Nytalen om Israels selvforsvarsrett
Det finnes ikke to likeverdige parter i denne konflikten. Det finnes en okkupant som terroriserer, og en part som blir okkupert og terrorisert.
Like sikkert som at Midtøstens eneste atommakt Israel vil ende opp med å drepe flest sivile og kanskje hundrevis av barn hver gang de igangsetter krig mot forsvarsløse Gaza, er det at vestlige statsledere og utenriksministre vil understreke Israels rett til selvforsvar.
Slik vår utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gjort de siste dagene.
Norge var svært delaktig i de fruktbare palestinsk-israelske forhandlingene på 1990-tallet. Derfor er det forstemmende at utenriksministeren er én av de beste i klassen på denne orwellianske nytalen, der brutal militærmakt, okkupasjon, annektering og massakrer av barnefamilier ser ut til å gå inn under sekkebetegnelsen «selvforsvar».
Nytalen balanseres mot kritikk ved at selvforsvaret graderes som enten proporsjonalt eller ikke-proporsjonalt. Premisset i denne nytalen om israelsk selvforsvarsrett er at palestinerne er den aggressive og aktive part i konflikten, mens israelerne er den defensive og reaktive.
Minner lite om rettferdig krig
Om man nå som et tankeeksperiment skulle akseptere at det faktisk er selvforsvar det Israel driver med i Gaza: Hvordan kan det ha seg at Israel under de to forrige Gaza-krigene drepte hundrevis av barn, hensynsløst bombet til grus boligbygninger og lørdag jevnet kontorene til internasjonale medier med jorden?
Denne fremferden minner lite om teorien om rettferdig krig, som ethvert selvforsvar skal være bunnet i. Det vitner heller om at Israels prinsipp ikke er «tann for tann», men «øye, og gjerne hele kroppen, for tann».
Israelske diplomater og vestlige støttespillere vil retorisk spørre hvordan eksempelvis nordmenn ville reagert om Oslo ble angrepet med raketter av militante grupper fra et naboland. Men sist vi sjekket, har ikke vi presset ut en innfødt folkegruppe til en liten landstripe, stjålet deres hjem og hermetisk lukket landstripen.
Historieløst
En forståelse av den israelsk-palestinske konflikten som betinges i israelsk rett til selvforsvar, er så historieløs og logisk bristende at de vestlige politikerne som fremsetter den, nok opplever en sterk kognitiv dissonans i sitt eget hode.
Selvforsvarsretorikken ser krigersk israelsk fremferd i et ferskt lys og som et svar på hjemmelagde Hamas-raketter fra Gaza.
Aftenpostens første leder om temaet (12. mai) bygger også opp under dette narrativet, med gal kronologi der hovedskylden for oppblussingen av konflikten gis til Hamas. Heldigvis er lederen 19. mai mer nyansert.
Dersom målet ikke er å fremme israelsk propaganda, råder vi både Aftenpostens lederskribent og Norges utenriksminister til å zoome ut fra det særdeles korte tidsintervallet de ser konflikten i.
For det er ikke Hamas med sine raketter – aldri så uakseptable som de er når de kan ramme sivile – som er utgangspunktet for Midtøsten-konflikten. Kjernen i konflikten er vedvarende israelsk okkupasjon av Jerusalem og Vestbredden, samt den indirekte okkupasjonen av Gaza.
Kontinuerlig og systematisk undertrykkelse
Vi må tilbake til seksdagerskrigen i 1967, da Israel annekterte Øst-Jerusalem sammen med resten av Vestbredden. FNs sikkerhetsråd har slått fast at okkupasjonen er ulovlig.
Siden har Israel kontinuerlig og systematisk undertrykket palestinernes grunnleggende menneskerettigheter i de okkuperte områdene. De har beslaglagt jord og naturressurser, skadet eiendom og livsgrunnlag, tvangsflyttet, revet hjem, innskrenket bevegelsesfrihet, bygget bosettinger og drevet med voldelige angrep og trakassering av bosetterne.
Det er uttrykk for intellektuell latskap dersom man ignorerer bakteppet med flere tiårs ulovlig okkupasjon og bosettingspolitikk
Befolkningen i Øst-Jerusalem er annenrangsborgere i det såkalte demokratiet Israel, uten statsborgerskap og stemmerett. Etter en rettskjennelse fra en israelsk domstol tvangsflyttes nå palestinske familier fra sine hjem i nabolaget Sheikh Jerrah i Øst-Jerusalem. Israelske bosettere er gitt retten til å flytte inn.
I Aftenpostens leder refereres det bagatelliserende til Sheikh Jarrah som «en rettslig strid om noen eiendommer». Men Sheikh Jarrah betyr mer enn noen eiendommer for palestinerne: Brooking-instituttets Midtøsten-ekspert Shadi Hamid forklarer at Sheikh Jarrah utgjør siste del av en bosettingssirkel som omkranser Øst-Jerusalem – som skal være hovedstaden i Palestina.
Nøye planlagt
Bosettingspolitikken på okkupert land, der den palestinske staten skal ligge, er altså ikke tilfeldig fra israelsk side. Den er en del av en nøye planlagt politikk der målet er sakte, men sikker etnisk rensing av palestinere og å kvele deres mulighet til eget land.
Palestinerne og palestinske områder skal ikke forsvinne bare ved hjelp av israelsk militærmakt. Først og fremst er middelet israelske bosettere som fungerer som menneskelige, og dermed etisk sett uangripelige, våpen.
Antall israelske bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem teller nå 650.000.
Antallet bosettinger har økt kraftig de siste årene.
I fjor godkjente israelske myndigheter bygging av 12.000 bosetterboliger.
Ifølge den nå avdøde israelske parlamentarikeren Yossi Sarid, også tidligere Haaretz-kommentator, er det tre årsaker til bosettingspolitikken.
- Den ene årsaken er historie, at det jødiske folket tror de er lovet dette landet, og at okkupasjons- og bosettingspolitikken er et instrument for å oppnå Eretz Israel.
- Den andre årsaken er sikkerhet.
- Den tredje årsaken oppgis å være at Israels befolkning trenger mer boltreplass og rom for å leve.
Norge må reagere
Det er uttrykk for intellektuell latskap dersom man ignorerer dette bakteppet for flere tiårs ulovlig okkupasjon og bosettingspolitikk – som startet lenge før Hamas ble opprettet i 1987.
Det finnes ikke to likeverdige parter i denne konflikten. Det finnes en okkupant som terroriserer, og en part som blir okkupert og terrorisert.
Det er på tide at Norges utenriksminister og andre vestlige ledere adresserer konfliktens kjerne overfor Israel og landets ukritiske forsvarer USA: den over 50 år lange folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina og bosettingspolitikken. For øvrig må Norge ikke bidra økonomisk til å tilrettelegge for de ulovlige bosettingene.
En gjennomgang Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har gjort av oljefondet, viser at fondet har investert 165 milliarder kroner i 64 selskaper som tjener på den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.
Så lenge vi ser at grunnlaget for en fremtidig palestinsk stat gradvis smuldres opp av aggressive bosettere, vil desperate palestinere fortsette å støtte opp om Hamas og andre militante grupper.
Som den israelske Haaretz-kommentatoren Gideon Levy uttalte til VG nylig: «Vår dumskap og arroganse er årsaken til at dette skjer. Når israelske soldater går inn i al-Aqsa-moskeen med granater og våpen, forventer du da at Hamas forholder seg helt rolig?»
