Lavkarbo er uanstendig

Kosthold. Når lavkarbokostholdet brer om seg i befolkningen, og dens tilhengere mener at alle bør følge deres råd, må det reageres.

Overvekt og fedme øker stadig. Det er nå over 1,5 milliarder overvektige og en halv milliard fete mennesker på jorden. Fedmen er mest utbredt i land som spiser meget fet og søt mat (USA og Midtøsten), og lite utbredt i regioner der kornprodukter er den viktigste føden (asiatiske land).

Les også

Grovkarbo er svaret

Overvekt disponerer for hjerte— og karsykdommer, sukkersyke og flere kreftformer. Vi har to viktige årsaker til økt fedme og overvekt: En kynisk og vesentlig global matvareindustri, som mener at fedme er et personlig problem, og myndigheter som ikke setter inn tiltak mot den alvorlige fedmeepidemien.

Tre forhold innvirker på valg av mat:

1. Pris. Usunne matvarer er som regel billige.

2. Tilgjengelighet. Usunne varer finnes overalt og når som helst.

3. Markedsføring. Reklame og annen markedsføring når oss hele tiden gjennom aviser, TV, gjennom sosial medier og på skoler og idrettsstevner. Nesten all matreklame er for det vi burde spise mindre av. Budsjettet for markedsføring av produkter fra McDonald, Coca-Cola og Pepsi var for noen år tilbake 10 ganger større enn budsjettet for Verdens helseorganisasjon!

Avgifter og subsidier

Myndighetene kan påvirke priser ved avgifter på usunn mat, og ved subsidier på sunn mat. De kan redusere tilgjengelighet av usunn mat: Ikke salg av slik mat og drikke på og i nærheten av skoler og idrettsplasser, forby kiosker og lignende på kino og forsamlingslokaler. De kan regulere markedsføring av mat via TV og andre medier, og innføre reklamefrie skoler, idrettsanlegg og sportskonkurranser.

Staten kan ved å endre undervisningsplaner få en økt utdannelse om helse og kosthold, ernæring og fysisk aktivitet i skoler, på alle trinn, fra grunnskole til høyere utdannelse. Skolene bør gjenoppta årlig veiing av alle skolebarn for å oppdage overvekt tidlig. Myndighetene kan lage forskrifter for sunne skolemåltider og øke antall timer med fysisk aktivitet i skolene, få bedre og flere idretts— og lekeplasser, og øke mulighetene for fysisk aktivitet ved en byplanlegging som gir sikre gang- og sykkelveier og bedre kollektivtrafikk.

Slankekurer

Overvekt og fedme må forebygges. Spesielt viktig er det for barn og unge. En nylig undersøkelse viser at ca. 25 prosent av elever på videregående skole i Tromsø er overvektige. De fleste overvektige klarer ikke på lang sikt å gå ned i vekt. Etter en slankeperiode, øker vekten igjen. Men alle slankekurer virker på kort sikt. Jeg har vært i ernæringsfaget i over 40 år og sett ulike kurer komme og gå: Eggekurer, banankurer, ananaskurer, med flere. Nå har lavkarbodiett fått mange og begeistrede tilhengere. Dietter virker fordi folk ikke får i seg nok kalorier. Termodynamikkens lover gjelder også for mennesker. Spiser vi mindre enn hva kroppen forbruker av energi, tærer vi på våre fettlagre, og vekten går ned. Spiser vi mer, lagres overskuddet som fett. De som lever av å slanke folk har lite å frykte, klientene eller pasientene kommer som regel tilbake.

Lavkarbo økologisk galt

Dersom noen få bruker en spesiell diett, trenger ikke helsemyndigheter å bry seg. Men når lavkarbokostholdet brer om seg i befolkningen, og dens tilhengere mener at alle bør følge deres råd, må det reageres.

Les også

Lavkarbo fordi vi fortjener det?

Lavkarbo for en befolkning er nemlig økologisk galt og direkte uanstendig i en verden med over en milliard underernærte mennesker. Dessuten er det dyrt og er skadelig på sikt. Jeg skal begrunne dette.

• Lavkarbokosthold er ikke bærekraftig. Karbohydrater er verdens viktigste matkilde. Om lag 60 prosent av all matenergi til jordens befolkning kommer fra karbohydrater, nemlig fra korn, poteter og andre rotfrukter. Dersom store deler av jordens befolkning skulle leve på et lavkarbokosthold, ville det bare bli nok mat til en fjerdedel!

• Lavkarbokosthold er økologisk galt. Det er misbruk av verdens dyrkbare jord: Et hektar jord kan fø 20–25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal produseres kjøtt og melk på samme areal. Det skal 200 ganger så meget vann til for å produsere en kg kjøtt enn for en kg potet. Om lag 80 prosent av alt korn som produseres i verden brukes til dyrefôr. Lavkarbo for mange kan føre til mer sult i verden.

• Lavkarbomat er som regel dyrt. Korn, poteter og rotfrukter er billige. Rike nordmenn kan betale for dyr mat som fløte, kjøtt, ost og smør, frukt og grønnsaker. Men fattige befolkninger må ty til billig matenergi. Det er vanligvis usunn søt og fet mat. Sukker og matoljer er billige å produsere og greie å lagre, transportere og selge. Frukt er dyrt; en kalori fra et eple er 50 ganger dyrere enn en kalori fra vegetabilsk olje.

• Lavkarbokosthold skader klima. Produksjon, foredling og omsetting av mat fører til utslipp av CO2. Utslipp av CO2 fra en kg hvete svarer til 0,2 kg, fra en kg svinekjøtt 4,5 kg, fra en kg ost, 10,7 kg og fra en kg storfekjøtt 17 kg CO2. Lavkarbokosthold skader derfor klima langt mer enn et variert kosthold med meget poteter, grovt brød og andre vegetabilske matvarer.

• Lavkarbokosthold består for en stor del av fete meieriprodukter og mye kjøtt. I en kort slankekur er det ikke farlig. Men fortsetter man på dette kostholdet en stund, øker risikoen flere sykdommer. Det vil hos mange føre til en økning av kolesterol i blodet, og derved disponere for åreforkalking og hjerteinfarkt. Det er og en klar sammenheng mellom det å spise meget storfekjøtt og risiko for kreft i tykktarm.

Tause myndigheter

Skal overvekt og fedme bekjempes, må det være med forebyggende og forhindrende tiltak. Fete barn blir ofte fete voksne. Medikamenter og operasjoner kan hjelpe noen, men er ikke løsningen for en overvektig befolkning. I det siste året har våre helsemyndigheter av ukjente grunner stort sett vært tause i slankedebatten. Folk flest har bare hørt og lest hva entusiaster for lavkarbodietter og forkjempere for steinalderens «naturlige» kosthold mener. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Som lege og ernæringsforsker har jeg alltid ment, og mener fortsatt at grovt brød til frokost, lunsj og kvelds og kokte poteter og gulrøtter til middag er både sunt og riktig å spise