Kronikk

Vi trenger flere eldre i arbeidslivet | Astrid Nøklebye Heiberg

  • Astrid Nøklebye Heiberg
karriere-tittel.jpg

Som ung kvinne for femti år siden måtte jeg sprenge grenser fordi jeg ville bruke evnene mine. Som gammel kvinne må jeg sprenge grenser av nøyaktig samme grunn.  

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag markerer vi den internasjonale eldredagen. Og det er all grunn til å feire.

Hver dag feires en ny 100— åring i Norge. Gjennomsnittlig levealder er nå 84 år for kvinner og 80 år for menn.

Det vi har drømt om skjer nå. Vi lever lenger. Vi lever fortsatt ikke evig, men vi har faktisk fått 20 ekstra år - som pensjonister. Og vi er friskere enn før.

Myter om eldre

Har vi tatt inn over oss denne utviklingen? Eller ser vi på eldre med gårsdagens blikk og innretter samfunnet ut fra utdaterte forestillinger om eldre?

Jeg vil svare ja på det siste spørsmålet. Og Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter dette.

I går kom WHO med en ny rapport som endrer tenkningen om eldre. Rapporten beskriver utviklingen vi nå ser i hele verden med en aldrende befolkning. Den viser at det er behov for å tenke nytt om eldrepolitikken, men at flere myter om eldre hindrer oss i dette.

En moderne eldrepolitikk

En myte er forestillingen om at det finnes en «typisk» eldre person. Og den personen er skrøpelig og hjelpetrengende.

Astrid Nøklebye Heiberg.

Men er det en gruppe som er preget av ulikhet, så er det den eldre befolkningen. Det er stor variasjon i helse— og funksjonsnivå hos eldre.Derfor trenger vi en moderne eldrepolitikk. En politikk som tar innover seg at det å være eldre i dag er annerledes enn det var for tretti år siden. En politikk der eldre er aktive, inkluderte og deltakere i samfunnet.

Misforstå meg ikke. Mange eldre vil ha behov for hjelp i framtiden. Flere vil få demens. Flere vil få kroniske sykdommer. Vi må innrette helse- og omsorgstjenestene mot dette. Den omstillingen er vi godt i gang med.

Men mange eldre har god helse. Vi ser en ny generasjon eldre. De har bedre ressurser, er mer teknologivante, har andre familiemønstre og vil ha andre preferanser enn tidligere generasjoner.

Derfor trenger vi noe i tillegg til omsorgspolitikken. Derfor jobber regjeringen med en strategi for en moderne eldrepolitikk.

Prioriterte karrieren framfor kjøttkakene

En politikk for aktive eldre handler om arbeid og aktivitet, om tilgang på ny kompetanse, teknologi, transport, aldersvennlige lokalsamfunn og sunn aldring. Strategien skal derfor omfatte alle departementer og sektorer. Det er behov for endring på flere samfunnsområder.

La meg ta dere femti år tilbake i tid.

For femti år siden sprengte kvinnene grenser i Norge. Det var ikke oljen som skapte verdens rikeste land. Det var kvinnene. Vi ønsket å ta utdanning og jobbe. Vi ønsket å bidra med våre evner i samfunnet.

Det manglet ikke på advarsler og motargumenter. At mor forlot hus og hjem for å jobbe kunne føre til de forferdeligste ting. Barna kunne få store psykiske problemer og mannen forlate henne fordi hun prioriterte karrieren framfor kjøttkakene.

Kvinners innmarsj i arbeids- og samfunnsliv endret ikke bare norsk økonomi og hvordan vi organiserer samfunnet. Den endret noe minst like viktig - holdningen til kvinner.

Fra å tenke at kvinner hørte hjemme ved kjøkkenbenken, ble kvinner etter hvert sett på som en naturlig del av norsk arbeids- og samfunnsliv.

Et årstall på en fødselsattest

Nå er det vi gamle som vil være med. Nå er det vi som ønsker å bidra med evnene våre. Motstanden minner om den for femti år siden. De forferdeligste ting kan komme til å skje om vi gamle får jobbe lenger.

Vi er udugelige. Vi henger ikke med. Vi tar jobbene fra de unge. Det blir vanskelig for arbeidsgivere å bli kvitt oss.

På grunn av et årstall på en fødselsattest er vi uegnet. Dette gjelder ikke bare gamle som meg. Du har ikke bikket mange år etter 50 før du merker at du ikke er ønsket som før i arbeidslivet.

Frykten for at eldre skal fortrenge unge mennesker i arbeidslivet er ubegrunnet. Vi trenger flere eldre i arbeidslivet. Det er nødvendig for at vi skal kunne bevare velferdssamfunnet for dagens unge.

Høy kvinneandel i arbeidslivet, innvandring og gode fødselstall kan ikke alene løse rekrutteringsutfordringene i et samfunn med et økende antall eldre. Vi er nødt til å ta hele arbeidskraftpotensialet i bruk. Eldre menneskers innsats vil bety like mye som kvinnenes høye yrkesdeltakelse for samfunnsøkonomien.

En selvfølge at sekstiåringer er i jobb

Samtidig som levealderen har økt betraktelig, er gjennomsnittlig avgangsalder rundt 63 år. Det er for lavt. I 1967 fikk vi alderspensjon fra 70 år. Da var gjennomsnittlig levealder i Norge 72 år. I dag er den langt høyere.

I fremtiden må det være en selvfølge at sekstiåringer er i jobb. Det bør være naturlig at syttiåringer er i jobb – og positivt at 80-åringer er i jobb.

At eldre er i arbeid og aktivitet er ikke bare bra for samfunnsøkonomien. Det er også bra for den enkelte. For mange betyr det å slutte i jobb et mer passivt liv og tap av nettverk og sosiale relasjoner. Fysisk og sosial aktivitet er viktig for å ha god helse som gammel.

«A second career»

Jeg var nylig i Tokyo. I Japan er én av tre over 65 år. På universitetet i Tokyo gjennomføres et forskningsprosjekt om å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn. Jeg besøkte en av byene – Kashiwa.

Der møtte jeg en dame på 80 år. Hun jobbet to dager i uken i en barnehage. Hun fortalte om hvordan det å komme tilbake i jobb hadde endret livet hennes. Hun hadde en grunn til å stå opp om morgenen. Hun hadde noen som trengte henne. Hun følte seg nyttig. Hun hadde til og med begynt på treningsstudio fordi jobben krevde at hun holdt seg i form.

Det er ikke nødvendigvis slik at de som er 70 eller 80 år skal jobbe hver dag. Eller at de nødvendigvis skal jobbe med det samme som de har gjort tidligere.

«A second career» er et begrep som brukes stadig mer. Her ligger det store muligheter. Det gjør det også i frivilligheten.

Vi ønsker å bidra

For hva ønsker vi egentlig å bruke de 20 ekstra årene som vi har fått i gave til? Jeg tror svaret for mange eldre er ganske enkelt.

Vi ønsker å bidra med evnene våre. Vi ønsker å være til nytte.

Det krever holdningsendringer overfor eldre mennesker i samfunnet vårt. Det krever at vi ikke innretter samfunnet vårt basert på myter om gårsdagens eldre.

Og som en gammel dame vil jeg minne om at en moderne eldrepolitikk handler like mye om dere som er i 50-årene. Tiden går fort, og om 20 år er dere allerede i 70-årene. Hvilket samfunn vil dere leve i?

Synes du denne kronikken var interessant? Da vil du kanskje også lese disse sakene:

Debattinnlegg:

Les også

Det er nedslående å føle seg uønsket og utdatert når man er (nesten) 50 år

Elin Ørjasæter skriver:

Les også

«Robert Eriksson mener eldre arbeidstagere er like dyktige som yngre. Men det er de ikke.»

Tre forskere skriver:

Les også

«Noen 70-åringer er arbeidsudyktige. Andre presterer bedre enn noen gang.»

Aftenpostens leder:

Les også

  1. Aldersgrensen bør heves skrittvis

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Karriere
  3. Arbeidsliv
  4. Eldre