Kronikk

Mer sekretær enn general?

  • Bjørn Olav Knutsen

Det overordnede målet for den nye personen som tiltrer etter Anders Fogh Rasmussen blir å lede alliansen inn i en ny tid der vi fremdeles har et NATO som sikrer sikkerhet og stabilitet i Europa, skriver Bjørn Olav Knutsen. Danmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen (t.v.) går etter planen av som generalsekretær i NATO senere i år. Jens Stoltenberg er et hett navn som etterfølger. Erlend Aas, NTB Scanpix

Evne til konsensusbygging mellom 28 selvstendige medlemsstater blir avgjørende, skriver forsker.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Generalsekretæren i NATO er ikke nevnt i Den nordatlantiske traktat som grunnla alliansen i 1949. Heller ikke det integrerte militære samarbeidet i alliansen er nevnt.

Samarbeidet i NATO er derfor mer basert på sedvane enn nedfelt i formelle prosedyrer, slik tilfellet er for eksempel i EU. Det får konsekvenser for generalsekretærens rolle.

En politisk sterk europeer

En slik sedvane er at generalsekretæren i NATO alltid er en europeer, mens sjefen for det integrerte militære samarbeidet alltid er en amerikaner.

Bjørn Olav Knutsen.

Det betyr at vi får en dårlig forståelse av alliansens oppbygging og virkemåte ved bare å lese NATO-traktaten. Ut over dette er generalsekretærens personlige og politiske egenskaper avgjørende for at 28 medlemsland skal komme til enighet. NATO er imidlertid noe mer enn summen av sine medlemmer. Alliansen bidro til at europeisk sikkerhetspolitikk ikke ble renasjonalisert etter den kalde krigens slutt.

Det betød at de europeiske medlemmene fremdeles ønsket et formalisert sikkerhetspolitisk samarbeid med USA. USA på sin side hadde fremdeles storpolitiske interesser av at det eksisterte en institusjonalisert sikkerhetspolitisk ordning i Europa som USA hadde stor innflytelse over. Gjennom NATO ble USA en europeisk makt.

Årsaken til at det ble slik, er blant annet de personlige og politiske egenskapene til Tysklands tidligere forsvarsminister Manfred Wörner, NATOs generalsekretær i perioden 1988-1994. Hans lederskap i alliansen bidro til at NATO maktet omstillingen fra den kalde krigen til en ny tid der de forsøkte å bygge ut et nytt europeisk sikkerhetssystem basert på samarbeid og integrasjon.

Gjennom NATO ble USA en europeisk makt

NATO bygde da partnerskap med de tidligere fiendene i øst og utviklet en evne til internasjonale operasjoner på grunn av borgerkrigen i Jugoslavia. Etter terrorangrepene mot USA i 2001 ble det en mer global allianse, som tok på seg tunge stabiliseringsoppdrag i Afghanistan.

Det NATO som Manfred Wörner var med på å bygge, var et NATO som både klarte å utvide seg østover og samtidig bygge partnerskap med Russland og Ukraina. Det er derfor ikke rart at Wörner omtales som den mest betydningsfulle generalsekretæren NATO har hatt.

Styrer NATO i Afghanistan

På begynnelsen av 2000-tallet gikk imidlertid NATO inn i en dyp krise. Splittelsene NATO var utsatt for på grunn av USAs invasjon av Irak i mars-april 2003, satte grunnlaget for alliansen i fare.

Utfordringene for Storbritannias tidligere forsvarsminister George Robertson, som var generalsekretær i perioden 1999-2004, og Nederlands tidligere utenriksminister Jaap de Hoop Scheffer, som var generalsekretær i perioden 2004-2009, var enorme.

Tillit måtte gjenoppbygges, og politikk måtte forenes. Oppgavene til generalsekretæren var først og fremst å lede alliansen inn i smalere farvann, noe Jaap de Hoop Scheffer også maktet fra 2005. Dette skyldtes imidlertid også en mindre ideologisk basert amerikansk utenrikspolitikk etter at USAs president George W. Bush ble gjenvalgt i november 2004.

Tillit måtte gjenoppbygges, og politikk måtte forenes

Under Jaap de Hoop Scheffers periode som generalsekretær ble engasjementet i Afghanistan stadig mer omfattende. Oppgavene gikk fra å fordrive Taliban til at NATO ble aktivt engasjert i den afghanske statsbyggingsprosessen.

Utfordringen for NATO på dette tidspunktet var at konsentrasjonen om de daglige militære operasjonene i Afghanistan var blitt så sterk, at alliansen «glemte» det NATO opprinnelig ble skapt for å være: En kollektiv forsvarsallianse av medlemmenes territorium.

Uenighetene om strategi i Afghanistan satte dessuten samholdet og solidariteten i NATO i fare. Mange mente at NATO var blitt en mer lagdelt allianse. Noen mente at NATO burde bli mer globalt orientert, andre mente at Russland var hovedutfordreren for alliansens territoriale integritet, mens andre igjen mente at NATO burde satse mer på å forsøke å utvikle et praktisk samarbeid med Russland.

Uenighetene om strategi i Afghanistan satte samholdet og solidariteten i NATO i fare

Resultatet ble at NATO-toppmøtet i Lisboa i november 2010 vedtok et nytt strategisk konsept. Det fremhevet i større grad NATOs kjerneoppgaver som kollektivt forsvar og NATO som en regional og ikke-global allianse.

Det har vært Danmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen som har ledet denne prosessen og som ved neste årsskifte fører til at NATOs kampoperasjoner i Afghanistan blir avviklet til fordel for en ny treningsmisjon.

Diplomat også mot Russland

I dag er utfordringen for NATO og alliansens generalsekretær at Russland har gått fra å være en stormakt som stilltiende har akseptert dagens sikkerhetspolitiske orden til å bli en revisjonistisk stormakt som vil omforme denne. Det betyr at Russland ikke vil tillate ytterligere NATO-utvidelser i sine nærområder og heller vil begrense vestlig innflytelse i Russlands nabolag.

I årene som kommer vil flere avveininger bli viktige for alliansen. Det er blant annet avveiningen mellom kollektivt forsvar og internasjonale operasjoner, forholdet til Russland, og forholdet mellom NATOs regionale forpliktelser og globale ansvar. Alt uten å skape en ny kald krig.

Jobben som generalsekretær krever diplomatiske evner på høyt nivå, med svært gode lederegenskaper. Evne til konsensusbygging mellom 28 selvstendige medlemsstater blir avgjørende for om generalsekretæren blir mer sekretær enn general.

Det overordnede målet for den nye personen som tiltrer etter Anders Fogh Rasmussen blir, om han makter, å lede alliansen inn i en ny tid der vi fremdeles har et NATO som sikrer sikkerhet og stabilitet i Europa.

Blir Jens Stoltenberg ny generalsekretær, blir hans viktigste oppgave ganske lik den Manfred Wörner hadde på begynnelsen av 1990-tallet: Å understreke både at NATO er en kollektiv forsvarsallianse av medlemmenes territorium og at Russland er en verdifull partner som Vesten er avhengig av for å kunne håndtere dagens sikkerhetspolitiske utfordringer.

  1. Les også

    - Jeg tror Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat

  2. Les også

    Jens Stoltenberg ga klarsignal i januar

  3. Les også

    Kan Stoltenberg bedre NATOs forhold til Russland?

  4. Les også

    Tre grunner til at Jens bør si nei til NATO

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Med britene ute av EU må de jakte på andre toppjobber i Europa. Nå sikler de på NATO-sjefens jobb.

  2. VERDEN

    Stoltenberg får fortsette som generalsekretær til 2020. - Jeg ble overrasket, sier han.

  3. NORGE

    Stoltenberg advarer NATO-landene mot å stanse økningen av forsvarsutgiftene

  4. KRONIKK

    Kronikk: NATO-toppmøte i opprørt hav | Karsten Friis

  5. POLITIKK

    Stoltenberg advarer Trump mot sololøp i forsvarspolitikken

  6. LEDER

    Aftenposten mener: NATO må vise styrke