Kronikk

De innsatte på Trandum synes det er verre enn fengsel | Liridona Gashi

  • Liridona Gashi, master i sosiologi, Universitetet i Oslo

Det syder av spenninger på Trandum, og mange innsatte mener det er verre enn et fengsel. Men et fengsel skal, i motsetning til utlendingsinternatet, forberede for tilbakeføring til det norske samfunnet. Stein J. Bjørge

Et fengsel er tryggere for de innsatte enn utlendingsinternatet på Trandum. I fengsel vekkes man ikke om natten for å sendes til et land man rømte fra.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politiets utlendingsinternat er et fengselslignende ikke-fengsel, og det får mye kritikk. Leder for Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, sa til Aftenposten 22. august at «det er svært problematisk å fengsle mennesker på ubestemt tid uten at de er tiltalt eller dømt».

Universitetslektor Eirik Bjørge fulgte Hjort og sa at «Trandum er et sort hull» (A-magasinet, 22.08.2016). Men Politiets utlendingsenhet (PU) avviser kritikken. Leder i Politiets Fellesforbund ved PU, Andreas Wahl, mente at praksisene er lovlige og faglig forankret.

Trandum er nødvendig for «å sikre identitetsavklaring, samfunnssikkerhet og kriminalitetsbekjempelse». Dessuten, hevder PU, sitter de innsatte vanligvis med løsningen selv. Den innebærer å samarbeide med politiet om oppklaring av ens identitet eller reise hjem frivillig.

Hva er de innsattes erfaringer?

Men hovedpersonenes stemmer mangler. Jo da, de innsattes erfaringer dukker av og til opp i mediene, gjerne formidlet av deres advokater eller i form av korte, dramatiske replikker som slenges til journalistene i forbifarten.

Likevel: Vi vet lite om hvordan innsatte vurderer Trandum. Hvordan opplever de å bli sperret inne? Hva tenker de om å måtte forlate Norge?

Jeg belyser temaene i min masteroppgave i sosiologi. Jeg gjennomførte et forskningsarbeid over en intensiv treukers periode. Internatet åpnet dørene, slapp meg inn. Jeg intervjuet langtidsinnsatte og ansatte.

Jeg deltok i aktiviteter og gjøremål – drakk kaffe med dem, så på TV, spilte ball- og brettspill. Jeg lyttet til deres refleksjoner, tanker og opplevelser.

Institusjonen er fylt av spenninger

Funnene var klare: Det er belastende å sitte på Trandum, institusjonen er fylt av spenninger. Hverdagene er monotone og består av mye «tom tid» – tid som oppleves som menings- og innholdsløst.

Ventingen på uttransporten gir rom for å bygge opp frustrasjon, rom for negative tanker rundt fremtiden.

Les også

Fengsling av småbarn bak piggtråd i Norge

Mange preges av usikkerhet: «Når blir jeg sendt tilbake?» «Hva skjer med meg når de sender meg ut?».

Men det er også viktig å huske på at denne ventingen i noen tilfeller kan være rasjonell for de innsatte. For på en eller annen måte, på ett eller annet tidspunkt, så kan det faktisk tenkes at innsatte slippes ut. Mange snakket om dette. Derfor kan det lønne seg å vente. Sett fra de innsattes side kan det lønne seg å ikke samarbeide med politiet.

De oppfatter seg ikke som kriminelle

Det hagler av kritikk mot Trandum. Innenfor piggtrådgjerdene er heller ikke kritikk en mangelvare. På samme måte som fra beboere i andre institusjoner av denne typen, er det kritikk av den daglige driften. Varmmaten er ikke varm nok, aktivitetssenteret byr på for få aktiviteter, de ønsker større rasjoner sigaretter.

Når trykket øker, blir de små tingene i hverdagen viktige. Men det er en annen type frustrasjon som er viktigere, som kan lede til opprør og vold. De innsatte er nemlig ikke enige i myndighetenes klassifikasjon av dem som «kriminelle», som personer som utnytter og skader asylinstituttet. I egne øyne har de ikke gjort noe galt. De har bare «søkt et nytt og bedre liv».

Innsatte på Trandum skal ekskluderes fra det norske samfunnet; innsatte i et fengsel skal resosialiseres.

Derfor mener de at det er feil at de skal fengsles. De opplever Trandum som et fengsel. Og fordi de ikke oppfatter seg selv som kriminelle, mener de at de ikke bør sitte der.

Systemet genererer konflikter

Det er i spenningen mellom myndighetenes definisjon av dem som kriminelle og deres egen oppfattelse av seg selv som ikke-kriminelle, at spenningsnivået bygges opp.

Spenningen forsterkes av den knallharde realiteten om at de må forlate landet. Det er dette som gjør innsatte irriterte, motløse og tidvis aggressive.

Trandum blir et symbol på denne realiteten, frustrasjonen har rot i deres egne kompliserte juridiske statuser. Det er systemet rundt, som har bestemt at de må forlate Norge, som genererer konfliktene.

Forholdet innsatt - ansatt er godt

Forholdet mellom innsatte og ansatte på Trandum er derimot godt. Flere innsatte sondret mellom systemet på Trandum og systemet over Trandum. Ansatte ble beskrevet som «gode og snille». – De gjør bare jobben sin. De innsatte jeg snakket med opplevde også at de ble behandlet med respekt og verdighet.

Når konflikter oppstår, dreier aggresjonen seg – ifølge innsatte og ansatte – om det større systemet, ikke om relasjonen innsatt-ansatt. En ansatt sa: «Det er systemet han er sint på, ikke bygningen her nødvendigvis».

Hvorfor Trandum ikke er et fengsel

Selv om det er det større systemet som genererer de dype konfliktene, er ikke forholdene på Trandum perfekte. Selv om problemene ikke primært har feste i internatet selv, er ikke internatet feilfritt.

Men for å forstå problemene på institusjonen, de innsattes situasjon og samhandlingen mellom de som holder til der, må en ta i betraktning hva institusjonen er til for. Mange glemmer det.

Les også

Listhaug om internering av barn: Villig til å se på alternativer til Trandum

I opphetede diskusjoner hevdes det ofte at Trandum er «verre enn norske fengsler». Da glemmer man noe: I et fengsel skal fangene rehabiliteres. De skal motiveres til et lovlydig liv i det vanlige samfunnet.

«Et vanlig fengsel er bedre»

På Trandum skal de ikke det. Internatet er et siste stopp før uttransport fra landet. Selv om institusjonene synes like, er de derfor fundamentalt ulike. Innsatte på Trandum skal ekskluderes fra det norske samfunnet; innsatte i et fengsel skal resosialiseres.

Det er dette skillet som er roten til mange av konfliktene. Det er dette som er grunnen til at innsatte på Trandum selv synes at «et vanlig fengsel er bedre enn Trandum».

De anklager ofte Trandum for å servere dårligere mat eller ha sterkere restriksjoner på røyking enn det en finner i et vanlig fengsel.

I realiteten bunner aggresjonen og konfliktene i de to institusjonenes ulike formål: Et fengsel er paradoksalt nok tryggere. Der vil du ikke oppleve at noen vekker deg om natten for å sette deg på et fly til et land du har prøvd å rømme fra.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Her kan du lese flere artikler om utlendingsinternatet på Trandum og debatten om innesperring av barn:

  1. Les også

    Barn holdt innesperret 18 og 24 døgn bak piggtrådgjerdene på Trandum - politiets hovedregel er maks 24 timer

  2. Les også

    Redd Barna mener innesperring av barn på Trandum er klare lovbrudd

  3. Les også

    Trandum er helt nødvendig | Sylvi Listhaug

Les mer om

  1. Politiets utlendingsenhet
  2. Asylpolitikk
  3. Asylsøkere

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Siste stopp før han sendes ut er et fengsel

  2. DEBATT

    Uten lovlig opphold | Andreas Wahl

  3. NORGE

    Hareide om Trandum: - Barn skal ikke plasseres i fengsel. Ferdig snakka!

  4. NORGE

    Barn holdt innesperret 18 og 24 døgn bak piggtrådgjerdene på Trandum - politiets hovedregel er maks 24 timer

  5. NORGE

    Advokatforeningen: - Trandum ikke egnet til langtidsinternering

  6. NORGE

    Politiet med bekymringsmelding: Kan måtte slippe fri utlendinger som utgjør en samfunnsrisiko