Kronikk

Russlands styrkedemonstrasjon ved Ukraina kan være en forkledning av et større mål

  • Karen-Anna Eggen
    Karen-Anna Eggen
    Doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier/FHS

Det er stor spenning knyttet til president Vladimir Putins årlige tale til nasjonalforsamlingen senere i dag (onsdag), skriver Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Maxim Shemetov/Reuters/NTB

Mens Europas øyne er vendt mot Ukraina, er det som skjer i nabolandet like interessant og nesten ikke omtalt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Én av aktørene som setter dags(u)orden i Europa disse dager, er Russland. I skrivende stund bygger de opp styrker langs grensen til Ukraina. Samtidig får Kreml kritikk for behandlingen av den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj som sultestreiker og blir i stadig dårligere forfatning bak fengselsmurene.

Som Tor Bukkvoll nylig skrev i Dagens Næringsliv, er en del av forklaringen på konflikteskaleringen med Ukraina knyttet til Putins behov for å vise at Donbass-konflikten ikke kan løses uten at det tas hensyn til russiske interesser. Altså er det styrt av utenrikspolitiske faktorer, hvor Russland kjører synkronargumentasjonen: Vi er ikke en del av konflikten, men vi krever å være en del av løsningen.

Samtidig, mens man i Europa og Nato diskuterer russiske intensjoner, strammes grepet rundt Hviterussland til. Dette går under radaren.

Nesten usynlig russisk annektering

Det er stor spenning knyttet til president Vladimir Putins årlige tale til nasjonalforsamlingen i dag. I fjor overrasket Putin ved å annonsere større reformer og grunnlovsendringer – den mest omtalte gjaldt presidentens mulighet til å forlenge sin periode ved makten. Det er sannsynlig at også årets tale vil inneholde overraskelser, og det hviskes om at Hviterussland vil være et viktig tema.

Lukasjenko sitter fremdeles ved makten på grunn av støtten han mottar fra Russland

Etter det skjebnesvangre valget i Hviterussland 9. august har en stor del av den hviterussiske befolkningen demonstrert for et fritt og demokratisk Hviterussland. Aleksandr Lukasjenko, som har sittet ved makten siden 1996, har møtt demonstrantene med en hard hånd. Over 35.000 mennesker er fengslet siden august. Meldinger om tortur og umenneskelig behandling har florert.

Lukasjenko sitter fremdeles ved makten på grunn av støtten han mottar fra Russland. Han kan ikke lenger forvente hjelp fra Vesten, særlig etter den brutale behandlingen av egen befolkning. Dette resulterer i dårligere forhandlingskort i møte med Putin. Han har mistet sin «strategiske autonomi». Resultatet er en intensivering av økonomisk, politisk og militær integrering og konturene av en nesten usynlig russisk annektering av nabolandet.

Russland-vennlige partier

Politisk har Russland, i samråd med Lukasjenko, jobbet systematisk med å plassere prorussiske personer med bakgrunn fra sikkerhetsmiljøet i viktige hviterussiske stillinger. Putin har lagt press på Lukasjenko til å endre hviterussisk grunnlov slik at mer makt flyttes til nasjonalforsamlingen med et øye på å plassere Russland-vennlige partier ved makten.

Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Alekandr Lukashenko. Foto: Sputnik Photo Agency/Reuters/NTB

Militært utgjør Hviterussland en viktig buffersone for Kreml, som ikke vil at Nato (eller EU) kommer nærmere Russlands grenser i vest. Landene har et meget tett militært samarbeid som strekker seg over flere tiår. Dette gir Russland tilgang på landområder nær landets eneste enklave, Kaliningrad. Hviterussland og Kaliningrad skilles av kun en 104 km lang grense mellom Polen og Litauen.

Denne grensen, kjent som Suwalki-gapet, står sentralt i Natos planer om å komme de baltiske statene til militær unnsetning, om de skulle havne i konflikt med Russland. Kontroll langs grensen er dermed et strategisk anliggende for både Nato og Russland – hvor Hviterussland utgjør en nøkkelbrikke.

Kraftig opptrapping

De siste månedene har opptrappingen av russisk og hviterussiske militære fellesøvelser økt kraftig. Landene har for første gang signert en femårsavtale om strategisk partnerskap. I tillegg har de besluttet å opprette felles militære treningsbaser i Kaliningrad, Nizjnij Novgorod og Grodna. Sistnevnte base er en betydelig russisk seier ettersom landet i lang tid har forsøkt å få på plass en permanent russisk militær tilstedeværelse i Hviterussland.

Lukasjenko er presset, og Russland bruker det for alt det er verdt

I takt med styrkeopptrappingen langs grensen til Ukraina er det blitt kjent at hviterussiske soldater deltar. Det er en beslutning som ifølge russlandskjenner Brian Whitmore er koordinert med Russland. I forlengelsen av diplomatiske uoverensstemmelser mellom Hviterussland og dets naboer er det besluttet å stenge flere hviterussiske ambassader. Ifølge lekkede kilder gjelder dette Ukraina, Polen og de baltiske stater. Slikt er aldri et godt tegn.

I tillegg florerer konspirasjonsteorier som understøtter behovet for tett russisk-hviterussisk samarbeid, sistnevnte i form av avsløringer om et påstått planlagt militærkupp mot Lukasjenko med koblinger til CIA og FBI.

Lukasjenko er presset

Om en tettere integrering med Hviterussland blir del av president Putins tale, vet vi ikke ennå. Men som president Lukasjenko nylig annonserte, vil han om kort tid presentere en «viktig beslutning av prinsipiell karakter som vil ha stor suksess». Hva denne beslutningen går ut, på vet vi heller ikke. Men Lukasjenko er presset, og Russland bruker det for alt det er verdt.

Nettopp denne usikkerheten og utnyttelsen av mulighetsvinduet som åpnet seg etter valget i Hviterussland, er del av en helhetlig russisk informasjonsstrategi som kontinuerlig tester ut og setter vår situasjonsforståelse på prøve. Mens Europas øyne er vendt mot Ukraina, er det som skjer i nabolandet, like interessant og nesten ikke omtalt. Spørsmålet blir hvor langt integreringen vil gå, hvor overrasket vi blir, og hvilke konsekvenser det får for den hviterussiske befolkningen.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Aftenposten mener: Norge burde gi Hviterussland nytt navn

  2. Verden så en annen vei. Da slo diktatoren til: – Det største angrepet på journalister og aktivister i Europa noen gang.

Les mer om

  1. Russland
  2. Hviterussland
  3. Ukraina
  4. Nato
  5. Vladimir Putin