Den nære fremtiden ser ikke gunstig ut for verdens største islamske organisasjon | Sahar El Sayed

Markeringen av Det muslimske brorskapets 90-årsjubileum fant sted mens organisasjonens øverste leder, Mohamed Badie (bildet), og de fleste medlemmer i veiledningsrådet, som er det høyeste styreorganet i organisasjonen, var fengslet i Egypt med dødsdom, skriver kronikkforfatteren.

Det er ingen tvil om at IS og flere andre salafistisk-jihadistiske grupper vil oppnå fordeler ved at Det muslimske brorskapet går til grunne.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

På et meget kritisk tidspunkt i sin historie har Det muslimske brorskapet markert organisasjonens 90-årsjubileum.

Det muslimske brorskapet, som er ansett som den mest sentrale sosiale islamske bevegelsen i moderne tider, holdt nylig sitt 90-årsjubileum i eksil i Tyrkia. Det ble markert med arrangementer, foredrag og taler.

Markeringen fant sted mens organisasjonens øverste leder, Mohamed Badie, og de fleste medlemmer i veiledningsrådet, som er det høyeste styreorganet i organisasjonen, var fengslet i Egypt med dødsdom.

Les også

Moussa Moustafa Moussa er presidentkandidaten som ikke vil utfordre presidenten

Upassende tidspunkt for feiring

Brorskapets markering av jubileet har vakt oppsikt hos mange medlemmer.

Sahar El Sayed.

Mange mener tidspunktet for feiringen var svært upassende, på grunnlag av at hundrevis av medlemmer sitter i fengsel. Dette gjorde vondt verre, da Det muslimske brorskapet er i en periode hvor de opplever splid og indre konflikt innenfor organisasjonen i en grad de ikke har gjort tidligere.

Spliden står hovedsakelig mellom den tradisjonelle ledelsen og den yngre generasjonen i organisasjonen. Mange av de yngre medlemmene stiller krav om en organisatorisk reform og en selvstendig evaluering av brorskapets nederlag siden 2013.

Dette er et omstridt tema, da brorskapets grunnmur bygger på en hierarkisk styremodell hvor medlemmer skal vise total lojalitet og tillit til ledelsen.

Budskap om sosial og politisk reform

Brorskapet ble stiftet 22. mars 1928 av Hassan al-Banna i Egypt og har siden vært en viktig aktør i både de sosiale og politiske arenaene i Midtøsten.

Al-Banna var en samfunnsengasjert skolelærer som hadde et budskap om en sosial og politisk reform. Målet hans var å vende tilbake til de fundamentalistiske verdiene i islam slik de ble praktisert av Profeten og de etterkommende generasjonene.

I en kortere periode fikk organisasjonen en usedvanlig fremgang i Egypt, og det tok ikke lang tid før det ble stiftet avdelinger av Det muslimske brorskapet i mange andre muslimske land, slik som Palestina, Libanon, Syria og Tyrkia.

Les også

Arrestasjoner av toppledelsen i Brorskapet

Brorskapet har et særegent hierarkisk styresystem, med veiledningsrådet som et styreorgan. Informasjon om for eksempel antall medlemmer i organisasjonen, indre valgmekanisme og finansieringskilder har Det muslimske brorskapet valgt å holde konfidensielt.

Dette har ført til mye spekulasjoner og rykter rundt brorskapet. For eksempel er antall medlemmer estimert fra en halv million til så mange som 10 millioner på landsbasis og 100 millioner på verdensbasis, jf. Youssef Nada, som er nåværende leder for det internasjonale rådet i brorskapet.

Gått gjennom vesentlige endringer

Gjennom sine 90 år har brorskapet gått gjennom flere turbulente perioder og vesentlige endringer.

Dette er både et resultat av skifte i relasjonsdynamikk med styrende regimer, i tillegg til modning og ideologisk utvikling i organisasjonen. Disse to faktorene har i stor grad formet organisasjonens politikk, strategier og samhandling med andre parter.

Relasjoner mellom Det muslimske brorskapet og de ulike regimene har variert gjennom tidene.

I starten av Gamal Abdel Nassers regime og under deler av Anwar Sadats regime pågikk det samarbeid mellom brorskapet og regjeringen.

Til motsetning har det også vært totalforbud mot aktivitet i organisasjonen i perioder, for eksempel under Hosni Mubaraks 30 år som president.

Hosni Mubarak.

Blitt hovedaktør i egyptisk politikk

Brorskapet er stadig blitt utsatt for forfølgelse og massefengsling gjennom sin historie.

I kortere perioder var de allierte med regimene og har til og med deltatt i politiske valg. Under Mubaraks presidentperiode deltok Det muslimske brorskap i parlamentsvalget som uavhengige kandidater og stilte med sitt berømte slagord, «Islam er løsningen».

I senere tid er brorskapet blitt en hovedaktør i egyptisk politikk, da de vant både parlamentsvalget og presidentvalget i etterkant av den arabiske våren.

I løpet av sin korte regjeringstid valgte brorskapet å distansere seg fra sine tidligere allianser og stå sammen med andre islamistiske partier. Dette førte til misnøye og skuffelse med brorskapet blant folket. Masseprotester og demonstrasjoner banet dermed veien frem for militærkuppet som fant sted den 3. juli 2013.

Klassifisert som terrororganisasjon

Enda en gang er Det muslimske brorskapet pålagt aktivitetsforbud og går gjennom en kraftig undertrykkelse som mange ser på som verre enn noensinne.

Fra og med Abdel Fattah al-Sisis regjering er Det muslimske brorskap blitt klassifisert som en terrororganisasjon, og tusenvis av affilierte medlemmer sitter i fengsel.

Abdel Fattah al-Sisi.

Ifølge Human Rights Watch, er 15.500 sivile mennesker blitt dømt i militær rett siden 2014. De fleste er tidligere medlemmer av Det muslimske brorskap, og 150 av dem er barn.

Siden juli 2013 har 25 sivile fått dødsdom og blitt henrettet etter bestemmelser i militære rettssaker.

Les også

Sisi gjenvalgt som Egypts president med 97 prosent

Fremtiden ser ikke gunstig ut

Den nære fremtiden ser ikke gunstig ut for verdens største islamske organisasjon.

Et viktig punkt er at brorskapet mangler en karismatisk leder som kan ta stilling til problemer og føre organisasjonen videre gjennom en tid som er preget av undertrykkelse og forfølgelse.

I tillegg mener mange at brorskapet ikke har en strategi eller plan om videre utvikling.

Følgelig sitter den yngre generasjonen av brorskapet igjen med mange ubesvarte spørsmål, noe som fører til stor fortvilelse og frustrasjon.

Prøvd å rekruttere medlemmene

Det er ingen tvil om at IS og flere andre salafistisk-jihadistiske grupper vil oppnå fordeler ved at Det muslimske brorskapet går til grunne.

Siden 2013 har flere av disse gruppene gjort forsøk på å rekruttere yngre medlemmer av brorskapet.

Ayman Al-Zawahiri, lederen i Al-Qaida, har flere ganger kritisert brorskapet for å ha adoptert en moderat tilnærming til regimet og for å ha deltatt i den politiske prosessen.

Siden 2013 og senest i februar 2018 har han kommet ut med lydopptak hvor han oppfordrer medlemmene til å legge brorskapet bak seg og slutte seg til den væpnede kampen mot regimet. Sannsynligheten for at denne innbydelsen vil få en reel virkning er svært lav, men det er samtidig helt utydelig hvor veien går videre for Det muslimske brorskapet.

Vil det splittes opp i flere fraksjoner? Skal de ty til en mer pragmatisk tilnærming til sin konflikt med det militære regimet?

Det finnes ikke noe fasitsvar på disse spørsmålene, men det er enighet om at det ventes store og muligens overraskende endringer som vil påvirke hele regionen.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.