Kronikk

Universitetene: Fusjoner er svaret – hva var spørsmålet?

  • Kyrre Lekve
    Kyrre Lekve
    Statssekretær for forskning og høyere utdanning (SV) 2009-2012
De store universitetene har forskningsgrupper i verdensklasse, men slike grupper finnes også i små miljøer, skriver Kyrre Lekve. Her varmer studentsangere opp før immatrikuleringen ved NTNU, som kan bli Norges største universitet, hvis fusjonsplanene gjennomføres.

I fusjonsiveren må vi ikke glemme at de to store utfordringene for universitet og høyskoler er å skape verdensledende miljøer og forskningsbasert utdanning av høy kvalitet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når Norge er et høykostland i en globalisert økonomi, kan vi bare opprettholde og utvikle vår levestandard ved å øke kunnskapen i det vi skal produsere og eksportere.

Da må vi både ha forskningsmiljøer som er i internasjonal ledelse på områder som er viktige for norsk økonomi, og ha miljøer som kan forstå og ta i bruk kunnskap utviklet i resten av verden. Den første utfordringen er å skape verdensledende forsknings— og utdanningsmiljøer.

Gode eksempler

Det nobelprisvinnende ekteparet May-Britt og Edvard Moser, professor Nils Chr. Stenseths gruppe på evolusjonær biologi (CEES) og professor Eystein Jansens klimasenter i Bergen er tre eksempler på verdensledende forskningsmiljøer som er blitt skapt de siste 20 årene.

afp000837992.jpg

Det har skjedd blant annet som resultat av målrettede virkemidler, samtidig som hverken forskernes egen innsats eller vertsinstitusjonenes støtte skal undervurderes. Alle tre er Sentre for Fremragende Forskning, et virkemiddel der enkeltmiljøer får store bevilgninger over lang tid (ti år). Dette er ett eksempel på gode virkemidler som fremmer verdensledende forskningsmiljøer.Også de store satsingene i Norges forskningsråd, som for eksempel Funksjonell Genomforskning (Fuge), har resultert i oppbygging av sterke forskningsmiljøer som gjør seg gjeldende internasjonalt. Nylig er det også kommet på plass en ordning med Sentre for Fremragende Utdanning, som skal skape ledende miljøer på undervisningssiden.

Lykkes gjennom tøffe prioriteringer

Generelle bevilgninger til høyskoler og universiteter kan bidra til å skape levedyktige læresteder, men lite tyder på at dette gir effekt på spissmiljøer alene. Det er derimot tydelig at bare de universitetene og høyskolene som har skaffet seg handlingsrom gjennom tøffe prioriteringer lykkes med å skape ledende miljøer.

Staten kan hjelpe de beste miljøene frem til den internasjonale forsknings— og utdanningsfronten ved å bidra gjennom målrettede virkemidler, basert på nasjonal konkurranse. Ekspertutvalget for nytt finansieringssystem tar til orde for at man skal styrke de virkemidlene som treffer universitets- og høyskolesektoren spesielt. Dette er en logisk feilslutning. Dersom et forskningsinstitutt eller andre forskningsorganisasjoner kan skape et miljø av høyere kvalitet enn et universitet eller en høyskole, er det ingen grunn til ikke å satse på dem.

Antall universitet ikke avgjørende

Mange hevder problemet er at det finnes for mange universiteter. Men det er ikke et «universitet» som driver fremragende forskning eller høyere utdanning av internasjonal klasse – det gjøres i forskningsgrupper og i organiserte undervisningsenheter. De store universitetene har forskningsgrupper i verdensklasse, men slike grupper finnes også i små miljøer. Og akkurat som det finnes små høyskoler med svak kvalitet, så finnes det en rekke miljøer ved de store universitetene som leverer svake resultater.

Selv om Norge skulle lykkes i å skape endel verdensledende miljøer, vil Norges suksess, uansett hvordan man definerer den, i enda større grad handle om de menneskelige ressursene vi rår over. Dette er den andre utfordringen. Skolen er avgjørende for å skape fundamentet, og universiteter og høyskoler har ansvaret for å utdanne den høykompetente arbeidskraften et kunnskapssamfunn trenger.

Her har Norge en fordel: Vi har lenge hatt en forskningsbasert høyere utdanning. Det betyr at all høyere utdanning skal være basert på forsknings- og kunnskapsmessig mest mulig oppdatert kunnskap. Lærere, ingeniører, sosionomer og barnevernsarbeidere skal alle ha en utdanning som er oppdatert. I veldig mange andre land utdanner man til de store profesjonene i rene utdanningsinstitusjoner. Norge har forutsetninger for å utdanne mennesker som behersker kunnskapssamfunnet. Hva er det som hindrer oss i dag?

Kompetanseløft på høyskolene

Skal forskningsbasert utdanning fungere, må de som underviser ha forskningsmessig kompetanse. Mange av høyskolene har en altfor lav andel ansatte med slik kunnskap, og det går altfor sakte med å øke denne andelen. De som allerede er ansatt på høyskolene, må i mye større grad få løftet sin kompetanse. Her kan vi trenge Regjeringens selverklærte «taktskifte».

Så må høyskolene (og universitetene) slutte å ansatte folk uten forskningskompetanse. Her kommer også størrelse inn: For å kunne være forskningsmessig oppdatert innenfor de viktige utdanningene i velferdsstaten kreves det stor bredde i forskningsmiljøer som kan levere oppdatert kunnskap til utdanningene.

Høyskolene (og de nyeste universitetene) må også få økt sin mulighet til å utvikle seg. Det er i dag svært krevende å legge om aktiviteten mer i retning av forskning,masterstudier og P.hd.-utdanning. Lærestedene er delvis låst inne av sin historie. Skillet mellom universiteter og høyskoler har lenge vært meningsløst. Det drives forskning ved alle typer institusjoner, og det utdannes lærere, sykepleiere og ingeniører ved både universiteter og høyskoler. Virkemidlene bør premiere dem som utvikler seg i riktig retning, og kraftigere enn i dag. I tillegg til å prioritere de internasjonalt ledende miljøene, må vi heve basisen disse miljøene skal komme fra.

Hva svarer fusjoner på?

Debatten innen høyere utdanning er nå fullstendig dominert av fusjoner. Det er klart at enkelte høyskoler er for små og faglig svake til å kunne svare på de to utfordringene vi står overfor, og spesielt for å øke forskningsinnholdet i utdanningen.

Det er derimot lite som tyder på at fusjoner vil påvirke evnen til å skape verdensledende miljøer på noen avgjørende måte. Fusjonsdebatten har fått karakter av at størrelse er viktig i seg selv. I fusjonsiveren må vi ikke glemme å utvikle innholdet ved de institusjonene som det her dreier seg om.

Les også:

Les også

  1. Tegner kartet over Høgskole-Norge på nytt

  2. Røe Isaksen vil bruke tvang for å redusere antall høyskoler i Norge

  3. Universitetet i Bergen vil overta NHH

  4. Hva nå, utdannings-Norge

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Akademia
  3. Høyskoler
  4. Universitet