Kronikk

Kabuls fall kunne vært unngått

  • Zainab Moubarez
    Zainab Moubarez
    Statsviter, frilansjournalist og sjefredaktør i Perspektiv magasin
Her taler den tidligere afghanske presidenten Hamid Karzai under en internasjonal konferanse om landets fremtid i den tyske byen Bonn i 2011.

Det var en stor tabbe å ignorere landets ytterkanter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er flere faktorer som spiller inn i Kabuls fall og Talibans fremmarsj. Krig, intervensjoner, fattigdom og interne konflikter er blant noen av de klassiske årsaksfaktorene.

Men disse er langt fra de eneste forklaringene.

Sterk og enhetlig regjering

En like viktig forklaring er den anvendte statsmodellen i landet de siste 20 årene og som ble valgt under Bonn-møtene i 2001. Dette er en statsmodell som innebar en sterk, enhetlig og sentral regjering.

Det ble påtvunget i et land som historisk sett har vært fragmentert og styrt etter geografiske enheter med hver sin dominerende folkegruppe. Afghanistans fall var alt nedskrevet i Bonn-avtalen i 2001.

Det var en stor tabbe å ignorere landets ytterkanter.

Det burde ikke være sjokkerende med Talibans fremmarsj. Det burde være sjokkerende at ingen stanset tabben den gang. Mens Vesten fokuserte på kjernen av Afghanistan, klarte Taliban nylig å overta makten ved å øke sin oppslutning i regionene.

Etniske grupper ble utelatt

Det var en konsensus mellom partene i Bonn-avtalen. De var enige om at Afghanistan skulle være en enhetsstat og en republikk.

Dette var en statsløsning som tidligere hadde vist seg ikke å være levedyktig. Det så vi for eksempel under regimene til de tidligere statsoverhodene Nur Muhammad Taraki og Mohammad Najibullah.

Hovedårsaken til at disse to regimene gikk i oppløsning var interne konflikter. Det ble også drevet frem av sterk gruppeidentifikasjon mellom ulike etniske grupper.

Likevel var USA og Vesten skråsikre på at denne statsløsningen ville fungere den gang. De utelukket på langt vei andre alternativer, som for eksempel en føderasjon.

Det førte til en tilspissing av de interne konfliktene. Den nye regjeringen besto i all hovedsak av tadsjikere og usbekere. Andre etniske grupper som pashtunere, hazaraer og turkmenere ble utelatt.

I tillegg til å ha en svært mangfoldig befolkningsgruppe består Afghanistan også av både sjia- og sunnimuslimer.

Det kunne blitt brukt som en veiviser for en bedre statsløsning som både tok hensyn til landets demografiske og geografiske profil.

Desentralisert statsløsning

I en statsbyggingsprosess bør man ta hensyn til geografi, demografi, historie og kultur. Siden ingen land er like med tanke på disse faktorene, har hvert land sitt unike system.

Modellen som ble valgt i gjenoppbyggingen av Afghanistan, var en kopi av den modellen som også ble brukt i Balkan, Afrika sør for Sahara og Øst-Timor. Dette er land med helt ulike demografiske, kulturelle, politiske og geografiske sammensetninger.

Det virker nesten komisk at man har brukt så mye ressurser og tid på et nasjonsbyggingsprosjekt uten å analysere landets historie og kultur.

En desentralisert statsløsning med en føderasjon ville ha vært en god løsning for et land som Afghanistan.

En føderasjon ville kunne ivareta interessene til de ulike grupperingene og regionene på en bedre måte. Dette kan muligens forminske de interne konfliktene i landet.

Slik vil det afghanske folket kunne samarbeide bedre om å styre og bygge landet selv.

Vesten påtvang sin løsning

Bonn-avtalen hadde flere feil. Det var ikke bare valget av enhetsstatlig modell for et sterkt fragmentert land. Men også Vestens totale ignoranse og neglisjering av det afghanske folkets mening og ønsker.

USA og deres allierte ønsket å danne et suverent land, ved å satse på et mislykket politisk system.

Samtidig prøvde politisk aktive afghanere i regionene å tydeliggjøre betydningen av representasjon og rettferdighet i institusjonene. Dette skulle vært et viktig punkt å inkludere i Bonn-avtalen.

Ønsket om å ha en regjering som sikret god representasjon, ble helt oversett. Det afghanske folket hadde et følles ønske: En legitim regjering.

Men Vesten påtvang sin løsning. De mente at dannelsen av en suveren stat var viktigst. Ønsket om en legitim regjering, gjenspeilet et dypere behov om at regjeringen så folk der de var.

Regionene behøvde hjelp for å kunne stå på egne ben. Innbyggerne i regionene kunne ikke stole på en sentralstyrt regjering med sine skattepenger, og som ville deres beste.

Dette viser også hvor viktig det var å ha et desentralisert politisk system som kan representere alle etniske grupper og regioner.

Vil garantert mislyktes igjen

Den nye suverene og sentralstyrte regjeringen førte til at mange etniske grupper, ble ekskludert fra politisk deltagelse. De var ikke representert i institusjoner og politiske organer. Det betød urettferdig fordeling av statsressurser i regionene.

Det falt ikke i god jord hos etniske grupper og regioner.

Hamid Karzai-administrasjonen ble aldri ansett som legitim for den vanlige afghaneren. Derfor var ideen om en suveren stat meningsløs for mange afghanere.

De visste at de ikke ville bli behandlet rettferdig, siden kun noen få utvalgte folkegrupper satt med makten.

Vesten burde visst bedre at ingen demokratier er like

Taliban unngikk denne tabben. I stedet forhandlet de med regionene styrt av lokale krigsherrer og økte sin oppslutning.

Taliban hadde også et historisk blikk over politikken i landet.

De visste at Afghanistans provinser historisk sett har vært styrt av lokale krigsherrer, og at man ikke kan styre landet uten å styre regionene først.

Forhandlingene med krigsherrene skulle vise seg å være enkel og rask, ikke minst fordi de også var misfornøyd med den manglende representasjonen i de politiske institusjonene.

Det er mye som kan sies og menes i diskusjonen om Afghanistans fall. Det er paradoksalt hvordan flere sterke demokratier kom sammen for å gjenoppbygge og innføre et nytt demokrati med en svak modell.

Vesten burde visst bedre at ingen demokratier er like, og at en kopi av tidligere lands statsmodell ville garantert mislykkes igjen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Dere skylder oss svar

  2. Kan vi stole på Taliban?

  3. Putins mareritt kan gjenoppstå i Afghanistan

  4. En pervers historie om penger og makt

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Afghanistan
  3. Taliban
  4. USA
  5. Amerikansk politikk
  6. Øst-Timor
  7. Demokrati