Kronikk

Den uavhengige journalistikken slåss for sitt liv. Vi må redde den for demokratiets skyld.

  • Maria Ressa
    Mottager av Nobels fredspris for 2021
  • Khadija Patel
    International Fund for Public Interest Media
Over hele verden kjemper den uavhengige journalistikken for å overleve, skriver Maria Ressa (bildet) og Khadija Patel.

Mediekrisen har stor betydning for demokrati og god statsledelse over hele verden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Via årets fredspris har Nobelkomiteen valgt å sette lyset på journalistikkens verdi i samfunnet. Dette søkelyset er i høyeste grad velkommen. Realiteten er at på ethvert kontinent kjemper den uavhengige journalistikken for å overleve.

Pågripelsen av de norske journalistene Halvor Ekeland og Lokman Ghorbani idet de forlot Qatar for kort tid siden, er en skremmende påminnelse om den situasjonen journalister står overfor i mange land.

Selv i velstående og sikre vestlige demokratier er det blitt en vanskelig oppgave å finne en gjennomførbar forretningsmodell for nyheter. I lavinntektsland kan sterkt synkende reklameinntekter i kombinasjon med politisk press – forverret ved påvirkning fra pandemien – gjøre det tilnærmet umulig.

I 2020 tapte aviser alene minst 30 milliarder dollar. Redaktører og medieeiere vi har snakket med, fra Bogota til Lagos og Manila, sier at det hele henger i en tynn tråd. De må kutte ut jobber, legge undersøkelser til side, og håpe på velvillige tilskudd for å overleve.

Denne mediekrisen har dype implikasjoner for demokrati og god statsledelse over hele verden. FNs generalsekretær António Guterres advarte nylig om at uten rask handling fra det internasjonale samfunnet for å ta fatt i den usikre tilstanden uavhengig nyhetsformidling befinner seg i, risikerer vi «uopprettelig skade på samfunnet».

Der de frie mediene forsvinner, vokser i stedet desinformasjonen og fyller informasjonsvakuumet. Covid-«infodemien» har demonstrert dette altfor tydelig.

Journalistikk av høy kvalitet er en forutsetning for et sunt demokrati. Den sørger for nøyaktig faktainformasjon, gir borgerne en stemme i avgjørelser som påvirker dem, og stiller makthavere til ansvar. Den fremmer alle de bærekraftige utviklingsmålene vi sikter mot, fra fred via god helse til det å hanskes med klimaendringene.

Norge kan bidra

Det står mye på spill, men det finnes også mye europeiske land, deriblant Norge, kan gjøre for å hjelpe. Det klare faktum er at uavhengige nyhetsmedier trenger penger. Det kan hjelpe dem gjennom den nåværende krisen og gi dem tid til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for et lengre tidsperspektiv.

Det står mye på spill, men det finnes også mye europeiske land, deriblant Norge, kan gjøre for å hjelpe

Norge har en lang historie i å støtte demokratier rundt om i verden, og er et av få land som setter av 1 prosent av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp. Men de rike landene setter stort sett bare av 0,3 prosent av bistandsbudsjettene til medieutvikling. Med mindre dette tallet økes radikalt og blir komplettert av finansiell støtte fra den private sektoren og fra filantropi, vil mange internasjonale utviklingsprosjekter falle sammen.

Det internasjonale fondet for medier med samfunnsoppdrag (International Fund for Public Interest Media) er et uavhengig, multilateralt initiativ som er opprettet for å hente inn ny kapital og gjennom lokale ekspertavgjørelser kanalisere den til de mest fortjenstfulle uavhengige mediebedriftene i utviklingsland.

Det betyr ikke finansiering i uendelig tid, men er en redningsline som skal få dem gjennom den nåværende krisen. Slik kan de får rom til å gjøre endringer og finne nye måter til å få nyheter til å lønne seg.

Det virker

Avkastningen på investering er bevist. I en ny undersøkelse av mer enn 200 uavhengige digitale, nasjonale nyhetsmedier i Afrika, Latin-Amerika og Sørøst-Asia, som til dels mottar filantropisk støttefinansiering, meldte mer enn 85 prosent å ha «betydelig politisk eller samfunnsmessig påvirkning», fra økt offentlig engasjement til å avsløre korrupsjon og til å hjelpe til med å sikre lovendringer.

Det er i alles interesse å støtte denne typen krevende journalistikk. Når en befolkning blir utstyrt med fakta, blir demokrati og rettssikkerhet styrket, korrupsjon redusert, det blir vanskeligere å hisse opp hat mot minoriteter, og økonomien blir mer stabil og mer attraktiv for investorer.

Vi oppfordrer alle regjeringer som tar demokrati, menneskerettigheter og fred på alvor til å øke støtten til pålitelige medier rundt om i verden slik at den utgjør 1 prosent av bistandsbudsjettet. Det er ikke et veldig stort beløp, men når det blir fordelt på fornuftig vis, kan det utgjøre en stor forskjell.

Nøyaktig informasjon

Menneskeheten står overfor enorme utfordringer idet vi tar oss gjennom dette kritiske tiåret, blant annet klimakrise og normalisering etter pandemien. Vi kan bare lykkes i å takle dem hvis mennesker overalt har regelmessig tilgang på nøyaktig og ærlig informasjon om verden.

Teksten er oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.

Les også

  1. Hun satt fengslet i tre uker uten lov og dom. Libanon tar i bruk metoder kjent fra diktaturer.

  2. Langt sterkere krefter enn Nobelkomiteen trengs for å redde mediefriheten i verden

  3. Timur (1) fikk en dødelig sykdom. Medisinen kostet 22 millioner kroner.

Les mer om

  1. Nobels fredspris
  2. Journalistikk
  3. Nobels Fredspris