Kronikk

Digitaliseringen er nådeløs, mange klarer ikke å bruke teknologien

  • Tormod Bjørnstad
    Pensjonist og tidligere konsulent
Digitale tjenester burde tilrettelegges bedre for en økende andel eldre, mener pensjonist Tormod Bjørnstad.

Vi får håpe at vi ikke trenger bank-ID og passord for å få dø.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Datarevolusjonen har tatt hele verden med storm. Flere timer om dagen stirrer vi på skjermene våre. Over halvparten av Jordens befolkning bruker internett. Vi kan gjøre nesten alt med smarttelefon og nettforbindelse. Men henger alle med på teknologikappløpet?

Digitalt mareritt

Min gode venn Ragnhild er over 90 år. En dag forteller hun meg om en spesiell drøm hun har hatt:

– Jeg drømte at jeg var i en seng i et mørkt, stille rom omgitt av en myk boble som en vid sovepose. Mange var samlet rundt meg. Jeg så dem ikke, men jeg hørte at de trøstet meg. Da forsto jeg at jeg skulle dø.

Kanskje ikke noen uvanlig drøm å ha når man er 90 år. Ragnhild fortsetter:

– «Bare vær rolig», sier jeg til de trøstende menneskene. «Vi skal alle dø en gang.»

– «Jeg har ikke vondt, og jeg har hatt et fantastisk liv sammen med Erik og dere andre. Takk, takk for at jeg har hatt et så godt liv.»

– Så kjente jeg døden nærmet seg. Snart skulle jeg trekke mitt siste sukk. Da fylte en øredøvende støy hele rommet og boblen jeg lå i. En kraftig stemme skrek til meg: «PASSORDET!»

– Jeg stivnet vettskremt til og hvisket: «Har ikke passord.»

– «Da går det ikke, svarte stemmen.»

– Så våknet jeg brått. Svett og med voldsom hjertebank.

Jeg fikk nesten sjokk første gang jeg hørte historien til min venn. Da hun gjenfortalte den senere, gikk det opp et lys for meg. Det er ikke bare Ragnhild som har hatt negative opplevelser med digitaliseringen.

Flere vil falle utenfor

Norske myndigheter satser på den nye teknologien. «Målet er at digitalisering skal bidra til bedre og mer tilgjengelige offentlige tjenester, forenklinger og økt verdiskaping for næringslivet og en enklere hverdag for folk flest», uttalte tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) i 2019. Hans ambisjon er at Norge skal bli verdensledende innen digitalisering av offentlige tjenester.

Men det går for fort for dem som ikke behersker teknologien. Det er noen av de «gamle», de som er over 65 år, og noen som har funksjonsnedsettelser. De havner utenfor det informasjons-, kommunikasjons- og tjenestetilbudet som samfunnet utvikler.

Vi blir stadig flere eldre. I 2030 vil det være flere eldre enn barn her i landet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Globalt er det andelen over 65 år som vokser raskest. I 2050 vil 16 prosent av befolkningen være over 65 år, sammenlignet med 9 prosent i 2019, ifølge tall fra FN.

Det betyr at flere vil falle utenfor det digitale samfunnet.

Stadig nye løsninger

Problemet er ikke bare det å lære seg en digital tjeneste. Problemet er at straks vi er blitt trygge på hvordan appen virker, så kommer det en ny. Skjermbildet er nytt, nye funksjoner er lagt inn, gamle er tatt bort og forklaringene mangler.

«Jeg vil snakke med et menneske!»

I år fikk mange en ny skattemelding å streve med. Noen syntes den var enkel, men flere slet med å finne ut hvilke tall som skulle plasseres hvor.

– Jeg ga opp. Mange av utgiftene som tidligere skulle spesifiseres samlet jeg bare i en tilfeldig fradragspost, sa en venn til meg.

– Jeg ringte etter skatteetaten i noen dager, så fikk jeg hjelp over telefon, fortalte en annen.

Man kan tilby så mange «seniorkurs» man vil, men det løser ikke problemet. Med stigende alder orker vi ikke bruke time etter time på en ny app. Dessuten er ofte telefonkøen lang:

«Du er nummer 29 i køen, beregnet ventetid er 56 minutter», er ingen uvanlig beskjed å få.

Irritasjonen vår stiger når vi opplever dette. Men vi blir nervøse og urolige hvis en tjeneste bare er tilgjengelig digitalt, og bare i ny versjon.

Digitalt eller analogt

Mange har forsøkt å chatte med en datamaskin, og på enkle spørsmål kan en robot hjelpe. Men samtalen blir håpløs hvis maskinen ikke forstår hva vi spør om eller vi ikke klarer å forklare problemet.

Han var smart han som skrev på chatten: «Jeg vil snakke med et menneske!»

DNB krevde i år at alle kunder skulle legitimere seg digitalt så snart som mulig, hvis ikke ville pengene våre bli sperret. Den trusselen var jo virkningsfull, men oppgaven var vanskelig. Bankens kundeservice brøt sammen av flommen av kunder som trengte hjelp. Mange satt i telefonkø i timevis, og DNB mistet nok mye av sitt gode omdømme.

Når kommer de enkle løsningene som alle kan klare å bruke?

DNB hadde et alternativ. Man kunne ta med passet til en bankfilial. Men de fleste bankfilialene var jo nedlagt for lenge siden. De som allikevel valgte å reise et stykke og stille seg i en lang kø, fikk ordnet saken kjapt og enkelt, på den gamle «analoge» måten.

Universell utforming

– Jeg har kastet bort vanvittig mye tid på apper og digitale problemer, stønnet en ung dame i førtiårene til meg.

Hun skulle bare visst hvor fortvilet mange av oss i eldre generasjoner er.

Vi trenger nok flere kurs, men inntil videre trenger vi hjelp.

Når kommer de enkle løsningene som alle kan klare å bruke? Selv betalingsautomaten på legekontoret er vanskelig for noen, men de får allikevel ikke betale kontant. Når skal samfunnet ivareta diskrimineringsloven og menneskerettighetene?

Vi trenger nok flere kurs, men inntil videre trenger vi hjelp. Vi ønsker oss kontorer der et levende menneske kan hjelpe oss når vi ikke får betalt regningene.

Syv livshendelser

De fleste har opplevd å taste feil kode eller passord. Da dunker hjertet og redselen stiger. Har du glemt koden får du ikke betalt. Står du i kassekø blir du rød og flau mens du leter febrilsk etter huskelappen.

Det er følelsen av ikke å beherske den digitale oppgaven som er så vond. Uansett: Hvis du ikke skjønner det, ikke klarer det, eller glemmer koden – så sperres du ute!

Digitaliseringsdirektoratet skal utvikle digitale tjenester for de såkalte syv livshendelsene. Her skal mange instanser samarbeide på tvers av ulike sektorer. «Dødsfall og arv» er en av livshendelsene.

Vi får håpe at vi ikke trenger bank-ID og passord for å få dø.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Digitalisering
  2. Teknologi
  3. Digitaliseringsdirektoratet