Kronikk

Politireformen skaper splittelse og får skarp kritikk. Dette er hvorfor — og hva justisministeren kan gjøre for å få blomster. | Rolf B. Wegner

  • Rolf B. Wegner
    Tidligere politimester

8 av 10 politiansatte mener politiets beredskap vil bli dårligere eller på stedet hvil, som følge av politireformen. Her blir en personbil stanset for en tilfeldig kontroll av Oslo politidistrikt. Foto: Paal Audestad (arkivfoto)

Det finnes tiltak som kan redusere reformens svakheter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den store politireformen, iverksatt i 2016, er ute i hardt vær. Det har den vært lenge. Politiansatte, medier, forskere, interesseorganisasjoner og flere hamrer løs på den.

Vår nye justisminister, Jøran Kallmyr (Frp), meddelte nylig til NTB at han vurderer å gjøre endringer og justeringer av reformen. Slike tiltak fremstår etter min mening som nødvendige – både av politipolitiske og politifaglige grunner.

Det blir spennende å se om de annonserte endringer og justeringer bare blir av kosmetisk art, eller om de griper reelt inn på vesentlige sider i reformen.

Rolf B. Wegner avbildet da han var politimester i Bergen, arkivfoto fra 2000. Foto: Odd Mehus

Politiets verdigrunnlag

Dypest sett tror jeg at den brede misnøyen med politireformen skyldes at den i unødvendig sterk grad bryter med politietatens verdigrunnlag. Skal man forstå misnøyen, og oppdage de relevante endringstiltakene, må man vite litt om dette verdigrunnlaget. Da må man gå tilbake til utredningen NOU 1981: 35 Politiets rolle i samfunnet.

Her formuleres for første gang ti prinsipielle og ideelle særpreg som man mener at norsk politi bør ha i dagens og morgendagens samfunn. I sum kan disse punktene betraktes som politiets verdigrunnlag. Alle ti punktene er meget viktige, men det kan likevel være grunn til her og nå å understreke fire av dem:

1. Politiet skal ha et sivilt preg

Etatens oppgave er ikke ensidig å slå ned på begåtte lovbrudd, men skal også ha et spekter av forvaltningsoppgaver innen den kriminalitetsforebyggende sektor, samt diverse hjelpe- og servicefunksjoner. Politimannen skal være en borger i uniform.

2. Politiet skal være desentralisert, med mange og spredte tjenestesteder.

Politiet skal være forankret og tilstedeværende i lokalsamfunnet. Politiet skal ikke bare minimalisere kriminalitet. Det skal også bygge trygghet og tillit mellom ordensmakten og publikum. Da må politiet være desentralisert.

3. Politiet skal løse sine oppgaver i et samspill med publikum.

4. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet, altså høre til i og være en del av lokalsamfunnet.

Det innebærer at politiet inngår i et lokalt sosialt nettverk hvor det påvirker enkelte forhold i lokalsamfunnet, og samtidig er lydhør for det lokale publikums ønsker til politiet. Mellom politi og publikum skal det være en «gjensidig sosial kontroll», men alt selvsagt på en måte som ivaretar politiets profesjonelle integritet.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Noe gikk tapt fra 1981 til 2016

Utredningen om politirollen fra 1981 resulterte i en stortingsmelding som fikk en meget god mottagelse i Stortinget.

I 2005 ble det laget en ny Stortingsmelding om politiets rolle og oppgaver i samfunnet. Her får politirollen fra 1981 fornyet tilslutning, samtidig som den justeres og videreutvikles på bakgrunn av endringer i samfunnet, kriminalitetsutviklingen, og ikke minst teknologiske nyvinninger som også kriminelle miljøer benytter seg av i økende grad.

Politiets verdigrunnlag må finne seg i slike justeringer når dette synes tvingende nødvendig for å bekjempe den sterkt samfunnsskadelige kriminaliteten.

For mange av oss synes det som om den grunnleggende viktige politirollen i altfor svak grad har vært premiss når politireformen av 2016 skulle formes.

Det har oppstått en sprik mellom politireformen og den bredt aksepterte politirollen. Kritikere av reformen spør særlig: Hvor er det blitt av det lokalforankrede politi, integrert i lokalsamfunnet, som løser sine oppgaver i et aktivt samspill med publikum?

Les også

De skal avverge og avdekke drap, kidnappinger og mektige bakmenn. Slik jobber Oslo-politiet mot de tyngste kriminelle.

Vi har råd til et både og

Kritikerne får høre at vår tids kriminalitetsbilde, med grenseoverskridende og organisert kriminalitet, kombinert med ny teknologi som de kriminelle miljøer i høy grad utnytter, nødvendiggjør store politienheter som kan ivareta behovet for både nødvendig politifaglig utvikling og gjensidig kommunikasjon mellom politienheter innenlands og utenlands.

Dette er tung og klok argumentasjon. Motargumentasjonen kan være at vi har råd til både de store og politienheter som kan ha et hovedblikk rettet mot den sterkt samfunnsskadelige kriminaliteten, samt mindre politienheter som i hovedsak har blikket rettet mot den mer lokalorientert kriminaliteten, altså et både og.

Særlig uheldig blir det om politiet av økonomiske grunner må organisere bort mange små politienheter for å kunne finansiere de store enhetene.

Slik kan justisministeren få blomster

Mange vil mene at hovedutgangspunktet for en reform av politiet bør være å forme en etat som i sterkest mulig grad kan bekjempe den tunge, samfunnsskadelige kriminaliteten.

Kanskje ville et helt annet hovedutgangspunkt ha vært klokere, nemlig dette: Hvilke deler av politiets velutviklede verdigrunnlag vil vi tviholde på, og ikke reformere oss bort fra, selv om det av rent økonomiske grunner kan være fristende? Først når dette i hovedsak er avklart, kan vi gå løs på hovedspørsmålet:

Hvordan forme en politietat som kan bekjempe kriminalitet og skape trygghet i et samfunn i endring?

I tråd med dette bør justisministerens annonserte justeringer av politireformen kanskje konsentrere seg om de endringsforslagene som i sterkest grad kolliderer med politiets verdigrunnlag. Det vil milde kritikken mot politireformen betraktelig.

Dersom politiet i tillegg også får friske penger til å gjennomføre slike endringsforslag, vil justisministeren kanskje bli sittende igjen med blomster i fanget!

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Politiet
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Justisdepartementet
  4. Kronikk