Kronikk

Bosnia på randen?

  • Ingrid Vik
    Utvalget for Øst- og Sentral-Europa i Norsk PEN
  • Astrid Sverresdotter Dypvik
    Utvalget for Øst- og Sentral-Europa i Norsk PEN
Forrige måned gjennomførte den serbiske delstaten i Bosnia-Hercegovina en anti-terrorøvelse i Jahorina, utenfor hovedstaden Sarajevo.

Krisen i Bosnia-Hercegovina kan true stabiliteten i Europa og det europeiske fellesprosjektet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høyrepresentanten for Bosnia-Hercegovina, Christian Schmidt, frykter nå for oppløsning og krig. Konsekvensene vil være dramatiske: Kollaps av demokrati, destabilisering av regionen og flyktningbølge.

Forrige måned gjennomførte den serbiske delstaten (RS) i Bosnia-Hercegovina en anti-terrorøvelse i Jahorina, utenfor hovedstaden Sarajevo. Det ble observert helikoptre, pansrede kjøretøy og spesialpoliti utstyrt med kamuflasjeuniformer og tungt skytevåpen. Symboltungt fra de samme åssidene som var arnested for den bosnisk-serbiske militsen, som drepte tusener av sivile gjennom krigene på 1990-tallet. Den blodigste krigen i Europa siden 2. verdenskrig resulterte i 100.000 døde og to millioner mennesker på flukt.

Truet

En fredsavtale ble inngått i 1995. Denne la grunnlag for etableringen av dagens Bosnia-Hercegovina, bestående av en serbisk delrepublikk og en bosnisk-kroatisk føderasjon. Nå, mer enn 25 år etter, er avtalen og landets fremtid i spill.

På telefon fra Banjaluka forteller Aleksandar Trifunović, journalist og redaktør for den uavhengige medieplattformen BUKA, at situasjonen er kritisk. Samtidig mener han at de har levd i en form for krig i mange år. Manglende forsoning har stoppet opp de politiske prosessene. Uten et minimum av tillit mellom folk og mellom folk og ledere er det umulig å komme videre i prosjektet med å bygge økonomisk og politisk stabile samfunn. Enn si et aktivt og inkluderende demokrati.

Selv betaler Trifunović en høy pris for sin kritiske journalistikk. Han er blitt truet på livet, men opplever ingen form for beskyttelse fra politi og myndigheter i den serbiske delstaten i Bosnia-Hercegovina. Tvert om legger myndighetene til rette for nettplattformer og nettroll som kan fortsette å spre hatefulle ytringer og falske nyheter, blant annet mot sånne som Aleksandar Trifunović.

Falske nyheter

Norsk PEN arbeider nå for å fremme oppmerksomhet om den negative utviklingen for ytringsfrihet i Bosnia-Hercegovina og regionen for øvrig. Det er nødvendig i en tid der landene i regionen havner stadig lenger ned på indekser over demokrati og pressefrihet. Myndigheter går langt for å begrense journalisters muligheter til å drive kritisk journalistikk.

Trenden er blitt ytterligere forsterket av covid-19-pandemien. Dette har svekket journalistenes økonomiske livsgrunnlag, men også tilgang til informasjon og kilder. Det skjer samtidig som omfanget av falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier har økt til et omfang man aldri tidligere har sett.

Trifunović forteller at han er på vei for å feire en slektning som disputerer som doktor i medisin samme dag. Hun er kirurg i Sarajevo, men på elendige arbeids- og lønnsvilkår. Nå er hun blitt tilbud jobb i Norge. Det er et tilbud det blir stadig vanskeligere å si nei til.

En regelrett krigserklæring

Ikke minst i lys av den eskalerte politiske krisen, utløst av RS-lederen Milorad Dodiks stadige retorikk om løsrivelse. For første gang truer han nå med å trekke RS ut av flere statlige institusjoner, inkludert fra landets militære styrker. Dette tolkes av mange som en regelrett krigserklæring.

Christian Schmidt, som er FNs utsending og leder av OHR som overvåker fredsavtalen fra 1995, sier at dette er «ensbetydende med løsrivelse uten å proklamere det».

Kirurgen i Sarajevo er for øvrig også del av en tragisk trend. Mangel på fremtidstro har bidratt til eskalerende migrasjon og hjerneflukt. Samtidig vet vi at demokratibygging er lange prosesser, ikke noe som kan løses over natten.

Men hvorfor sloss for neste generasjon i Bosnia-Hercegovina når de kan få demokrati i morgen ved å flytte til Tyskland eller Norge?

Det glipper

Så er spørsmålet hvordan dette kan skje i en stat som har vært gjenstand for et bredt internasjonalt demokrati- og fredsengasjement i mer enn 25 år. Like fullt strever Bosnia-Hercegovina med å legge krigene bak seg. Og i likhet med resten av regionen går det ikke særlig bra med den politiske og demokratiske utviklingen heller.

i stadig større grad ser vi altså at demokratiprosjektet glipper

Målet for alle landene på Balkan er integrasjon i EU og det vestlige sikkerhetssamarbeidet. Men i stadig større grad ser vi altså at demokratiprosjektet glipper.

Hovedansvaret ligger på landene og de politiske lederne. Men også det internasjonale samfunnet bærer et betydelig ansvar. Først og fremst EU, som har løpt fra sine løfter om å slippe landene på Balkan inn. Bosnia-Hercegovina sendte sin søknad i 2016. Men få, om noen, tror at dette vil skje i løpet av det nærmeste tiåret. Da kan det være for sent.

Hva gjør EU?

Dagens EU er heller ikke det fyrtårnet for ytringsfrihet, demokrati og fremgang som vi liker å tro. Unionen sliter med sine egne interne splittelser, sosioøkonomisk og ideologisk.

De stadig dypere skillelinjene mellom de vestlige liberale demokratier og antidemokratiske styresett i land i Øst- og Sentral-Europa slår direkte inn det europeiske samarbeidet med landene på Balkan. Det er en klar tendens til ledere på Balkan vender seg mot regimer som Ungarn og bygger allianser som åpenbart ikke er i Vest-Europas interesse. Dette forsterket splittelsene og den stadig mer ustabile situasjonen på Balkan.

Et svekket EU har dessuten åpnet opp for et sterkere engasjement fra land som Russland, Kina, Tyrkia og muslimske gulf-land. Det spiller inn i et allerede spent forhold mellom vest og øst og understreker hvordan situasjonen i Balkan har konsekvenser også for oss og vår sikkerhet.

Desinformasjon

På de globale arenaene er Russland og Kina støttespillere for Milorad Dodik. Under Sikkerhetsrådets møte i oktober sørget Russland og Kina for at høyrepresentanten for Bosnia-Hercegovina ikke fikk legge frem sin rapport om den pågående krisen.

Den geopolitiske rivaliseringen har også ført til at Balkan utsettes for massive desinformasjonskampanjer. Målet er å svekke demokratiske institusjoner og styrke korrupte og antidemokratiske ledere.

Krisen i Bosnia-Hercegovina er derfor også en krise ikke bare for landet og regionen, men for stabilitet i Europa og for det europeiske fellesprosjektet. For menneskene i Bosnia-Hercegovina er tiden i ferd med å renne ut.

Les også

  1. Presidenten sier at staten han leder, er «dødfødt»

Les mer om

  1. Bosnia-Hercegovina
  2. EU