Kjære Raymond Johansen. Du skrev et fint brev til milliardærene. Men det treffer ikke helt blink.

  • Kristin Clemet
    Kristin Clemet
    Leder i tankesmien Civita
Kjell Inge Røkke har flyttet til Lugano i Sveits (bildet). Det har vakt reaksjoner.

Norge har en helt særegen skatt på næringskapital. Det er det som er problemet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kronikken er skrevet som et svar på byrådsleder Raymond Johansens (Ap) søndagskommentar i Aftenposten 18. september.

Kjære Raymond Johansen. Du har rett i at Norge er et godt land å bo i, og at noe av årsaken er de høye tillitsnivåene og en velfungerende offentlig sektor.

Du har også rett i at vi må betale mye skatt hvis vi vil ha en god offentlig skole og et godt offentlig helsevesen.

Det er bare ikke dette debatten om Kjell Inge Røkkes flytting handler om.

Også Sveits er et av verdens beste land å bo i. Offentlig sektor fungerer godt, og tillitsnivåene er svært høye. Sveits scorer høyt blant annet på grunn av forutsigbare og stabile rammebetingelser for næringslivet.

Eller ta Danmark, som også er et av verdens beste land å bo i. Danskene har en velfungerende offentlig sektor, høye tillitsnivåer og, hold deg fast, verdens høyeste skattenivå.

Det vi snakker om, er altså ikke skattenivå eller viljen til å betale skatt. Det vi snakker om, er skattesystemet.

Norge har en helt særegen og, etter manges mening, skadelig skatt på næringskapital, og det er dette som er problemet. Sveits og Danmark er bare to av mange eksempler på at land kan være blant verdens beste uten å ha en slik formuesskatt.

  • Kjell Inge Røkke har flyttet til Lugano i Sveits:

Skjellsordene hagler

For å illustrere hvor fint det er drive næringsvirksomhet i Norge, viser du til at også utenlandske bedrifter velger å komme til Norge. Ja, selvsagt gjør de det. Utlendinger betaler ikke formuesskatt.

Da Røkke bodde i Norge, måtte han betale formuesskatt av verdien av bedriftene han eier. Nå blir han en utlending som eier bedrifter i Norge, og da slipper han å betale formuesskatt.

De mest innbitte tilhengerne av denne skatten lar nå skjellsordene hagle over Røkke og andre næringslivseiere. Mange medier gjør sitt beste for å fremstille dem som selvopptatte, latterlige og virkelighetsfjerne egoister. Men «bare reis!», sier Rødt og SV, for vi trenger dere ikke! Bedriftene deres og arbeidsplassene blir jo uansett igjen i Norge.

Jo lenger man bor utenfor Norge, jo svakere blir tilknytningen til landet

Rent bortsett fra at budskapet er paradoksalt, har de et poeng: Røkke flytter, men Aker flytter ikke. Fortsatt vil Aker, så lenge selskapet går med overskudd, betale svimlende summer i selskapsskatt, og fortsatt vil alle Aker-ansatte betale skatt.

Problemet er bare virkningen over tid.

Jo lenger man bor utenfor Norge, jo svakere blir tilknytningen til landet. De som flytter, blir gradvis kjent med og knyttet til sitt nye lokalsamfunn. De vil derfor gradvis også flytte de nye investeringene sine. Etter en generasjon eller to har de yngste familiemedlemmene kanskje aldri bodd i Norge. Hvis de overtar virksomheten, flyttes enda mer av den ut. Overtar de ikke, blir den solgt, og da er det andre utlendinger som kjøper.

På denne måten kan det private norske eierskapet bli stadig mindre, mens utlendinger og staten eier stadig mer. Dette er kanskje greit for noen på den ytterste venstresiden, men det bør ikke være greit for det partiet som Raymond Johansen representerer.

Johansen ber «milliardærene» delta i offentlig debatt om skatten. Men problemet rammer ikke bare dem. Det rammer i enda høyere grad de som eier små og mellomstore bedrifter, og de er ikke milliardærer. Noen av dem syns kanskje til og med at de bare er vanlige folk som prøver å skape verdier og arbeidsplasser.

Mange har dessuten deltatt i debatten. Den har pågått i nesten 20 år. Men jeg tror mange føler at det ikke nytter. Det virker ikke som noen hører ordentlig etter. Svarene de får, er gjerne «17. mai-taler» om Norge, moraliserende pekefingre, skjellsord og lite flatterende medieoppslag. Til slutt nøyer de seg kanskje bare med å forholde seg til realitetene slik de er.

Svarene de får, er gjerne «17. mai-taler» om Norge, moraliserende pekefingre, skjellsord og lite flatterende medieoppslag

Kraftig skatteøkning

Så la oss bare rekapitulere hva saken dreier seg om:

I 2005/2006 fikk vi en stor og viktig skattereform i Norge. Det ble blant annet innført utbytteskatt, som vi til da ikke hadde hatt. Løftet til næringslivet var at formuesskatten skulle trappes ned og etter hvert avvikles.

Dette skjedde ikke.

I stedet fikk vi både utbytteskatt og formuesskatt, og begge har økt kraftig.

I 2005 utgjorde den samlede eierbeskatningen tre-fire milliarder kroner. I 2022 kan den samlede eierbeskatningen, altså utbytteskatt og formuesskatt på næringskapital, komme til å utgjøre over 45 milliarder kroner. Bare fra 2021 til 2022 er formuesskatten på næringskapital økt med 110 prosent.

Når formuesskatten blir så tyngende, må mange næringslivseiere enten selge deler av bedriften (gjerne til utlendinger) eller tappe bedriften for midler som skulle gått til å styrke og utvide virksomheten. Og det holder ikke bare å ta ut det som trengs for å betale formuesskatt. Det skal også betales utbytteskatt. I Røkkes tilfelle blir det spekulert i et årlig uttak på cirka 600 millioner kroner.

I noen tilfeller blir det ulønnsomt å drive bedriften. Den tjener ikke nok til å dekke eierens skatt.

Mange eiere av små og mellomstore bedrifter som er i Røkkes situasjon, føler at de er blitt en belastning for bedriften fordi de tilfeldigvis bor i Norge. Nabobedriften som har utenlandske eiere, slipper denne belastningen.

Klar beskjed fra NHO

Det påstås at kapitalbeskatningen er lav i Norge, og det er riktig at vi har lav skatt på hytter og hus. Men skatten på næringskapital ligger helt i toppsjiktet. Det er derfor det lønner seg for bedrifter å være eid av folk som er bosatt i Sverige, Danmark eller Sveits fremfor Norge.

Realitetene som norske næringslivseiere nå må forholde seg til, er at formuesskatten, og kanskje også utbytteskatten, skal fortsette å øke, og at regjeringen vil vurdere å innføre en «monsterskatt» for bruk av goder, enten de er brukt eller ikke. I tillegg skal kanskje den såkalte fritaksmetoden endres.

Jeg er enig med Raymond Johansen i at det hadde vært fint med en ærlig og redelig debatt om hvilke skatter som fungerer best.

Hvis han vil unngå å forholde seg til dem som roper høyest og polariserer mest, enten det er milliardærer eller Rødt-leder Bjørnar Moxnes, kan han bare starte med å lytte like mye til norsk næringsliv som han lytter til LO.

Alliansen for privat norsk eierskap, som består av NHO og ti andre næringsorganisasjoner, representerer 110.000 bedrifter i Norge. Den har lenge sagt det helt klart: Formuesskatten på næringskapital må avvikles.