Kronikk

Kronikk: Et terningkast kan aldri bli mer enn tilfeldig | Hanne Kristin Rohde

  • Hanne Kristin Rohde

5ce99642-8f8c-d647-a955-6c4aa71ed781.jpg

Hvor ellers i samfunnet godtar vi en ensidig domsavsigelse uten saksbehandling, vurdering av habilitet og ankemuligheter?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har latt meg lokke i teater og på kino tilsåkalte kritikerroste forestillinger og filmer – og har endt opp med åforlate lokalet før filmen eller forestillingen var ferdig.

Jeg har kjøpt bøker som er pepret med terningkast 6 på omslaget – og lagt den fra meg uten å lese den ferdig.

Jeg har kjøptmusikk som er blitt rost opp i skyene av de såkalte kritikerne – men ikke blitt begeistret.

Verkene vekket ingenfølelser i meg.

Les også:

Les også

Tom Egeland: - En anmeldelse er ingen dom. Et kunstverk er tross alt ingen forbrytelse.

Tilsvarende har jeg våget å bruke tid og penger på såkalte slaktede eller middelmådige prestasjoner – som har gitt meg store opplevelser.

Eller jeg har gått på konsert og hatt en eventyrlig kveld – for deretter å forundres over et terningkast 2 dagen etter i avisen.

Anmeldelsene er basert på en anmelder, en forfatter og en bok. En anmelder, en film, en regissør. En anmelder, en komponist, et album. osv. Tre (eller flere) instanser. Men kun én person har formell makt etter utgivelsen: Anmelderen. Hans eller hennes vurdering blir stående.

En ensidig domsavsigelse

Fra mitt ståsted som jurist og med 25 års bakgrunn i politiet, er det naturlig å stille spørsmålet:Hvor ellers i samfunnet godtar vi en slik ensidig domsavsigelse? Hvor ellers i samfunnet kan ett enkelt individ synse i full offentlighet og attpåtil få sitt standpunkt formalisert som en slags sannhet uten saksbehandling, kontradiksjon, vurdering av habilitet og ankemuligheter?,

Tiden er virkelig overmoden for å avlive ord som «kritikerrost», «slaktet», og «middelmådig» når de brukes som en fasit somkommer fra ett enkelt menneskeoger skrevet for en avis eller annet medium i den hensikt å bidra til mediets salg.

Hva er hensikten med anmeldelsene? Hvem er anmeldelsen beregnet på?Og hva er det som anmeldes? Er det publikumsopplevelsen eller verktøyene?

Dersom hensiktenerå bedømme hvorvidtkunstneren beherskerde grunnleggende profesjonsverktøyene, om disse er benyttet på en tilfredsstillendemåte, hører velanmeldelsen hjemmei et fagblad. Dersom det er publikumsopplevelsen som skal bedømmes ... ja da er det vel ikke annet å si enn at en opplevelseer og blir individuell.

Maktfordelingsprinsippet

Ifølge maktfordelingsprinsippet bør statsmakten fordeles på tre uavhengige institusjoner: den lovgivende myndighet hos en folkevalgt forsamling (Stortinget), den utøvende myndighet hos Kongen/regjeringen og den dømmende myndighet hos domstolene.

Anmelderen skriversin domsavsigelse alene. Snakker sjelden eller aldrimed kunstneren om hans eller hennes intensjoner underveis i vurderingen. Konklusjonen blir stående som en tilsynelatendesannhet.

Kontradiksjon

er dinrett til å uttale deg om noe som vedkommer degselv, ditt verk, dine handlinger. I rettergang har den som blir anmeldt rett til åforklare blant annet hvorfor handlingen ble utført. En grunnleggende rettighet som gjelder på de fleste områder i samfunnet. Da jeg var leder for Seksjon for volds— og seksualforbrytelser i Oslo politi og ga pressekonferanser og enkeltintervjuer, hendte det rett som det var at noen mente noe om politiets jobb. Da ble jeg kontaktet og hadde tilsvarsrett.

Det finnes neppemange kunstneresom har opplevd å få en kulturell tilsvarsrett under arbeidet med en anmeldelse. Hvorfor skal ikke kunstneren få uttale seg om sitt verk i selve anmeldelsen?

Saksbehandling og habilitet

Når domstolen – altså den dømmende makt – trer i kraft, er det prosessuelle regler som skalfølges og det er krav til partenes og domstolens habilitet. Er det noen forbindelser mellom tiltalte og noen av aktørene? I tillegg kommer de såkalte utskytingsreglene, hvor aktor og forsvarer kan luke ut jurymedlemmer etter gitte regler.

Hvem er så anmelderen? Hva er hans eller hennes egentlige kompetanse? Hennes bakgrunn for å mene det hungjør? Hennes motiv? Hva irriterer henne? Bevisst eller ubevisst? Har hun noe uoppgjort med forlagssjefen? Eller regissøren? Sangeren? Er hun uenig med kunstnereni grunnleggendesamfunnsspørsmål? Hva er henneskunnskap om sjangeren? Hvor lang tid satte han av til å sette seg inn i ogforstå verket? Har han selv skrevet bøker eller musikk som ikke selges? Er hun en mislykket danser, maler, sanger? Hvem kontrollerer at anmelderen er kvalifisert?

Hvilke krav stilles egentlig til anmelderens habilitet ?

Ankemuligheter

I rettssystemet har den fengslede eller domfelte ankemuligheter. Andre kan bedømme i neste instans om avgjørelsen er riktig. Kunstnerener frarøvet en slik mulighet.

Ingen, eller svært få, motsier anmelderen. Og i hvert fall ikke kunstneren.Hvorfor? Jeg våger den påstand at ingen tør. Fordi man risikerer å bli slaktet neste gang. Eller hengt ut som en som ikke eier selvinnsikt og bare er grettenfordi anmelderen ikke likte prestasjonen.

I ytterste konsekvens kan disse kjøptedomsavsigelsene ødelegge et ungt menneske.

Anmelderens makt og avisenes salg

På den ene siden har altså anmelderen stor makt ved at anmelderens karakteristikker benyttessom fasit. Før internettets tidsalder ble avisen brukt som fiskepapir dagen etter, og anmeldelsen ble mer og mer usynlig. Likevel fortsatte domsavsigelsen å leve i de kretser som ønsket at den skulle leve. I dag forsvinner den aldri.

Ikke sjelden ser vi at enanmeldelse av et verklenkes opp til senere saker i den angjeldende avisen. Saker som omhandler helt andre temaer enn selve verket.Hvilket får meg til å undres i hvor stor grad avisens ønskedesalgstall omslutter kunstnerens skjebne.

Anmeldelsen er beregnet på publikum, vil nok anmelderen hevde. Kanskje vil avisen hevde det samme. Men er ikke faktum at anmeldelserbestilles av avisene? Til bruk i avisene. For at avisene skal tjene penger på salg. Et uventet terningkast på forsiden kan øke salget. For avisen. Og spissformuleringer selger.

Anmeldelser i utakt med folket

På den andre siden er det bare å ta en kikk i kommentarfeltene under en anmeldelse for å få bekreftet at anmelderen ikke så rent sjelden står alene mot publikum.

Et forhåpentlig unikt eksempel er en anmeldelse av en Metallicakonsert i 1992: «Rent musikalsk er selvfølgelig Metallica for amøber å regne. Det er da heller ikke musikk dette dreier seg om. Dette er et psykologisk og moralsk oppbyggingstiltak for arbeidsløs ungdom», skrev Lars Keilhau, som mente at vokalist James Hetfield «låt som et neshorn med halskatarr.»

I et intervju i 2009 sier Keilhau: «Jeg var helt klart feil mann på feil plass. Riktignok var jeg musikkjournalist, men Metallica hadde jeg overhodet ikke noe forhold til fordi jeg rett og slett ikke likte heavy metal. Jeg hadde kveldsvakt og var den eneste reportasjeledelsen fant som hadde noe som kom i nærheten av fagkunnskap.» Les den elleville anmeldelsen og intervjuet her.

Gitt atvi skulle etablere et kritikersystem i dag, at dette var første gang noen tenkte tanken på å anmelde kunstneriske prestasjoner, ville vi valgt samme modell?

Hva er publikums behov?

Mitt behov er først og fremst en omtale. En objektiv fremstilling av temaet. Det jeg ikke trenger er en betalt vurdering fra en jeg ikke kjenner, hverken bakgrunn, kompetanse eller habilitet.

I filmens verden har vi filmdatabasen IMDB.com der folk rater filmen etter å ha sett den. Noe å tenke på også for bøker?

Kanskje er tiden moden for å lage en omdømmebank på nett. En nettside hvorkunstneren kan legge inn sin omtale av verket øverst. Et nettsted hvor folk som har sett, hørt eller lest kan skrive sin rate. Da går dommendit den skal være – til folket. I samspill med kunstneren.

Jeg sitter med en terning i hånden og kaster. Får jeg seks eller en?

Et terningkast aldri kan bli merenn tilfeldig.

Twitter: HKRohde

Flere er opptatt av anmeldernes rolle og oppgave:


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

  1. Les også

    Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Cecilie Asker: Det er et sunnhetstegn at en forlagssjef kritiserer en bokanmeldelse i Aftenposten

  2. KULTUR

    Terningkast 2 i VG, terningkast 6 i Dagbladet: – Sunt for anmelderiet, sier Aftenpostens kulturredaktør.

  3. KULTUR

    Tar kraftig oppgjør med Forfatterforeningens unnskylding i ny bok

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. november

  5. A-MAGASINET

    Agnes Ravatn falt for legene som behandlet henne for kreft. Det ble inspirasjon til hennes nyeste bok.

  6. A-MAGASINET

    Ett år i en Michelin-restaurants liv: Vi fulgte Credo i Trondheim