Kronikk

Utvikling av ny antibiotika må lønne seg | Sissel Lønning Andresen

  • Sissel Lønning Andresen
    Sissel Lønning Andresen
    Daglig leder, Pfizer i Norge

Utvikling av nye legemidler er en risikabel aktivitet som krever omfattende investeringer og mange års tålmodig forskning, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Vil helseministeren bidra til å utvikle nye økonomiske modeller for innkjøp av legemiddelet?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Multiresistente bakterier som ikke lar seg stoppe av antibiotika, blir av Verdens helseorganisasjon ansett som en av de største helsetruslene vi står overfor. Det er vår tids store mareritt. Vi kan være på vei inn i en virkelighet hvor helt vanlige infeksjoner igjen blir dødelige. Hvordan kan vi stanse denne utviklingen?

Vi som bor i Norge, har på mange områder trukket vinnerloddet. Slik er det også når det kommer til antibiotikaresistens. Hos oss er multiresistente bakterier fortsatt sjeldne, og de tradisjonelle antibiotikabehandlingene er ofte fortsatt effektive. En av årsakene til dette er at vi i Norge tradisjonelt har vært nøkterne med bruk av antibiotika, både i husdyrhold og hos mennesker.

Sissel Lønning Andresen er daglig leder i Pfizer i Norge. Foto: Fotograf Håvard Storvestre

Når antibiotika brukes forsiktig og riktig, vil problemene med resistensutvikling bli mindre. Men ute i verden er bildet annerledes enn i Norge, og resistente bakterier bryr seg ikke om landegrenser. I store deler av verden har resistente bakterier blitt en helt vanlig del av helsevesenets utfordringer. Antibiotikaresistens tar titusener av liv hvert år, både i godt utviklede vestlige land og i utviklingsland.

Legemiddelselskapets ansvar

Verdens helseorganisasjon peker på ulike tiltak som enkeltindivider, helsepersonell, myndigheter og legemiddelindustri bør gjøre for å bremse utviklingen. Pfizer er et av verdens største legemiddelselskap og ett av de selskapene som fortsatt både produserer og forsker på antibiotika. Vi har kommet frem til følgende hovedpunkter for hva vi som legemiddelprodusent kan gjøre i kampen mot antibiotikaresistens:

• Bidra til riktig og nøktern bruk av antibiotika og at antibiotika forskrives av leger etter gode retningslinjer

• Sikre gode og miljøbevisste rutiner for produksjon av antibiotika i våre fabrikker

• Bidra til regional og global overvåking av resistensutvikling

• Utvikle vaksiner som forebygger infeksjoner og dermed reduserer behovet for å bruke antibiotika

• Bidra til regulatoriske endringer, slik at nye legemidler kan brukes riktigst mulig

• Utvikle nye økonomiske modeller som kan styrke forskningsinnsatsen for å få frem nye antibiotika

Les også

Dersom vi ikke reduserer bruken av antibiotika, vil vi bringes tilbake til helsevesenet vi hadde før 2. verdenskrig

Forskning krever investeringer

Utvikling av nye legemidler er en risikabel aktivitet som krever omfattende investeringer og mange års tålmodig forskning. Legemiddelselskap som Pfizer er kommersielle bedrifter og aksjeselskap som er satt opp for å jobbe med prosjekter, som kan være lønnsomme dersom de lykkes.

Når vi forsker frem og lykkes med et nytt kreftlegemiddel eller hjertemedisin som er et nytt gjennombrudd eller enda bedre enn tidligere medisiner, vil salget av denne medisinen gi et overskudd som gjør investeringen lønnsom.

Vi trenger incentiver for å forske videre

Slik ser det derimot ikke ut for utvikling av ny antibiotika. Dersom vi i morgen lanserer en ny type antibiotika, vil det riktige i Norge være å bruke dette legemiddelet minst mulig og holde medisinen på lager slik at samfunnet «har noe i bakhånd» hvis vi rammes av en krise. Det som er en god vurdering for samfunnet, betyr da minimalt salg for produsenten.

Når investorer vurderer en situasjon hvor risikoen er stor og potensialet for lønnsomhet er liten selv om man lykkes, vil investoren velge andre prosjekter. Dette er en markedssvikt som må rettes opp ved at samfunnet sørger for incentiver til å forske videre, slik at det blir lønnsomt å lykkes.

Les også

Aftenposten mener: Kampen mot antibiotikaresistens må trappes opp

Antibiotika som en forsikring

Dersom vi ønsker å stimulere utvikling av nye antibiotika som skal brukes minst mulig, må vi derfor lage et skille mellom faktisk bruk og verdi for samfunnet. Det er utarbeidet ulike modeller for å gjøre det interessant å forske frem nye antibiotikum.

Én modell kan sammenlignes med å forsikre huset mot brann: Mot at samfunnet betaler en årlig «forsikringspremie», kan helsevesenet bruke minimalt av legemiddelet til hverdags, men får tilgang til nødvendige legemidler dersom en krise inntreffer. Andre slike modeller har sett på mulighet til å bytte et patent på ny antibiotika mot utvidet patenttid i rike land på et annet legemiddel som er lønnsomt for legemiddelselskapet.

Utfordring til helseminister Høie

Norske helsemyndigheter har vist stor interesse for antibiotikaresistens og skal blant annet ha ros for å ha innført et eget krav om miljø i offentlige innkjøp av antibiotika. Britiske helsemyndigheter har gått enda lenger og har nå varslet at de ønsker å teste en ny modell for innkjøp av antibiotika i tråd med forsikringsprinsippet for å stimulere ny forskning på området. Men som den britiske ministeren for innovasjon i helsevesenet, Nicola Blackwood sier – dette vil kun bli effektivt hvis andre land også gjør det samme.

Det er en utfordring vi gjerne sender videre til vår egen helseminister Bent Høie: Er tiden moden for at vi i Norge også bidrar til utvikling av nye økonomiske modeller for antibiotika?

  1. Les også

    Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr

  2. Les også

    Resistente bakterier blir med hjem fra ferien

  3. Les også

    Antibiotika: Derfor bør du spare vidunderkuren til det virkelig trengs

Les mer om

  1. Antibiotikaresistens
  2. Pfizer
  3. Bent Høie
  4. Legemiddelindustrien
  5. Antibiotika
  6. Kronikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter

  2. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

  3. KRONIKK

    Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19

  4. NORGE

    Flere merker legemiddelmangelen. Myndighetene vurderer mer legemiddelproduksjon i Norge.

  5. NORGE

    Forskere har funnet en metode som viser hvordan antibiotikaresistens kan spre seg

  6. NORGE

    Norge har kuttet en fjerdedel av antibiotikabruken. Men fortsatt er tallet for høyt.