Kronikk

Kronikk: Skatteparadis kan bekjempes | Frederik Zimmer

  • Frederik Zimmer

OPT_252ae3e6-154c-35fc-f35a-56785ce1f373_doc6pgm9k0qkq0518y68r3_doc6pgmfmzzoap1asic5d0f-gTH8euKwHW.jpg

Skatteparadis kan brukes både til straffbar skatteunndragelse og til lovlig, men mer eller mindre uetisk, skatteplanlegging. Mottiltakene er forskjellige.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Panama-papirene har gitt innblikk i forstemmende omfattende skatteunndragelser via skatteparadis. For noen år siden ble vi overrasket og opprørt over hvorlite skatt Starbucks, Google og andre betaler i skatt, ikke minst ved hjelp av skatteparadis.

Frederik Zimmer

De to sakene illustrerer to ganske forskjellige måter å bruke skatteparadis på: Det første er straffbar skatteunndragelse; det andre er skatteplanlegging som kan være holdbar eller ikke holdbar utnyttelse av skattereglene. Mellom disse er det viktige forskjeller:Subjektene er ofte forskjellige: Skatteunndragere er stort sett velstående – og kanskje korrupte – individer. Skatteplanleggere som benytter skatteparadis, er oftest multinasjonale selskaper.

Ved skatteunndragelser er hemmeligholdet det sentrale. Ved skatteplanlegging er det skattenivået og/eller særlig gunstige regler i de aktuelle statene som interesserer.

Innsatsen til journalister og aktivister er viktig:

Les også

Regjeringen: Bankhemmelighold, slik vi kjenner det i dag, vil opphøre

Mottiltakene mot skatteunndragelse og skatteplanlegging er derfor forskjellige. Mot skatteunndragelse er åpenhet og informasjon alfa og omega. Ved skatteplanlegging starter problemstillingen når saken er fullt opplyst: Skal skatteplanlegging aksepteres når det innebærer store skattefordeler i strid med lovens formål og transaksjonene kanskje ikke har vesentlig andre virkninger enn skattefordelen?

Mens skatteunndragelse er straffbart, resulterer skatteplanlegging som ikke godtas av skattemyndighetene, normalt bare i at skattefordelen ikke oppnås og renter ilegges ved forsinket skattebetaling.

Ulik moralsk vurdering

En siste forskjell er den moralske vurdering. Skatteunndragelse vil vel de aller fleste finne moralsk forkastelig. Aggressiv skatteplanlegging, som typisk kan gå ut på å samle opp inntekt i et skallselskap i skatteparadis, vil sikkert også mange si er uetisk. Etter min mening stiller slikt likevel i en annen klasse enn renspikket skatteunndragelse.

Noen vil til og med hevde at enhver virksomhet eller investering i skatteparadis er uetisk selv om skattyteren ikke sparer skatt på dette (og ikke bruker investeringen til ulovlige ting ellers), fordi slik virksomhet eller investering bidrar til å støtte opp under skatteparadisene i sin alminnelighet.

Manglende vilje til styring:

Les også

Kronikk: Statens mislykkede aksjeeierskap | Beate Sjåfjell

Går man for dette synspunktet, oppstår spørsmål om hvilke stater som er skatteparadis. Gjelder det bare stater med hemmelighold, eller også de med ingen eller lav skatt, og i så fall: hvor lav skatt? Tar man med de sistnevnte, innebærer det forsøk på å tvinge disse statene til å innføre/forhøye selskapsskatt. Dette kan oppfattes som skattepolitisk imperialisme og et inngrep i statsmaktens kjerne.

Hvis man også tar med stater med høy skatt og ikke hemmelighold, men med særlig gunstige regler på visse områder (f.eks. patentboks i Englandog rederibeskatning i Norge) blir det neppe så mange stater igjen å investere i.

Informasjonstiltak mot skatteunndragelse

Hva slags mottiltak kan statene sette inn mot skatteparadis? For skatteunndragelse er informasjonsutveksling det helt sentrale. Får skattemyndighetene informasjon, kan riktig skattlegging gjennomføres.

Utviklingen på dette området de siste seks-syv år har vært formidabel. Et stort nett av informasjonsutvekslingsavtaler er inngått, ikke minst med de mest sentrale skatteparadis, og praktiseringen av disse overvåkes. Disse bryter igjennom bankhemmeligholdet. Sammenholdt med fornuftig utformede «amnesti»-ordninger har de medført at et betydelig antall skattytere har meldt fra om sine skjulte utenlandsformuer.

Men automatisk utveksling av opplysninger er nå på dagsordenen, først og fremst for finansielle opplysninger. Et stort antall stater har i prinsippet sluttet seg til OECDs initiativ om dette, og en slik ordning ventes satt i ut i live fra 2017. Helt nylig har regjeringene i England, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania blitt enige om å starte automatisk utveksling av opplysninger om eiere av selskaper.

Denne utviklingen er imidlertid ikke helt uten problemer. Mange land, ikke minst u-land, har ikke systemer for informasjon fra banker o.l. til skattemyndigheter. Det kan derfor kreve mye ressurser å svare på spørsmål fra land som Norge. Disse ressursene burde kanskje heller ha vært brukt til å bygge opp en robust skatteadministrasjon.

Etterlyser tydeligere krav fra Regjeringen:

Les også

Aftenposten mener: Panama Papers må føre til endringer

En annen gruppe problemer gjelder personvern, og først og fremst taushetsplikten. Ikke minst ved automatisk utveksling av opplysninger vil taushetsbelagte opplysninger sveve jorden rundt i store mengder, og de statene som gir fra seg opplysninger, vil lett kunne være i tvil om myndighetene i mottagerstaten håndhever taushetsplikten tilstrekkelig effektivt.

Aggressiv skatteplanlegging

Mottiltak mot aggressiv skatteplanlegging må være betydelig mer sammensatt. Sentralt står såkalte cfc-regler (cfc: controlled foreign corporation, på norsk NOKUS: norskkontrollert utenlandsk selskap). Slike regler skal beskytte mot etablering av skallselskap i skatteparadis og innebærer at en investor blir skattlagt løpende i sin hjemstat for sin andel av skallselskapets løpende inntekt. Når slike regler anvendes, sparer man derfor ikke skatt ved å etablere etslikt selskap. En vesentlig grunn til at mange amerikanske multinasjonale konserner (Starbucks osv.) betaler lite skatt på verdensbasis, er at de amerikanske cfc-reglene er (for) lette å omgå.

Det såkalte BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som drives av OECD etter oppdrag fra G20, tar opp en rekke problemstillinger om internasjonal skatteplanlegging (og ikke begrenset til bruk av skatteparadis). Et viktig punkt er at disse dels gjelder spørsmål som må løses internasjonalt – som f.eks. innstramming av regler om såkalt internprising i konsern, utvidelse og presisering av skatteavtalenes filialbegrep – men dels også refererer seg til endringer som av ulike grunner må gjøres i statenes interne rett.

Innrømmer skyld:

Les også

Tusenvis Londons gater krever Camerons avgang

Særlig utfordrende er tilfeller hvor skatteplanleggingen består i å utnytte forskjeller i landenes regler: en betaling gir f.eks. fradragsrett hos betaleren, men er ikke skattepliktig hos mottageren i en annen stat. I slike tilfeller kreves regler som koordinerer skattleggingen i de to landene, og det har vist seg å være ganske komplisert å få til.

USA med lunken holdning

Det sier seg selv at endringer i skatteavtalene (det skal finnes ca. 3000 av dem) og i en lang rekke lands interne rett, ikke er gjennomført i en håndvending. Alle land er dessuten ikke like begeistret for OECDs forslag. Særlig bekymringsfullt for den videre prosessen er at USA har vist en nokså lunken holdning. Der skyldes nok skepsisen i adskillig grad en generell uvilje mot å la seg diktere av internasjonale organisasjoner og en del politikeres lydhørhet overfor selskapenes lobbying.

I andre tilfeller kan motstand skyldes at de foreslåtte reglene fratar enkelte stater muligheten for å opprettholde skatteregler som selskapene finner særlig attraktive. Dette peker på noe som lett drukner i skatteparadisdebatten: Mange land, også land som ikke er skatteparadis, er interessert i å opprettholde gunstige regler og gunstig praksis (sett fra skattytersiden) for å tiltrekke seg investeringer. Det umiddelbare tap av skatteinntekter antas å bli mer enn oppveid av inntekter knyttet til økt investering.

Kapitalfluktutvalget foreslo i 2009 en traktat om transparens i internasjonale forhold. For informasjonsutveksling kan det sies at utviklingen i de senere årene nesten har brakt oss dit. Bruken av skatteparadis i aggressiv skatteplanlegging bør imidlertid motarbeides med et bredt sett av målrettede tiltak, slik OECD og G20 er i full gang med.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Kronikk

Panama Papers

  1. VERDEN

    Tidligere statsminister dømt til syv års fengsel

  2. ØKONOMI

    Tre arrestasjoner etter Panama Papers

  3. VERDEN

    Pakistans eksstatsminister fikk 10 års fengsel etter Panama-papers-avsløringer

  4. VERDEN

    Over 50.000 milliarder kroner kan være gjemt i britenes skatteparadiser. Nå står hemmeligholdet for fall.

  5. ØKONOMI

    Legger ned advokatfirma som sto i sentrum av Panama Papers

  6. ØKONOMI

    DNB Luxembourg bøtelagt etter Panama Papers