Kronikk

Stortinget legger ut snublesteiner for kommunene. Her er tre råd. | Christer Best Gulbrandsen

  • Christer Best Gulbrandsen
    Kommunalsjef, Øvre Eiker kommune

Vi ute i kommunene jobber med å komme nærmere innbyggerne våre. Nå har Stortinget vedtatt en kommunelov som gjør det litt vanskeligere, skriver Christer Best Gulbrandsen i Øver Eiker kommune. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Gi oss muligheten til å eksperimentere og innovere!

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi lever i en tid hvor avstanden øker mellom de som bestemmer, og innbyggerne. Det er en utfordring som tusenvis av kommunepolitikere og kommuneansatte møter hver dag. Derfor jobber vi ute i kommunene med å komme nærmere innbyggerne våre. Nå har Stortinget vedtatt en kommunelov som gjør det litt vanskeligere.

Den nye kommuneloven begynner bra. Allerede i andre setning står det: «Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltagelse.» Men så går det nedoverbakke.

Det trauste Stortinget

Stortinget har stort sett nøyd seg med å gjenta regler om innbyggerdeltagelse fra dagens lov. I Kommune-Norge har det derimot skjedd masse nyskaping siden loven fikk regler om innbyggerforslag i 2003 og lokale folkeavstemninger i 2009.

«Kommune 3.0» og «samskaping» er viktige nyord. De betyr at kommune og innbyggere finner ut av ting sammen, med mer jevnbyrdige roller.

Christer Best Gulbrandsen er kommunalsjef for Kultur og livskraft i Øvre Eiker kommune, doktor i statsvitenskap og jurist. Lisa Selin

Fra Danmark har flere kommuner hentet oppgaveutvalg som en modell for at innbyggere og politikere utvikler politikk sammen. Loven er taus om disse innovasjonene. Da skulle man i det minste håpe den hjalp dem frem likevel.

Tre snublesteiner

I stedet for å hjelpe kommunene å komme nærmere innbyggerne, har Stortinget lagt inn noen nye snublesteiner i loven. Her er tre av dem:

1. Fjerning av komiteer

Kommunestyret kan med ny lov ikke opprette andre organer enn utvalg (§ 5–2 og 5-7). I dagens lov kan de også opprette komiteer (§ 10). Utvalg er tenkt å erstatte både faste utvalg og komiteer. Oppgaveutvalg er for eksempel hjemlet som komité i de kommunene som har prøvd ordningen. Dette hadde ikke behøvd å være et problem, hvis ikke Stortinget samtidig hadde gjort én viktig endring til.

2. «Alt» blir folkevalgte organer

I stortingsbehandlingen av loven ble det tatt inn ordlyd som sørget for at utvalg og alle andre organer kommunestyret oppretter, enten er folkevalgte organer eller skal følge bestemmelsene for folkevalgte organer. Meningen med dette var nok å sikre seg mot avgjørelser på bakrommet. Folkevalgte organer har nemlig strenge regler for saksbehandling og offentlighet, slik at offentligheten kan ha innsyn. Men med på lasset følger det mange nisser. De største nissene er valg og byråkrati.
Den nye kommuneloven sier nemlig at til utvalg og andre kommunale organer, er reglene for å kunne bli valgt de samme som for folkevalgte organer (§ 7-2, pkt. b og i). Unntaket er partssammensatte utvalg. I alle andre tilfeller må man oppfylle et krav om å være bosatt i kommunen.

Målet med dette er at bare innbyggere i kommunen skal ta beslutninger. Det er greit nok, men ikke alle slike organer tar beslutninger.

Ny lov utelukker alle utenfra kommunen som har sin arbeidsplass, midlertidig bopel, et sterkt frivillig engasjement, pårørende eller eiendom i kommunen fra å sitte i organer som kommunestyret har opprettet.

Også når disse organene bare er til for å gi råd til kommunens beslutningstagere. Disse gruppene blir plutselig avskåret fra å sitte ved samme bord som politikerne i et utvalg over tid.

I stedet er de henvist til å delta i kommuneadministrasjonens organer eller til å bruke høringer eller lignende til å komme med sitt syn.

Å bygge gjensidig forståelse rundt samme bord over tid er en uting i den nye lovens øyne.

I tillegg er det kommunestyret selv som må velge medlemmer i ulike organer. Kommunestyret kan ikke delegere valget til ulike interesseorganisasjoner eller arrangere valgmøter blant aktuelle grupper. Det blir heller ikke mulig å dele på et verv.

3. Nei til ungdomsrådspott

Det er ganske vanlig mange steder at ungdomsråd får en pott penger å råde over. Den nye loven slår fast at ungdomsrådet er rådgivende organ.

19. desember sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høring forskrift om ungdomsråd og lignende. I høringsforslaget står det i klartekst at fordi de er rådgivende, kan de heller ikke få vedtaksmyndighet. Dermed forsvinner den muligheten de har i dag til å gjøre prioriteringer og styre selv.

Byråkratisering er en uting

Ingenting er umulig å løse. Kreative kommuner vil fortsette å finne nye måter å skape gode samfunn på. Det som er synd, er at vi må være mer byråkratiske.

Når ungdomsrådet må vente på kommunestyrets velsignelse for å fordele penger, risikerer vi at veien fra idé til handling blir frustrerende lang. Dessuten liker ingen å stå med luen i hånden.

Når hytteeiere ikke kan sitte rundt samme bord som politikere over tid i store hyttekommuner, vil noe gå tapt i kommunalsjefens oversettelse av deres synspunkter.

Og når eldrerådet ikke kan planlegge en eldredag uten at det må skje med innkalling i høvelig tid og i full offentlighet, vil ting ta tid.

Dette er ikke noe problem for dem som har svart belte i offentlig sektor. Men når vi sliter med at folk føler seg fremmede overfor det offentlige, er mer byråkrati feil vei å gå.

Tre råd til nasjonale politikere

Her er tre råd hvis nasjonale politikere vil rette opp feilene:

1. Innfør en kategori rådgivende organer som ikke må følge alle reglene for folkevalgte organer.

2. Gi tilbake vedtaksmyndighet til ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse.

3. Gi oss muligheten til å eksperimentere og innovere. Lag en dispensasjonsmulighet. Hvis vi kan overbevise departementet om at vi har laget enda bedre løsninger som ivaretar hensynene bak loven, bør vi få lov til å ta demokratiske innovasjoner i bruk, også etter en forsøksperiode.

Dette vil være et lite, men viktig bidrag til et mer livskraftig demokrati.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Lokaldemokrati

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer

  2. NORGE

    Ber alle landets ordførere behandle Akson på nytt

  3. ØKONOMI

    Grønn milliardsatsing skaper skepsis og splittelse

  4. NORGE

    Han er Norges fjerde rikeste ordfører og lokal eiendomskonge. Mange mener det er problematisk.

  5. NORGE

    Kampen om dråpene: Mest mulig vannkraft eller vern av natur?

  6. NORGE

    Direktoratet lot PwC-partner lede arbeidet med prestisjeprosjekt. Så fikk selskapet kontrakt verdt 75 mill.