Kronikk

Bitcoin er risikosport

  • Ole A. Kjennerud
    Ole A. Kjennerud
    kredittstrateg, DNB Markets
Verdens største kryptovaluta har passert en historisk milepæl med en verdi på over 50.000 dollar tirsdag 16. februar.

Men er det likevel en lur investering?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det begynner å bli noen år siden, men jeg husker godt besøket mitt hos tannlegen i 2017. Det duret i tennene. Hendene var klamme. Den pinlige praten, preget av få svar fra min side fordi munnen var full av verktøy og tamponger.

Midt i prosessen spør tannlegen hva jeg syntes om bitcoin. Prisen hadde økt betydelig de siste månedene, men jeg var ikke overbevist. Ikke vær for skarp mens hun har farlige verktøy i munnen min, tenkte jeg.

Jeg fikk stotret frem «skep. tisk». Deretter stillhet. Først da duringen var over, var jeg i stand til å fullføre hele setninger. Jeg visste ikke hva det kunne brukes til, sa jeg. Og jeg sa at jeg var usikker på hvilken verdi det hadde som investeringsalternativ.

Noen måneder senere kollapset prisen.

En boble?

Tanken om at bitcoin primært drives av spekulasjon, gjelder fortsatt. Prisen har økt med svimlende 850 prosent siden mars 2020. Mange hevder at dette er en boble som får tulipangalskapen i Nederland på 1600-tallet til å blekne.

Nouriel Roubini, mannen som varslet finanskrisen i 2008, har det som sport å slakte bitcoin. Den canadiske visesentralbanksjefen Tim Lane uttalte nylig at «den siste kursoppgangen ligner på en spekulativ mani, (…) der en høyprofilert tweet er nok til å trigge et hopp i prisen».

Ole A. Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets

Få av oss forstår hva bitcoin kan brukes til. En tolkning er at det er et alternativ til penger, som for meg fremstår som ulogisk. Penger bør ha en stabil verdi slik at de som handler varer og tjenester, har en viss forutsigbarhet. Hverken de som selger eller kjøper varer og tjenester, er tjent med den type kursoppgang som bitcoin har hatt det siste året.

  • Aftenpostens kommentator Christina Pletten forklarer bitcoin. Les her.

Det er heller ikke rimelig å kalle bitcoin en råvare. De fleste råvarer har en spesifikk bruksverdi. Olje kan brukes til å lages plast. Jernmalm blir til stål. Unntaket er edle metaller som gull og sølv, som, litt satt på spissen, har opprettholdt sin verdi fordi menneskeheten alltid har hatt en fascinasjon for sjeldne ting som glinser.

Bitcoin er heller ikke et verdipapir som kan sammenlignes med en aksje. Aksjeverdier måles mot selskapenes lønnsomhet og inntjening, noe som er fullstendig fraværende for bitcoin. Det finnes ingen underliggende kontantstrøm eller inntekt. Kun kursgevinst eller tap.

Noe mer enn et blaff

Det blir likevel feil å si at bitcoin er verdiløst. Få temaer innenfor finans er i stand til å engasjere eller splitte i så stor grad som bitcoin. Det minner litt om Apple på tidlig 2000-tallet, eller Tesla for snart ti år siden. At engasjementet er så stort på tross av boblen som sprakk i slutten av 2017, peker mot at bitcoin er noe mer enn et blaff.

Verden har også modnet til tanken om at bitcoin er en del av den finansielle infrastrukturen. Det nådde en foreløpig topp i begynnelsen av februar, da Tesla annonserte kjøp av bitcoin for 1,5 milliarder dollar.

Planen er at du skal kunne betale i kryptovaluta neste gang du oppgraderer til en bil som klarer 0 til 100 på tre sekunder. I kjølvannet av annonseringen har BNY Mellon, USAs eldste bank, annonsert at den vil oppbevare bitcoin for sine kunder. Mastercard er i ferd med å åpne sitt system for bitcoin.

Bitcoin kan ha en rolle i finansverdenen på lang sikt. Systemet er desentralisert, uten innvirkning fra myndigheter som kan manipulere prisen. Pengemengden kan aldri overstige 21 millioner mynter, som ikke er langt unna dagens beholdning. Tilbudet er med andre ord fast, i motsetning til konvensjonelle pengesystemer, som er under påvirkning fra politikere og sentralbanker.

En lys fremtid

Myndigheter som først øker gjelden uten å bedre vekstevnen, vil ikke klare å deflatere seg ut av problemene med bitcoin som underliggende valuta. Det kan disiplinere pengebruken og redusere risikoen for valutaskapt hyperinflasjon, slik Venezuela og Zimbabwe har opplevd. Om bitcoin er den beste løsningen på dette problemet, er jeg imidlertid usikker på.

Her i vesten har vi våre egne utfordringer. Etter mer enn ti år med finanskrise, eurokrise, oljekrise, og koronakrise er vi blitt vant til nullrenter og sentralbanker som kjøper finansaktiva. Effekten av tiltakene er høyst usikker.

Elbilprodusenten Tesla har nylig kjøpt bitcoin for nesten 13 milliarder kroner. Her er Tesla-sjef Elon Musk avbildet.

Vi vet at det har løftet aksjekursene og dermed formuene til de rike. De realøkonomiske effektene er mindre åpenbare. Et av resultatene kan derfor ha vært økt økonomisk ulikhet, som igjen kan ha forsterket den sosiale ustabiliteten.

Og nettopp dette er en av årsakene til at kryptotilhengere og et lite utvalg andre aktører har mer pondus når de sier at bitcoin har en lys fremtid. Verktøyene som tas i bruk av sentralbankene, adresserer ikke nødvendigvis de underliggende økonomiske utfordringene. I stedet kan tiltakene ha bidratt til å forsterke noen av problemene.

Skyhøy risiko

Jeg er usikker på om dette øker risikoen for at dagens pengesystemer kollapser. Ideen om det kan likevel være nok til at noen velger å investere mer i alternative plasseringer.

Tradisjonelt har gull vært den beste måten å gjøre dette på, men med teknologisk fremgang og en stadig større bruker- og investorbase, skal vi ikke utelukke at bitcoin også får litt av den samme statusen.

Det betyr ikke at bitcoin vil være en lur investering. Risikoen er skyhøy fordi prisene svinger så mye. Det er umulig å beregne hva riktig verdi er. I stedet bygger alt på tro og håp.

Endelig: Sannsynligheten for at det moderne pengesystemet kollapser er så lav at det neppe er rasjonelt for noen av oss å sikre oss mot det. Kjøp gjerne, men vit at du da øker risikoen, ikke demper den.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Kryptovaluta
  3. Tesla