Kronikk

Hva bør kreves for å være et universitet?

  • Kristin Vinje
    Kristin Vinje
    Direktør, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut)
Kravene til kvalitet er viktig for tilliten vi har til utdanningsinstitusjonene, skriver Kristin Vinje. På bildet ser du Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) som fikk universitetsstatus i 2018.

Dersom kravene senkes, er det fare for at vi får utdanninger som ikke holder det nivået samfunnet trenger.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere hva som skal kreves for å bli universitet. Gruppen skal blant annet se på om kriteriene kan gjøres mer treffsikre og regelverket mer oversiktlig enn hva det er i dag.

Det er gode grunner til å se med nye øyne på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å bli universitet. Men også i fremtiden må det stilles strenge krav for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling.

Et verktøy for å sikre kvalitet

Årlig bevilges det mer enn 40 milliarder kroner til universitetene og høyskolene. Når vi bruker så mye penger, er det viktig å ha tillit til at utdanningene holder mål.

Samfunnet må være trygge på at de i overkant av 300.000 studentene som er i høyere utdanning, får den kompetansen de trenger for å løse dagens og morgendagens oppgaver. Akkreditering av utdanningsinstitusjoner er et av verktøyene vi har for å sikre dette.

For å kunne bli universitet må man søke Nokut om universitetsakkreditering. Når vi mottar en søknad, oppretter vi en sakkyndig komité bestående av fagfeller med relevant nasjonal og internasjonal erfaring.

Komiteen gjennomfører en vurdering av om institusjonen oppfyller alle krav gitt av Kunnskapsdepartementet og Nokut. Det gjelder blant annet krav til utdanning, forskning og formidling. Når akkrediteringen først er gitt, har den ingen utløpsdato.

Bør se nærmere på kriteriene

Definisjonen av hva som er et universitet, er svært ulik rundt om i verden. Noe av det særnorske er at det stilles krav om at institusjonen må ha minst fire egne doktorgradsprogram, mens normalen ellers i Europa er at det kun kreves ett slikt program.

I tillegg krever vi i Norge at hvert av programmene over en periode på fem år i gjennomsnitt skal ha tatt opp minst 15 stipendiater. Videre må minst fem doktorander ha blitt uteksaminert på minst to av doktorgradsprogrammene pr. år over en treårsperiode.

Dette er ikke nødvendigvis gode mål på kvalitet, og det er gode grunner til å se nærmere på disse kriteriene. Ulike fagområder har ulike behov, og sammensetningen og størrelsen på fagmiljøet vil variere.

Det kan derfor virke lite hensiktsmessig med kvantitative mål knyttet til opptak og gjennomstrømming i doktorgradsprogrammer.

Fra Høyskole til universitet?

I Norge har vi ulike typer utdanningsinstitusjoner. I dag har vi ti universiteter, ni vitenskapelige høyskoler, 13 akkrediterte høyskoler og 16 øvrige høyskoler.

Den formelt sett største forskjellen mellom kategoriene er hvilken rett de har til selv å akkreditere nye studier, det vil si hvilke studietilbud de kan opprette selv.

Universiteter kan opprette alle nye studietilbud, med noen veldig få unntak. Vitenskapelige høyskoler og akkrediterte høyskoler kan selv opprette alle nye studietilbud på bachelorgradsnivå, samt på høyere nivåer innenfor fagområdene der de selv kan tildele doktorgrad.

Øvrige høyskoler kan ikke opprette studier selv i det hele tatt. Dersom en institusjon ønsker å opprette et studietilbud den ikke har rett til å akkreditere selv, må den søke Nokut.

For en by eller region kan det å få et universitet også bringe med seg flere positive ringvirkninger for nærings- og samfunnsliv. De lokale og regionale følgene er imidlertid ikke noe Nokut tar stilling til. Vårt mandat er utelukkende å gi en faglig uavhengig vurdering av om kvaliteten er god nok.

Viktig for tilliten

Nokut støtter regjeringens ambisjon om å gå gjennom akkrediteringskravene og å se om de kan utformes på en annen måte. Vi har flere ganger tatt til orde for et enklere og mer konsistent regelverk for universitets- og høyskolesektoren. Samtidig er det viktig at det ligger et sett med krav til kvalitet i bunn.

Dersom kravene senkes, er det fare for at vi får utdanninger som ikke holder det nivået samfunnet forventer og trenger. Derfor er det helt vesentlig at ekspertgruppen vurderer hvilke kriterier som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling.

Det bidrar til at vi kan ha tillit til at alle høyskoler og universiteter i Norge leverer gode utdanninger.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Universitet
  3. Kristin Vinje