Hva skal vi med Faktisk.no? | Kjersti Thorbjørnsrud
Faktasjekksiden Faktisk.no holder seg ikke til nøytral faktasjekking.
Pressens etikkregler tillater både harde vinklinger og journalistikk med et politisk ståsted. Men hvem vurderer om Faktisk.no følger sitt helt spesielle mandat om å være nøytrale faktasjekkere?
Denne uken behandlet Pressens Faglige Utvalg en ny klage mot Faktisk.no. Det er tredje gang i år at redaksjonen som ble etablert for å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter, er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten.
Som vanlig ble de frifunnet.
Smalt mandat
Initiativet til Faktisk.no kom etter valget av Donald Trump og Brexit. Tilliten til mediene var dalende og falske nyheter vekket stor bekymring.
Presseetikken forplikter allerede journalister til å kontrollere at opplysninger er korrekte og at skillet mellom faktiske opplysninger og kommentarer er tydelig. Men med Faktisk.no ble fokuset på etterprøvbare fakta skrudd til for å møte de nye utfordringene.
Der pressen ellers har formålsparagrafer som gir dem en verdimessig forankring og en politisk profil, har Faktisk.no et smalere mandat: Gjennom medlemskap i en internasjonal sammenslutning av faktasjekkere, er de pålagt å være strengt nøytrale og upartiske.
Faktisk.no forplikter seg kun til ett oppdrag, å undersøke sannhetsgehalten i opplysninger som er basert på etterprøvbar informasjon. Det gjør de ved hjelp av åpne metoder og kilder, der de trinn for trinn beskriver hvordan de har kommet frem til konklusjonen sant, delvis sant, delvis feil eller helt feil.
Fra faktasjekk til innsikt
Det at en sak fra Faktisk.no blir omstridt, at noen mener seg uriktig fremstilt, eller at en sak klages inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), er selvsagt ikke i seg selv et tegn på at etiske prinsipper er brutt eller mandater overtrådt.
At de som klager gjerne har fremmet budskap som står langt fra det flertallet av norske journalister står for når det gjelder innvandring, klima og kjønn, trenger heller ikke bety at det er noe galt med Faktisk.nos redaksjonelle prioriteringer. Likevel, når redaksjonen jevnlig får kritikk fra folk som opplever at redaksjonen har en agenda, er det verdt å kaste et blikk på de sakene det er strid om.
Det er også verdt å merke seg at Faktisk.no fra 2020 har utvidet sitt repertoar fra faktasjekk til den mer omfangsrike sjangeren innsikt, der hensikten er å «avdekke og forklare større sammenhenger, fenomener og utfordringer».
En slik ambisjon er det i utgangspunktet ikke noe galt i. Tvert imot, å avdekke og forklare komplekse sammenhenger ligger i kjernen av det journalistiske oppdraget. Problemet er at Faktisk.no stadig holder på mandatet om å vurdere etterprøvbare opplysninger på nøytralt vis, som sanne eller gale.
Anki Gerhardsen: Alle sier at debattklimaet i Norge er blitt forferdelig. Men er det sant?
Når Faktisk.no vinkler og spisser
Sammensatte fenomener kan sjelden beskrives med to streker under svaret. Hvordan man toner ned eller opp, vekter, fortolker og setter sammen flere opplysninger for å belyse en kompleks sammenheng, gjenspeiler uunngåelig et verdisyn og et ståsted.
I sakene der Faktisk.no har møtt kritikk og klager, er det nettopp presisjon, vinkling og fortolkning som diskuteres. Og til tross for at PFU har frikjent Faktisk.no i alle saker de har behandlet, viser de i sine begrunnelser ofte en forståelse for klagerens perspektiv.
Det gjelder for eksempel i en klagesak der det at en opplysning sto i hermetegn ikke ble vektlagt av Faktisk.no, som like fullt vurderte den som en villedende faktapåstand.
Likeledes gjelder det saken om regulering av en parkeringsplass, der PFU uttrykker forståelse for at klageren følte behov for imøtegåelse av kritikk, og sa seg enig i at Faktisk.no har spisset saken slik at det ikke kommer klart frem at konklusjonen om «feil» gjaldt en overskrift og ikke en hel artikkel. Utvalget understreker imidlertid at «det er pressens privilegium å velge vinkel».
Faktisk.no vurderes med andre ord på lik linje med annen journalistikk, til tross for at denne redaksjonen har et annet mandat enn det pressen ellers har.
Professor Terje Tvedt går hardt ut mot Faktisk.no
Delegitimering av en bevegelse
Dette blir ekstra tydelig når det gjelder klagen mot Faktisk.no som ble behandlet denne uken. Den gjelder en sak som skiller seg ut ved at den ikke bygger på sjekk av fremsatte opplysninger overhodet. I stedet spør den: «Hvem styrer egentlig «Folkeopprøret mot klimahysteriet»?»
Det som er oppsiktsvekkende her, er at ingen på forhånd har kommet med påstander om hvem som modererer denne facebookgruppen som vokste så raskt i vinter. Det er Faktisk.no som lurer på dét.
Og det er liten grunn til å tro at saken hadde blitt slått opp om ikke Faktisk-journalistene fant ut at de som sto bak, kunne knyttes til islamfiendtlige og andre ytterliggående grupperinger.
Det er også vanskelig å se for seg at man i Faktisk.no ikke tok med vurderingen at dette var kompromitterende opplysninger, egnet til å delegitimere hele bevegelsen.
Knut Olav Åmås: Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken
Hvem skal bedømme dommeren?
Hvis fremstillingen er presis, er det ikke noe journalistisk feil ved en slik avsløring. Den kan tvert imot betraktes som et scoop, og i kjernen av det journalistiske oppdraget. Den er imidlertid ikke et eksempel på det Faktisk.no, ut ifra sitt mandat, skal drive med.
Dette er gravejournalistikk som er tuftet på visse verdier og et overordnet politisk perspektiv på hva som er en viktig nyhet. En nøytral sjekk av faktapåstander fremsatt i det offentlige ordskiftet er det definitivt ikke.
I mylderet av (des-)informasjon i dagens mediesamfunn er det behov for noen som er dedikerte og dyktige til å kontrollere fakta. Faktisk.nos prinsipp om åpenhet er dessuten etterlengtet. Norsk presse beskriver for sjelden hvordan en sak er blitt til og hvordan de har jobbet med den.
Men hvis Faktisk.no vinkler og spisser saker på linje med pressen for øvrig, der det de velger å grave i, gjenspeiler en overordnet verdiorientering, hva skal vi da med Faktisk.no? Og hvem i all verden skal bedømme faktadommeren?
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
