etter emner, og han åpnet hyllene slik at publikum selv kunne utforske samlingen. Han innførte lesesaler, bygget ut filialer, og satset på tilbud til barn og unge. I de nye folkebibliotekene ble brukernes behov viktigst. Samlingene hadde kun sin berettigelse kun som brukssamlinger.

I de nye folkebibliotekene ble brukernes behov viktigst.

Under Nyhuus ble Deichmanskes boksamling tredoblet og utlånet 25-doblet. Hver dag var hele 4000 innom Centralbiblioteket i Kristian IVs gate, et formidabelt tall med tanke på at folketallet var betraktelig lavere enn nå. I 1912 ble Nyhuus utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Til tross for alt han utrettet, var Nyhuus' arbeidsforhold kummerlige. Kontoret hans var trangt, mørkt, med et pissoar utenfor vinduet og en lekk gassledning under gulvet. Sannsynligvis bidro dette til sykdommen som i 1913 kostet ham livet.

Kontoret hans var trangt, mørkt, med et pissoar utenfor vinduet og en lekk gassledning under gulvet.

I 1914 sto Deichmanskes filial på Grünerløkka ferdig, etter modell av Carnegie-bibliotekene. Dette er betegnende, for Nyhuus' død markerte ingen slutt på hans livsverk.

Fra Deichmanske hovedbibliotek. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Du kjenner arven etter Nyhuus når du skritter inn i biblioteket ditt på jakt etter ny kunnskap, innsikt, eller kontakt. Når bibliotekaren viser deg vei, eller du selv leter gjennom hyllene og oppdager en bok du ikke engang visste eksisterte. Når du er sammen med venner på biblioteket, eller når du er der alene for å lese.

Takket være Haakon Nyhuus og hans vilje til fornyelse, kan du i dag ta del i menneskehetens oppsamlede kunnskap og fortellinger.

Siden 1948 har en byste av Nyhuus våket over Deichmanskes hovedbibliotek. For oss som jobber på biblioteket er dette en daglig påminnelse om at biblioteket tilhører alle byens borgerne, om hver dag å spørre oss selv hva biblioteket skal tilby i en stadig omskiftelig og tidvis mørk verden. Hva trenger vi i dag for å utvikle oss som mennesker og samfunnsborgere?

Hva kan biblioteket tilby borgerne i 2016? Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Kjernen er den samme som alltid: Vi trenger kunnskap, sammenhenger, ideer og fellesskap. For 100 år siden spilte bøkene en nærmest enerådende rolle i å fylle disse behovene. Det gjør de ikke lenger. Mediene som kan formidle slikt innhold er i dag langt flere, og et folkebibliotek i Nyhuus' ånd må huse også disse.

Folkebibliotekene handler om mer enn bøker. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

«Publikum fremfor alt!» innebærer heller ikke at biblioteket skal ofre det snevre og spesialiserte til fordel for det enkle. Tvert imot: Det handler om å gjøre alt dette tilgjengelig for folk flest, å invitere dem inn i det.

Og det fungerer: I Nyhuus’ jubileumsår er jeg spesielt stolt over at antall besøkende og lånere øker ved biblioteket han ledet.

Haakon Nyhuus, slik Olaf Gulbransson så ham. Foto: Olaf Gulbransson

Der Nyhuus åpnet bokhyllene for folk, har Deichmanske nå åpnet dørene fra 07 til 23 alle dager i året. Meråpent er et tilbud der folk kan bruke biblioteket også når det er ubetjent. Vi har åpnet Biblo Tøyen, biblioteket for 10-15-åringer, som gir de unge tilgang til kunnskap og kultur på sine egne premisser.

En motvekt mot ekkokamrene

Det er gjentatt til det kjedsommelige, fordi det er sant: Internett og sosiale medier er av uvurderlig verdi, men har også skapt ekkokamre, blitt arnested for et kaos av usannheter, og bidratt til en brutalisering og polarisering av det offentlige ordskiftet.

Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Dagens folkebibliotek må også være en motvekt mot slike tendenser. Det må være en møteplass, en arena for debatt, et rom for refleksjon, og et fyrtårn for kunnskap, forståelse og sammenheng i en storm av fordommer, usikkerhet og fragmentering.

Haakon Nyhuus tente flammen i 1898. Vi i folkebibliotekene skal gjøre alt vi kan for å vokte den godt fremover.

  1. Les også

    Bli med inn i det nye Deichmanske hovedbiblioteket

  2. Les også

    Interessert i litteratur? Her er noen av våre anmelderes favoritter fra bokhøsten

  3. Les også

    Historien om Deichmans ufullendte bibliotek

Les mer om

  1. Deichmanske bibliotek

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Jovisst kan Deichman fortsatt elske Harry Potter

  2. DEBATT
    Publisert:

    Det nye hovedbiblioteket blir en storstue. Det blir vårt bibliotek, midt i Oslos nye sentrumsstrøk | Rina Mariann Hansen

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Folkebibliotek for en ny tid

  4. OSLO
    Publisert:

    Farvel, Deichman. I dag ble siste bok lånt ut. – Bygget oser av sjel

  5. KULTUR
    Publisert:

    Nedgangen er stoppet, nå øker bokutlånet i bibliotekene i Oslo

  6. KULTUR
    Publisert:

    Flere bruker bibliotekene: – I en digital tid er det stort behov for møteplasser