Kronikk

Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise | Sony Kapoor

  • Sony Kapoor
    Direktør, tankesmien Re-define

Vi er godt på vei mot et katastrofalt scenario hvor jordens overflate er fire-fem grader varmere enn i dag, skriver Sony Kapoor. Credit: FloridaStock / Shutterstock / NTB scanpix

Det blinker rødt og gult for de fleste av de ni grensene for jordens tåleevne.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden er nær ved å nå vippepunktet for en flerdimensjonal miljøkrise. En ny studie fra Universitetet i Oxford viser at vi er godt på vei mot et katastrofalt scenario hvor jordens overflate er fire-fem grader varmere enn i dag. Det kan hende vi allerede har passert noen av vippepunktene for stans i klimaendringene.

Heldigvis begynner ideen om sirkulær økonomi å feste seg , skriver Sony Kapoor. Signe Dons

Verdens hav er også i ytterst dårlig forfatning, noe som ifølge World Economic Forum dokumenteres ved 25 vippepunkter som vi kan være i ferd med å krysse.

Mangel på ferskvann påvirker allerede nesten tre millioner mennesker på jorden og antas å bli mye verre, mens plastforurensningen allerede har gått forbi det punktet der problemet kan ordnes bare ved resirkulering. Faktisk blinker det rødt og gult for de fleste av de ni grensene for jordens tåleevne som Stockholm Resilience Center har identifisert.

Ambesiøst, men ikke nok

Verden nådde nettopp en kapasitet på 1000 gigawatt fornybar vind- og solenergi, og G20 ble enige om en aksjonsplan for å redusere plastavfall i havene.

Mål nummer 6 i FNs mål for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) er et løfte om å gå i gang med å takle mangelen på ferskvann, og det kommer en rekke initiativer for å fremme bærekraft fra initialnavn-investorer av mange slag.

Men selv de mest ambisiøse programmene er ikke i nærheten av den størrelsen og rekkevidden på samkjørte aksjoner som behøves for å stanse en overhengende miljøkatastrofe.

Et problem som fremheves i en rapport som snart publiseres av BI og Stockholm Resilience Center, er at vår nåværende strategi for å oppfylle FNs mål for bærekraftig utvikling kan skade miljøet ytterligere. Det trengs en paradigmeendring i vår tenkning om miljø og økonomi.

Heldigvis begynner ideen om sirkulær økonomi å feste seg, en sirkulærøkonomisk tankegang som går lengre enn den nåværende produser-bruk-kast-modellen. Sirkulærøkonomien dreier seg ikke om avfallshåndtering, men om noe langt mer grunnleggende. Den forsøker å skape produkter og tjenester på en ny måte som eliminerer avfall.

Behovet for denne nye fremgangsmåten blir klart når vi ser på noen eksempler. Jordens overskridelsesdag, den dagen i året når menneskeheten allerede har forbrukt årets kvote av fornybare ressurser, har flyttet seg fra 19 desember i 1987 til 1 august i 2018. Om vi ikke skifter spor, vil vi snart trenge ressurser tilsvarende tre jordkloder, en økning fra 1,7 i dag.

I dag blir det bare resirkulert 60% av den aluminiumen som er enkel og nyttig å resirkulere. Resirkuleringsmuligheter er så godt som ikke-eksisterende for mange legeringer og plastsammensetninger. Av 8,3 milliarder tonn plast som verden har produsert til nå, har 6,3 milliarder tonn blitt til avfall. Med denne farten vil havene inneholde mer plast enn fisk innen 2050.

Trenger en sirkulær økonomi

I de siste fire tiårene har vårt forbruk av materialer som sand, grus, metaller, biomasse og brensel tredoblet seg fra 27 milliarder tonn til mer enn 85 milliarder tonn nå. Gitt at 2/3 av utslippene av drivhusgasser kommer fra materialhåndtering, er en sirkulærøkonomisk tankegang den eneste måten vi kan takle problemene på samtidig – klimaendring, vannmangel, forurensning av luft, land og hav, og ressursutarming.

Det eneste håpet vi har om å takle den overhengende miljøkrisen, er en sirkulær økonomi som skaper produkter for å eliminere avfall, som benytter fornybare energikilder, som tar i bruk forretningsmodeller av typen delingsøkonomi, og som tilbyr ta-tilbake-muligheter for forbruksvarer.

Å gå raskt i gang med sirkulær økonomi vil bringe langvarige økonomiske og sosiale fordeler, og det vil skape lukrative muligheter. Til nå er det mindre enn 10% av verdens økonomi som følger sirkulærprinsippet, så forretningsmulighetene er enorme.

Konsulentfirmaet McKinsey har anslått at det finnes minst en milliard dollar i sirkulærøkonomiske muligheter for bedrifter innen 2025, og Accenture forventer at sirkulærøkonomien kan legge 4,5 milliarder dollar til den globale økonomien innen 2030.

Konsulentfirmaet McKinsey har anslått at det finnes minst en milliard dollar i sirkulærøkonomiske muligheter for bedrifter innen 2025, og Accenture forventer at sirkulærøkonomien kan legge 4,5 milliarder dollar til den globale økonomien innen 2030.

Bedrifter og regjeringer med størst sirkulærøkonomisk kunnskap vil dra mest fordel av den uunngåelige overgangen til mer sirkulær tenkning, særlig fordi det blir mer trykk på bærekraft fra de fremtidige generasjonene som er jordklodens viktigste interessenter.

Norge er kjent for å være ledende på avfallshåndtering, med organisasjoner som Infinitum og det verdenskjente pantesystemet for plastflasker og systemet for gjenbruk av 85% av alt avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr.

Likevel er Norge sent ute med å ta i bruk en mer holistisk sirkulær tenkning i økonomien. Men nå som pilotprosjektet Circular Norway er lansert, er det mulig å raskt ta igjen det tapte.

Med nært samarbeid mellom bedriftene og regjerningen, som Norge er kjent for, er det til og med mulig å ta igjen Nederland, Finland og Danmark, som nå er ledende. «Unlimited opportunities in the circular economy», tittelen på et arrangement gitt av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge med tilskudd fra EØS- og Norway Grants-fondene, er en tittel som lyder svært lovende.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Fornybar energi
  3. Økonomi
  4. World Economic Forum
  5. Bærekraft

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  2. NORGE

    FN-rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å livnære Jordens befolkning

  3. KRONIKK

    Det er de som er venner med alle, som har misforstått

  4. KRONIKK

    Å følge med på dette føles som åpningen til en skrekkfilm

  5. KRONIKK

    I 2019 skal Oslo vise verden hvordan vi kan leve mer miljøvennlig

  6. KRONIKK

    Ny fornybar energi kan endre maktforhold mellom stater