Kronikk

Sporene etter krigsopplevelser kan vare livet ut. Jeg var 11 år da Kjeller flyplass ble bombet. | Ronald Grini

  • Ronald Grini
    Trondheim

Ronald Grini var 11 år da Kjeller flyplass ble bombet. Han holder egen dagbok, skrevet i sanntid. Foto: Glen Musk

Tidsvitnene fra andre verdenskrig blir færre. Derfor deler jeg fra min dagbok.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det tynnes ut blant dem av oss som opplevde andre verdenskrig.

Min familie bodde under krigen nær tettstedet Lillestrøm. Det var først og fremst naboskapet med Kjeller flyplass som brakte oss i nærkontakt med krigen.

Jeg har fortsatt mange klare minner fra okkupasjonstiden og kan støtte meg på dagboksnotatene mine, skrevet i sanntid.

Ronald Grini vokste opp ved Kjeller flyplass utenfor Oslo, et strategisk viktig bombemål. Foto: Glen Musk

Kjeller flyplass ved Lillestrøm ble bombet tre ganger under krigen.

Første gang da tyskerne okkuperte landet, 9. april 1940. Andre gang torsdag 18. november 1943, da amerikanske bombefly gjennomførte et stort dagangrep mot flyplassen. Deretter var det engelskmennenes tur, med flere timers bombing natt til lørdag 29. april 1944.

Det amerikanske bombeangrepet mot Kjeller 18. november 1943 var først planlagt å finne sted to dager tidligere, nemlig tirsdag 16. november. Planen gikk ut på at tyskernes hovedverksted for flyreparasjoner på Kjeller flyplass, molybdengruvene i Knaben og tungtvannsanlegget på Rjukan skulle bombes i én og samme, koordinerte operasjon.

En flåte på 388 bombefly fra Eight Air Force, hvorav over halvparten besto av såkalt «flyvende festninger», forlot morgenen tirsdag 16. november sine baser i England med kurs for Norge. På grunn av tett skydekke over Lillestrøm slapp Kjeller unna i denne omgang, med den følge at hele lasten på 2258 bomber ble sluppet over Knaben og Rjukan.

To dager senere var imidlertid turen kommet til Kjeller.

78 bombefly av typen B-24 Liberator kvittet seg med 838 høyeksplosive bomber i løpet av 11 minutter, da Kjeller ble bombet. Foto: Wikimedia Commons

Jeg var nylig fylt elleve år

Torsdag morgen 18. november 1943, altså for 75 år siden, lettet 102 amerikanske bombefly av typen B-24 Liberator fra baser i sørøst-England, med kurs mot Norge og Kjeller flyplass som denne gang hadde sol og skyfri himmel.

Jeg var nylig fylt elleve år. Sammen med noen jevnaldrende kamerater fra Dammensvika i Rælingen hadde vi denne formiddagen samlet oss for å leke på en høyde vi kalte «Toppen». Herfra kunne vi se ned til hjemmene våre, samtidig som vi hadde god utsikt mot Kjeller og Lillestrøm. Plutselig ble vi oppmerksomme på en intens summende lyd oppe fra himmelen og vi så en enorm flysverm komme seilende fra sørøst i stor høyde med retning Lillestrøm.

Jeg husker at flyene minnet meg om en kjempeflokk blinkende insekter.

Vi avsluttet leken og ble stående og følge flyene med øynene. Jeg hadde opplevd allierte overflyvninger før, men denne gangen var det annerledes. Luftvernartilleriet på Kjeller begynte å skyte mot flyene og etterlot seg skydotter på himmelen, uten å treffe.

Plutselig så vi at det begynte å falle noe fra flyene. Jeg syntes det lignet blanke vanndråper, som langsomt dalte mot jorda. Da de nådde bakken, hørte vi drønn fra eksplosjoner. Vi skjønte at det var bomber.

Kjeller flyplass i 1926. Foto: NTB Scanpix

Et tidlig oversiktsbilde fra flyplassen. Dato ukjent. Foto: NTB scanpix

Den ødelagte montasjehallen på Kjeller flyplass etter bombingen. Foto: NTB scanpix

Denne gangen var det alvor

Jeg løp hjem det forteste jeg kunne. Vi gikk ned i kjelleren, slik vi hadde gjort mange ganger før når det var flyalarm. Men denne gangen var det alvor.

Brått kom et voldsomt drønn, som overdøvet alle de andre bombenedslagene. Hele huset ristet. Vi hørte smell fra gjenstander som traff husveggene. Det hadde falt en bombe like i nærheten. Pappa og onkelen min, som var medlemmer i det sivile luftvernet, løp ut for å undersøke hva det var.

Senere på dagen skriver jeg i dagboken:

«I dag har det vært Amerikanske bombefly her. Det var en hundre stykker av dem. Dem har bomba Kjeller flyplass sønder og sammen. De har også bomba to hus rett åvenfor oss. De bomba huset til Dons Hansens sønder og sammen.

Pappa og brannfolkene var der oppe. Og de fant fru Dons Hansen midt oppe i ruinene. Hun var ikke kommet noe til skade uten noen skrammer.

«Dem har bomba Kjeller flyplass sønder og sammen» Foto: Glen Musk

Huset til sorenskriveren var bomba i den ene enden av huset. Det var en dame og en mann som skulle vies. Da gikk flyalarmen så de måtte i kjellarn. Det var ti stykker av dem. Bruden og brudgommen satt og holdt hverandre i henda. Da kom en bombe og datt ned en ti meter fra huset.

Halvparten av huset raste sammen. Brudgommen fikk en stokk gjennom brystet så han døde. Kontoristen blei begravd helt opp til arma. De fikk dratt ham opp igjen, men skoa satt igjen nedi møkka. Alle sammen slapp fra det med livet undtagen brudgommen. Amerikanera har også bomba i Sørumsgata i Lillestrøm.»

De dypere sporene etter krigsopplevelser kan vare hele livet ut, skriver Ronald Grini. Foto: Glen Musk

Personlige tragedier i bombenes krater

50 år senere (1992) sendte jeg en kopi av notatet til kontoristen. Jeg fikk et langt brev tilbake. Han bekrefter det jeg hadde skrevet. Han arbeidet den gang hos sorenskriveren i Rælingen og husket flyalarmen, oppholdet i kjelleren og det forferdelige braket da bomben falt og kjellermuren raste inn. Han skriver:

«Jeg kan så godt huske vielsen jeg var tilstede ved, som måtte avlyses da flyalarmen gikk. Jeg følte meg nokså ubehjelpelig da jeg kjente at jeg satt fast og at det rant blod nedover ansiktet. Det resulterte i en liten hjernerystelse. Ellers var jeg jo ganske oppskrubbet og hadde bloduttredelse på lårene. Mine fine høstsko forsvant dessverre, det var nesten verre i hine hårde dager.

Verst var det selvfølgelig med gutten som omkom på sin bryllupsdag. Tragisk for bruden og guttens foreldre. Jeg kan se henne for meg når som helst, en lyshåret, pen pike, hun hadde for øvrig en grønn genser og sort skjørt på seg.»

Under bombingen av Kjeller ble det sluppet 838 høyeksplosive bomber fra 2600–3600 meters høyde. Bombene spredte seg over et stort område. Flere hus ble truffet. Tre sivile nordmenn ble drept, en av dem da sorenskriverbygningen i Rælingen ble truffet. Flyplassen og de tyske verkstedene ble satt ut av drift. Men angriperne hadde også betydelige tap. Ni B-24 Liberators med 10 manns besetning ble skutt ned over Nordsjøen og Skagerak på tilbaketuren til England.

Ronald Grini finner stadig frem dagboknotatene fra okkupasjonstiden. Foto: Glen Musk

Krigsopplevelser kan sette dype spor

Men livet på Lillestrøm gikk videre. Noen dager etter bombingen skriver jeg i dagboken:

«25. November 1943, torsdag. I går slakta vi grisen vår den veide en hundre kilo. Den var veldig feit. I kveld hadde vi flesk. Nå skal jeg legge meg.»

«26. november 1943, fredag. I natt har det vært attentat på bryn. Brua på Bryn der toga går over er sprengt.»

«27. november 1943, lørdag. I dag snør det igjen. Nå har Sverre fått rattkjelke.»

Foto: Glen Musk

De dypere sporene etter krigsopplevelser kan imidlertid vare hele livet ut. Dette forteller professor i sosiologi Tone Schou Wetlesen og forsker og psykolog Haldis Hjort om i boken Spor etter krigen – Livshistorier, bygget på intervjuer med 16 kvinner og menn som var barn under krigen.

Mange som har vært tidsvitner som barn, sliter ofte senere i livet med angst, tungsinn, nervøse plager og dårlig forhold til foreldre og jevnaldrende. Forfatterne mener disse reaksjonene kan ha sammenheng med at det hersket mye taushet og hemmeligholdelse omkring det som skjedde under krigen. Barna fikk ikke snakket ut om sin utrygghet og angst.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Psykisk helse
  3. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    I 2023 legges flyplassen ned. Hva skal den brukes til?

  2. KRONIKK

    Vil Khashoggi-drapet bekrefte Saudi-Arabias rettslige immunitet?

  3. KRONIKK

    Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet

  4. KRONIKK

    Jeg glemmer aldri øyeblikket da jeg forsto at det jeg holdt på med, innebar dødsstraff.

  5. KRONIKK

    Michelets bok om Hjemmefronten og jødene er et faglig og etisk forfeilet prosjekt

  6. KRONIKK

    Fastlegene bør tilby videokonsultasjoner. For å bevare relasjonen med pasienten.