Mediene gir kvinnelige fremmedkrigere i IS en offerrolle | Julie Ræstad Owe

Å beskrive kalifatets kvinner som passive jihadistbruder, er både en ufarliggjøring, en ansvarsfraskrivelse og en fornærmelse mot kvinner.

Det har de siste årene vært en mediestorm rundt kvinner som slutter seg til IS, og vi kan i nær fremtid vente flere returnerte kvinnelige fremmedkrigere.

Hvordan vi forstår fenomenet, påvirkes av det vi leser i mediene. I boken To søstre av Åsne Seierstad hører vi historien om søstrene fra Bærum som i 2013 reiste til Syria for å bli med i IS. TV 2 sendte nylig en dokumentar om denne historien. Søstrene er 16 og 19 år; den ene et barn, og den andre, det vi juridisk anser som voksen.

I april 2017 sto det en reportasje i Aftenpostens A-magasin med tittelen: Tre unge mødre og deres barn endte opp som IS-fanger i Syria. Her er deres historier.

Ifølge tittelen endte mødrene og barna opp som fanger. Senere i artikkelen kommer det frem at to av de tre mødrene reiste ned frivillig. Til tross for dette er det offerperspektivet som frontes.

• Les essayet fra Jesús Alcalá, der han blant annet skriver om 17 år gamle svenske Aiya som var medlem av et IS-nettverk og arrestert i Wien, etter alt å dømme på vei til Syria. Hun ble ikke mistenkt for noe straffbart, men tvert imot gjort til den fornærmede part i en sak om menneskehandel.

Det er ikke denne reportasjen alene om. Jeg har sett nærmere på 130 nyhetsartikler skrevet i britiske, danske, svenske og norske aviser og ser noen tydelig trender.

Forskning fra Ester E.J. Strømmen fra PluriCourts ved Universitet i Oslo har også sett nærmere på kvinner i IS, fra rekuruttering til domfellelse.

Menn velger, kvinner manipuleres

Fremstillingen av europeiske IS-kvinner som fanger, er én del av mediebildet. I tillegg blir ord som «lurt», «lokket», «manipulert» og «hjernevasket» i stor grad brukt for å forklare hvordan kvinner fra vestlige land kunne ende opp som «jihadistkoner» i IS-kalifatet.

• Les i Aftenposten: Vestlige kvinner som slutter seg til IS, får ikke delta i kamp. De havner i et samlebåndssystem som skal forsyne mennene med sex, koner og barn.

I en artikkel fra The Telegraph kommer dette tydelig frem når en høytstående politioffiser siteres: «Det er forskjell på en person som løper rundt i Nord-Irak med en Kalasjnikov og tre skolejenter som er blitt lurt til å reise til Syria». Dette er nok et eksempel på at menn og kvinner fremstilles på ulike måter. Konklusjonen i samme artikkel er at kvinnene ikke vil bli dømt dersom de returnerer til England.

En vanlig forklaring på kvinnenes radikaliseringsprosess er at de blir hjernevasket. Det betyr at de ikke kan holdes ansvarlig for de valgene de tar.

De hjernevaskes av ektemenn, andre slemme kvinner de chatter med online og menn de treffer på dating-sider. I danske BT leser vi at kvinnene blir «lurt av romantiske forestillinger om kalifatet og masser av menn. Ja, nå har den Islamske stat fått tak i kvinnene [min utheving]».

Kvinner som vil velte Assad

Ifølge mediene reiser kvinner ned for å gifte seg og få barn. Det er personlige motivasjoner som vektlegges, ikke politiske. At de reiser ned for å bidra i kampen mot Bashar al-Assad eller for å kjempe for de undertrykte muslimene, er ikke en del av mediebildet.

Ved å kalle kvinnene jihadistbruder, blir de plassert i en passiv husmorrolle, og ikke minst – en birolle, et mannlig «side-kick».

Til tross for at kvinnene sjeldent deltar aktivt i væpnet kamp, er det viktig å erkjenne den rollen kvinner spiller i IS. Bak enhver soldat er det et bakkemannskap som muliggjør krigføringen, og kvinnene utgjør en viktig del av denne.

I tillegg til å legitimere organisasjonen for andre som ønsker å tilslutte seg IS, gjør kvinnene det mer attraktivt for menn å reise ned.

I kjønn- og konfliktteori gjentas det stadig at kvinner i mye større grad enn menn blir tillagt personlige heller enn politiske motivasjoner for å delta i ekstremisme og terrorisme. Det er også tydelig i medieforståelsen av kvinner i IS.

En studie har sett på hvordan kvinnelige fremmedkrigere i kurdiske styrker som kjemper mot IS, blir fremstilt. Svært ofte fremstilles de som tøffe og som deltagere og bidragsytere i kvinnefrigjøring.

Da er det nærliggende å tenke at kvinnene også blir forstått på bakgrunn av hvorvidt vi anser grupperingen de tilslutter seg som legitim.

Kvinner benådes oftere

Fremstillingen av kvinner som ofre er med på å opprettholde stereotypier og skjevheter i synet på menn i forhold til kvinner. I tillegg kan det få en rekke juridiske og politiske konsekvenser.

Ester E. J. Strømmen ved PluriCourts har sett nærmere på konkrete saker med returnerte kvinnelige fremmedkrigere. I en rapport publisert av PRIO finner hun at kvinner oftere blir benådet, og de blir i snitt dømt til kortere straffer enn menn. En av grunnene kan være at menn og kvinner og deres deltagelse i ekstremisme og terror fremstilles som to forskjellige ting i mediene.

Kvinner kan anses som en mindre sikkerhetstrussel enn menn nettopp fordi mediene gir dem en birolle og tildeler dem personlige motivasjoner, ikke politiske.

En som blir «hjernevasket» og slutter seg til IS, og som «bare har laget mat og født barn», er vanskelig å oppfatte som en sikkerhetstrussel. Det kan være en farlig feilvurdering.

Dersom vi kriminaliserer menn som returnerer, er det ikke da naturlig også å kriminalisere kvinnene?

Utdaterte kjønnsstereotypier

Hvis en mann reiser ned for å kjempe mot Assad, så kan også en kvinne motiveres av det samme. Hvis en kvinne blir lurt, så kan en mann bli lurt på tilsvarende måte. Dette burde vi kunne tenke i 2017.

Kvinner er tenkende mennesker, med samme egenskaper og muligheter som menn. Ikke se på dem som utelukkende passive ofre, svake og lett påvirkelige. Har mediene, politikerne og akademikerne denne forståelsen?

Vi takler ikke radikalisering og returnerte fremmedkrigere gjennom utdaterte stereotypier. De blinder oss.

Å beskrive kvinner som passive jihadistbruder, er både en ufarliggjøring, en ansvarsfraskrivelse og en fornærmelse mot kvinner.

Kronikken er basert på en mastergradsoppgave i Peace and Conflict Studies som Julie Ræstad Owe skriver ved Universitetet i Oslo.

Oppdatert 15. juni med referanse som var falt ut: Ester E. J. Strømmens rapport Jihadi Brides or Female Foreign Fighters? Women in Da’esh – from Recruitment to Sentencing.

• Les om kalifatet: Slik er livet under IS i Syria

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.