Vi må snakke om alkohol | Bjørn Guldvog og Linda Granlund
Spørsmålet er om Norge mener alvor med at alkoholforbruket skal ned. Da må vi være villige til å se på tiltak som kan ha effekt.
Vi har snakket mye om de andre risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død de siste tiårene.
Det er på tide at vi også snakker om alkohol. Mest om sykdom og skader og litt om pris og papp.
Helsedirektoratet vil avskaffe pappvin
Kjempet store kamper
Over en lang periode har fagmiljøene innenfor helse klokelig brukt store mengder tid, ressurser og kraft på å vinne gjennom med budskap om at røyking, usunt kosthold og inaktivitet øker faren for et liv med sykdom eller tidlig død.
Det er blitt fattet upopulære vedtak, som reguleringen av størrelsen på brusbegre i New York og vår egen først utskjelte, nå populære røykelov.
Enkeltindivider har kjempet store kamper, som Terry Luther gjorde i 1964, da han la frem den første rapporten om helseskader ved tobakksbruk.
Heldigvis vet de aller fleste nå at røyking fører til kreft, kols og andre sykdommer, at usunt kosthold øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes og at inaktivitet øker faren for overvekt, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske lidelser.
Kreftrisiko
Men dessverre er det mange som ikke tenker at alkoholens skadevirkninger angår dem så lenge de ikke utvikler avhengighet.
Mange kjenner ikke til at alkohol øker risikoen for mange kreftformer, blant annet brystkreft og tarmkreft.
Alkohol har også mange andre negative effekter for både fysisk og psykisk helse, som økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, luftveissykdommer og leversykdom.
Dette kommer i tillegg til skader, ulykker og vold som følge av alkoholbruk.
Dette går ikke bort av seg selv, og vi må snakke om det, selv om det er ubehagelig.
Mange opplever gleder ved moderat alkoholbruk, det kan være godt på smak, godt til mat og skape hygge i sosiale situasjoner. Vi synes også det er hyggelig med et glass vin til maten eller en øl med venner.
Folkehelseutfordring
Dette er noe av det vi vet om alkohol:
• Alkoholbruk er en av de største folkehelseutfordringene, ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) sykdomsbyrdeanalyse. Det globale målet er å redusere det skadelige alkoholforbruket med 10 prosent. Norge har sluttet seg til dette.
• Alkoholbruk og illegale rusmidler er den nest største risikofaktoren for sykdom og tidlig død etter røyking, ifølge FHI.
• Basert på tall fra 2016 vil mer enn 11.000 mennesker dø av sykdom og skade knyttet til alkohol de nærmeste ti årene.
• Alkoholrelatert korttidsfravær og ineffektivitet utgjør minst 1,1 milliard kroner i kostnader for arbeidslivet, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse i 2018. Tidligere beregninger har vist at 100.000 pasientkontakter i helsevesenet var alkoholrelaterte.
• Skadelig alkoholforbruk er en viktig risikofaktor for villet egenskade, selvmord og selvmordsforsøk og øker risiko for selvmord med ti ganger.
• Fra 1995 til 2008 var det omtrent 40 prosent økning av det registrerte alkoholforbruket pr. innbygger i Norge. Det registrerte alkoholforbruket i befolkningen har heldigvis gått noe ned de siste årene, men det er en økning av antall eldre som drikker alkohol og i deres drikkefrekvens.
• For å redusere kreftrisiko, bør vi kutte ned på alkoholinntaket.
Økt pris virker
Men hva gjør så helsemyndighetene med dette? Er det et mål å redusere helseskadene av alkohol?
Informasjon, holdningskampanjer og forebyggende arbeid hos unge tar oss et stykke. Men da vi i fjor ble bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å se på nye tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen, så vi at vi må grave dypere. I rapporten vår utredet vi mange tiltak på flere ulike områder.
På alkoholområdet er vårt anbefalte hovedtiltak økt pris på alkohol gjennom økte avgifter fordi vi har god dokumentasjon på at det har virkning på folkehelsen.
Dette er også anbefalt av Verdens helseorganisasjon. I forhold til kjøpekraften er alkohol blitt stadig billigere i Norge de siste 25 årene.
Kartongvinen
Tilgjengelighet har betydning for hvor mye vi drikker. Verdens helseorganisasjon anbefaler tiltak for å redusere tilgjengelighet.
Vi har foreslått å se på pakningsstørrelsen. Begrunnelsen er at vi har en tendens til å drikke oftere og mer når vi har åpnet en stor kartongvin enn av en mindre flaske.
Salget av kartongvin er betydelig i Norge. En australsk tiltakspakke der mindre beholdere var ett av tiltakene, har vist effekt, og vi mener det er grunn til å utrede om det vil kunne ha effekt også i Norge.
Vi er klar over at forslaget kan virke kontroversielt.
Spørsmålet er om Norge mener alvor med at alkoholforbruket skal ned. Da må vi være villige til å se på tiltak som kan ha effekt.
Vi har ikke tro på at informasjon og kampanjer alene vil redusere alkoholforbruket med 10 prosent i befolkningen.
Helsedirektoratet er et fagdirektorat underlagt Helse- og omsorgsdepartement. Vår rolle er å gi faglige råd til politikerne for å sikre god helse og gode liv i befolkningen. Nå er tiden moden for å snakke om alkohol og hvilke mulige tiltak som finnes for å begrense skadevirkningene.
