Kronikk

Kunnskapsporter stenges i hele Norge

  • Maaike Grit

Den engelskspråklige verdenslitteraturen er en enorm skatt, mener lektor Maaike Grit. På bildet: William Shakespeare. LEFTERIS PITARAKIS/Ntb Scanpix

Vi lever i en internasjonaliseringstid, og det er et tragisk paradoks å tenke på at fordypning i den engelskspråklige verdenslitteraturen nå holder på å forsvinne fra skolene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

"En handelsreisendes brød". Ikke en platt frekkis, men et sitat klippet fra en dagsavis. Henvisninger som denne finner man ofte i avisene. Tittelen viser til Arthur Millers En Handelsreisendes Død . Teksten handlet ikke om stykket, men avisen gikk ut fra at leserne kjente til den opprinnelige tittelen. Rett og slett noe man mente alle skjønte.

Å samle litterære ordspill er morsomt, og i den videregående skole kan man bruke dem til å vise elever at de trenger å være noenlunde beleste for å kunne forstå aviser og alminnelige, ikke-akademiske artikler. Det dreier seg om gode språklige ferdigheter og kunnskapen om engelskspråklig litteratur.

Ikke tid til å lese

Nå er det viktig å vise til noe som er i ferd med å skje – som allerede har skjedd i store deler av landet. Varsku ropes, og undertegnede er ikke en av dem som mener alt var bedre før — det var det ikke. Men det er en utvikling som bør bekymre: kunnskapsporter stenges i hele Norge.

I den videregående skolen er engelsk bare obligatorisk i 1. klasse. Heldigvis forstår en del elever at de ikke kan studere videre uten mer solide kunnskaper og ferdigheter: de velger internasjonal engelsk i 2. klasse og går dermed ikke ut i verden kun med ”16-års-engelsk”. Så kan de velge engelsk i 3. klasse. Dette kurset rommet så mye at vi lærere protesterte. I praksis var det umulig å gå i dybden, stoffmengden var altfor omfattende til det. Vi ble hørt: faget ble delt og nå kan elevene velge enten engelsk litteratur & kultur eller samfunnsfaglig engelsk.

Les også

- Elevene flinke i «TV-engelsk», blir ikke utfordret nok på skolen

Godt! Trodde vi. Imidlertid var læreplanforfatterne redde for at det ikke ville bli nok stoff igjen. Litteraturkurset ble til dyptpløyende språkstudier i tillegg til omfattende litteratur— og kultur/samfunnskunnskap fra Shakespeare til i dag. Dette er selvfølgelig MER enn nok, men nei: Arkitektur(!) og billedkunst og tolkning av mediauttrykk ble puttet inn. Media trekkes inn i mange andre fag allerede, og selv om arkitektur og billedkunst både er interessante og absolutt relevante utrykk for de ulike epokene, så er det en grense for hva elevene makter i et kort avgangsår. I tillegg ble litteraturen over tid utvidet til å gjelde engelskspråklig litteratur fra hele verden. Interessant og riktig! Men: en større oppgave enn før, også der. Våre beste elever (og det er som regel bare reflekterte og engasjerte i litteraturgruppen), sier at de blir veldig skuffet over at det ikke blir tid igjen til å LESE – hovedgrunnen til at de valgte litteraturkurset ‘in the first place’. Vi vet at å lese mye litteratur øker elevenes språklige nivå – men når det er så lite tid til ren lesing, heves selvfølgelig ikke nivået så mye som vi ønsker: det er altfor mye annet i faget som elevene blir tvunget til å bruke tiden til.

Litteratur utvikler oss

Alt presset gjør dessuten at det ikke nødvendigvis fører til gode eksamenskarakterer. Mange ganger ligner eksamensoppgavene mer på det som skulle presteres på tidligere grunnfagsnivå på universitetet – og følgelig er det færre elever som velger faget. For selvfølgelig ryktes disse tingene. Vi som jobber med elevene, kjenner oss overhodet ikke igjen i påstander om at eksamensnivået er for lavt. Når det dessuten kan være lettere å oppnå en god karakter i parallellkurset (samfunnsfaglig engelsk), som har mindre tolkning og er enda mer faktabasert, er det lett å forstå hvorfor den ene skolen etter den andre må "legge ned litteraturen". Med det forsvinner dessverre både kunnskap og nødvendige språkferdigheter.

Vi vet altså at man lærer et variert ordforråd gjennom å lese litteratur. Litteratur gjør dessuten at man kan reise i tid og rom, oppleve andre menneskesinn innenfra. Ingenting annet gir denne muligheten til innsikt og modning. Litteratur utvikler oss. Den engelskspråklige verdenslitteraturen er en enorm skatt, som vi har tilgang til – ennå.

Les også

Urettferdig karaktersystem

Vi lever i en internasjonaliseringstid, og det er et tragisk paradoks å tenke på at fordypning i den engelskspråklige verdenslitteraturen nå holder på å forsvinne fra skolene, og dermed samfunnet, på sikt. I forfjor hadde vi på vår skole 28 litteraturelever, i fjor bare 12, og dette skoleåret valgte seks elever faget. Tendensen er klar. Heldigvis klarte vi å øke det endelige årstallet hos oss – men 15 litteraturelever på Foss videregående skole – som har 700 elever med høyt karaktersnitt — er alt for få. Fortsetter dette, blir også vår flotte skole en del av det store kunnskapstapet.Det vil ha ringvirkninger: nye lærere vil ikke bruke tid på litteraturfeltet siden de ikke kan bruke det i fremtidig jobb. Til slutt vil det ikke lenger være noen generasjon igjen som skriver litterære ordspill i dagsavisene. Om noen selvlærte skribenter likevel prøver, vil det ikke være noen lesere igjen som nikker og smiler og forstår referansene.

Oljegloser

Ordspill er kanskje bagateller, men vi lever i en global verden – og hvis ikke det gjøres noe med litteraturkurset i skolen, vil Norge til slutt bli en heller kunnskapsløs del av denne verden. Vi må kunne mer enn engelske oljegloser, finanssjargong og hello and goodbye. Litteraturen må settes først i et litteraturkurs, og læreplanforfatterne og forskere som ikke lenger har en hverdag i skolen, bør lytte til "brukerne", både elever og lærere, slik at faget kan gjenopprettes, og de siste litteraturklassene ikke legges ned. Bare da vil vi kunne være en del av den (ut)dannede, globale verden. Hvis dette virkelig ikke kan gjøres, må man heller slå sammen de to 3. klasse-engelskkursene igjen. Da vil vi i det minste sikre at alle som velger engelsk i det siste skoleåret, får noe litteratur – og dermed hevet kompetanse - med seg på veien ut i videre studier og voksenlivet. Da ville det til og med være ganske mange som ville forstå det mest fantastiske litterære ordspillet jeg noen gang har hørt:

Shakespeare’s Richard III åpner med: "Now - is the winter of our discontent....".

Eieren av en sportsbutikk i USA hengte opp følgende salgsplakat i vinduet:

"NOW - IS THE DISCOUNT OF OUR WINTER TENTS"!

Maaike Grit, lektor ved Foss videregående skole i Oslo.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    67 lærere og andre ansatte ved Bjørnholt videregående med en innstendig bønn om endring av systemet i Osloskolen

  2. NORGE

    Største skoleendring siden 2006: Legger frem nye læreplaner

  3. KRONIKK

    Vi trenger flere ansikter som ungdommene våre kan kjenne seg igjen i, bak byens katetre

  4. OSLOBY

    De ofrer sommerferien for å oppnå lærerdrømmen

  5. SID

    Tilpasset undervisning er ikke akkurat den franske skolens sterkeste side

  6. SID

    Ingen vits i å være flink utvekslingspike | Idun Tresse