Kronikk

Ifølge NVEs tall er det ingen kraftkrise!

  • Hogne Hongset
    Hogne Hongset
    Rådgiver i Motvind Norge, styremedlem i Industriaksjonen
Kraftbransjen vil bygge ut mer vindkraft på land og også vernede vassdrag. Dette stemmer dårlig med NVEs «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 – 2040», skriver Hogne Hongset.

De som roper krise, bør nå komme frem med sitt faktagrunnlag.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2021 nettoeksporterte Norge 17,4 TWh strøm, omtrent det doble av Oslo bys forbruk. Likevel hevder kraftprodusentene i Energi Norge og vindkraftorganisasjonen Norwea at vi har en nært forestående kraftkrise i Norge.

Kraftbransjen vil derfor ha utbygging av mer vindkraft på land og nå også utbygging i vernede vassdrag. Dette stemmer dårlig med NVEs «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 – 2040», fersk fra oktober 2021. Den bør sentrale politikere lese.

Frem til 2040 har vi ifølge analysen fra Norges vassdrags- og energidirektorat ingen kraftmangel, derimot store overskudd, som det fremgår av denne tabellen:

NVEs analyse viser at vi vil få et kraftoverskudd på 16 TWh i 2025, 6 TWh i 2030 og 11 TWh i 2040.

I tallene for 2040 har NVE lagt inn 3 TWh ny vindkraft på land. De vindkraftverkene trenger vi ikke for å ha strøm nok. Det ligger også inne en økning av strøm til sokkelen, fra dagens 9 TWh til 12 TWh i 2025 og 15 TWh i 2030 og 2040.

Hvis Stortinget setter stopp for videre elektrifisering, forslag om det er nå til behandling, øker overskuddet til 19 TWh i 2025, til 12 TWh i 2030 og til 14 TWh i 2040.

I NVEs analyse øker vannkraften fra dagens 138 TWh til 149 TWh i 2040, altså 11 TWh på 18 år. NVE sier i analysen at potensialet i eksisterende vannkraftverk er større. Om det blir tatt ut, avhenger av de kommersielle betingelsene myndighetene legger inn.

Energieffektivisering i «Husholdninger og tjenesteyting» er lagt inn med beskjedne 6 TWh frem til 2040. Også her sier NVE at potensialet er større enn det som er lagt inn i analysen. Sterkere incitamenter fra myndighetene vil frigjøre langt mer enn 6 TWh.

Hva svarer Energi Norge og Norwea?

Så er analyser alltid usikre. Men selv om NVE skulle ha bommet noe, både på anslagene om forbruk og produksjon, skal det store feil til før vi kommer i nød for kraft her i landet i perioden frem til 2040.

Så hva er grunnlaget for stadige rop om ulv? De som roper krise, og som derfor vil bygge ned mer natur på land med nye vindkraftverk, og som vil gå til angrep på vernede vassdrag, bør nå komme frem med sitt faktagrunnlag.

Denne oppfordringen går spesielt til Knut Kroepelien i Energi Norge og Åslaug Haga i Norwea. De må vise med troverdighet at NVE tar feil. Kan de ikke det, bør de slutte å rope ulv. Påstander om kraftkrise blir ikke mer troverdige bare fordi de gjentas, gjentas og gjentas.

Fjerde generasjon kjernekraft

Hvis regjeringens annonserte energikommisjon skulle komme til at vi trenger mye ny kraftproduksjon etter 2040, vil fjerde generasjon kjernekraft være et godt alternativ. Dette er kjernekraft som nå utvikles i mange land, og er uten de problemene tradisjonell kjernekraft har.

Frem til 2040 har vi ifølge analysen fra Norges vassdrags- og energidirektorat ingen kraftmangel, derimot store overskudd

Da slipper vi å rasere mer natur med vindkraft på land eller gå løs på vernede vassdrag. Kina satte en fjerdegenerasjon-reaktor i drift 20. desember.

Ifølge NVE er det altså ingen stor fare for strømmangel de kommende tiårene. Derimot har vi nå en importert og svært alvorlig strømpriskrise. Den kan bli verre, for analytikerne spår økende strømpriser på kontinentet og i England.

Som å gi paracet mot lungebetennelse

Regjeringen gir nå strømnødhjelp til alle og krisehjelp til de som rammes hardest. Det er bra, men det er som å gi paracet mot lungebetennelse. Myndighetene må snarest også begynne å behandle selve sykdommen. Hvis ikke vil vi importere stadig mer av skyhøye og stigende strømpriser gjennom utenlandskabler som aldri skulle vært bygd.

Hvordan har så vannkraftlandet Norge klart å skaffe seg denne strømpriskrisen, som ramlet ned over oss i løpet av 2021. Det var året da Statnetts nye utenlandskabler til Tyskland og England begynte å gi effekter på strømprisene. Disse kablene er ikke i full drift ennå, så det kommer mer fra dem. Disse kablene markerer et sørgelig høydepunkt i en feilslått politikk.

Konsekvensene som kommer

Aftenposten publiserte 2. januar artikkelen «Historiens kraftlinjer», skrevet av Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Artikkelen gir en god og tankevekkende oversikt over utviklingen av energipolitikken frem mot den situasjonen vi nå opplever.

Professor Lie beskriver utviklingen frem til 1990 med to enkle forhold: Utbyggingen ble gjennomført av ingeniører, og de bygde etter det prinsippet Lie referer slik: «Næringsliv og husholdninger skulle «sikres tilstrekkelig kraft til rimelige priser», som det het i et av Arbeiderpartiets programmer.»

Lie referer så manges syn på konsekvensene av energiloven av 1990: «Da ble strøm en vare, priset etter tilbud og etterspørsel, som trinn for trinn har brakt oss til en situasjon der denne varen selges til høystbydende i et internasjonalt marked, slik at vanlige folk i et land rikt på fossekraft knapt har råd til å varme opp boligen sin.» Lies formulering «trinn for trinn» kunne like gjerne vært «kabel for kabel».

Nå er ikke professor Lie økonom for ingen ting, og han er nokså dogmatisk i sin kommentar til de konsekvensene vi kan se komme, om utviklingen får fortsette som nå.

Han konstaterer enkelt og greit dette: «Det fortrinn som kraftkrevende industri har hatt, vil bli redusert eller fjernet.» I god økonom-stil fortsetter han litt senere: «For prinsipielt tenkende økonomer er ikke dette nødvendigvis noe problem: Dersom ny eller gammel industri ikke er effektiv nok til å forsvare markedets priser, bør den gå ut og gi rom for noe mer lønnsomt.»

Kryptovaluta kanskje?

Nedlegginger i Sauda, Odda og Karmøy?

I klartekst: Farvel Hydro, Elkem, Yara, Alcoa, Eramet og så videre. Eller: Nedlegginger i Kvinesdal, Sauda, Odda, Karmøy, Høyanger, Bremanger, Sunndalsøra, Orkanger, Skogn, Mosjøen, Tysfjord, Sørfold, Finnfjord og alle de andre stedene der prosessindustri er hjørnesteinsbedrift basert på billig vannkraft. Og for hver industriarbeidsplass som legges ned, forsvinner to–tre arbeidsplasser i andre bedrifter og offentlige tjenester.

Er det dette vi vil? Det tror jeg faktisk ikke.

Les også

  1. Selvsagt er folk rasende over strømprisen

  2. Slik tilpasset norske familier seg høy strømpris i desember

  3. Sjekk din strømstøtte for desember her

  4. Regjeringen øker strømstøtten. Dette betyr endringene for deg.

Les mer om

  1. Strømprisene
  2. energi
  3. Strøm