Gjennomsnittsstraffen for nyinnsatte drapsmenn i fengsel i fjor var 10 år. Begår du seksuallovbrudd, risikerer du i noen tilfeller langt flere år bak murene.

Hva sier det om vår oppfatning av disse helt forskjellige og alvorlige kriminelle handlingene?

Nettovergrep i retten

I det som er kalt Norges mest omfattende nettovergrepssak, står en mann i 20-årene tiltalt for overgrep mot 300 gutter.

Han har ifølge tiltalen utgitt seg for å være en ung jente som heter «Sandra» og blant annet fått gutter til å onanere og sende filmer av seg selv. Deretter har han truet med å legge ut disse på nettet. På den måten har han fått dem til å gjøre flere uønskede seksuelle handlinger med seg selv.

Ragnar Kristoffersen er forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Pål Grøndahl er psykologspesialist.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om 16 års fengsel. Begrunnelsen for den strenge påstanden ligger i et høyt antall fornærmede og at handlingene skal ha pågått over flere år.

Påstanden i denne saken er i tråd med en høyesterettsdom som ble avsagt fredag 12. april i år i en lignende sak. En mann skal over en fireårsperiode, fra han var 19 år, ha lurt, lokket og etter hvert truet 49 jenter til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv. Hvis de ikke gjorde som han ba om, truet han med å legge ut nakenbilder av dem på internett.

Eneste lovbrytergruppen som øker

Mannen ble idømt 13 års fengsel. Da ble det gitt fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid. Uten disse formildende omstendighetene ville straffen ha ligget omkring 15–16 år.

Det er vanskelig å forstå at seksuelle handlinger uten noen fysisk kontakt mellom gjerningsperson og offer straffes hardere enn drap.

Statistikk fra kriminalomsorgen viser at av dem som ble satt inn i fengsel med dommer over 10 år i fjor, var det flere som var dømt for seksuallovbrudd enn for drap. Ti seksualdømte ble innsatt på dommer over 10 år, mot fem drapsdømte.

Seksualdømte er den eneste lovbrytergruppen som øker i fengslene.

I 2000 utgjorde de cirka 5 prosent av de innsatte. Ti år senere utgjorde de cirka 10 prosent. I dag nærmer andelen seg 20 prosent.

Forskjell på nett og fysisk

Trenden er klar. Visse seksuallovbrudd dømmes nå hardere enn drap, og nettovergrepene, der gjerningspersonen ikke har hatt fysisk kontakt med offeret, utgjør en økende andel av disse lange straffene.

En viktig forklaring er naturligvis straffeskjerpelser som har vært innført i de senere årene. Hvis en person får en fornærmet under 14 år til å begå seksuelle handlinger med seg selv, likestilles det med fysisk voldtekt. Loven sier at det er like alvorlig å få et barn under 14 år til å begå seksuelle handlinger med seg selv som om barnet hadde blitt utsatt for såkalt kontaktvoldtekt.

Begge tilfeller er å betrakte som manipulative, krenkende og alvorlige lovbrudd, men det er en vesentlig forskjell.

I det første tilfellet kan den fornærmede skru av PC-en eller be om hjelp fra voksne. I det siste tilfellet er barnet fysisk og psykisk fullstendig underlegen den voksne gjerningspersonen, uten maktmidler til å forsvare seg eller unndra seg situasjonen.

Unge menneskenes liv i grus

Mange unge, ikke minst ensomme og sosialt isolerte gutter, har ikke den fjerneste anelse om hvor strengt slike nettovergrep straffes i Norge. Å straffe unge mennesker med så lange straffer for såpass stigmatiserende lovbrudd, er alvorlig. Man risikerer å legge disse unge menneskenes liv i grus.

Med en 16 års dom vil en ung person sitte over 10 år i fengsel, kanskje de viktigste årene i hans liv.

Juridisk argumenterer man for så lange dommer når antallet ofre er høyt i nettovergrepssaker. Antallet ofre i nettovergrepssaker er imidlertid betinget av i hvilken grad gjerningspersonen får «napp» på kontakthenvendelser over internett.

Gjerningspersonen som sitter bak en PC, har egentlig liten kontroll over antallet som responderer på hans kontakthenvendelser, ettersom initiativet for å svare på slike henvendelser tross alt må komme fra offeret. Det kan neppe være rimelig å likestille antallet ofre i nettovergrepssaker med antallet ofre i kontaktvoldtekter.

Økt moralsk forargelse

Er det rimelig at en tidligere ustraffet ung person skal straffes hardere for kontaktløse seksuallovbrudd enn for drap? Spørsmålet er i hvilken grad slike ekstreme straffer fyller noen hensikt.

Mennesker som begår seksuallovbrudd har i utgangspunktet liten sannsynlighet for å begå nytt seksuallovbrudd etter første domfellelse. En nordisk studie over tilbakefall viste at blant samtlige løslatte for seksuallovbrudd i 2005, var det ingen som hadde tilbakefall til nytt seksuallovbrudd og 3 prosent som hadde tilbakefall til annen kriminalitet i løpet av en toårsperiode.

Det er generelt en lav risiko for ny kriminalitet blant seksualdømte sammenlignet med andre typer lovbrudd.

Det er med andre ord lite som tyder på at det individualpreventivt har noen hensikt med så strenge straffer. De vil dessuten heller ikke kunne virke allment avskrekkende ettersom allmenn avskrekking forutsetter at potensielle gjerningspersoner er klar over straffenivået. Det er det ingen grunn til å forvente blant unge, isolerte gutter som tyr til internett for å komme i kontakt med jenter.

De senere års straffeskjerpelser bærer preg av en økt moralsk forargelse over noen typer seksuallovbrudd og et bevisst ønske om å straffe hardt, uavhengig av eventuelle nytteeffekter av straffen.

Drap bør straffes strengest

Svært lange dommer for seksuallovbrudd kan også bidra til å forsterke feilaktige oppfatninger om at de domfelte er spesielt farlige, som samfunnet må ha større kontroll over enn for eksempel personer som har begått drap og annen alvorlig vold. Det er uheldig etter vårt syn.

Livet er det høyeste rettsgodet, og drap bør være det lovbruddet som straffes strengest.

Når drapsmenn slipper lettere enn en del seksualdømte, er det en åpenbar ubalanse mellom straffenivået i seksuallovbrudd sammenlignet med drap.

De ekstreme straffene kan kanskje bidra til å dempe behovet for å rope på enda strengere straffer. Det kan også presse frem behovet for å utvikle nye behandlingstilbud for dem som er redd for å begå, eller som har begått, overgrep.

Vi har likevel vanskelig for å akseptere at unge mennesker, som for første gang begår seksuallovbrudd, skal behandles strengere enn mennesker som med vilje har tatt et annet menneskeliv.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter