Kronikk

Kronikk om Somalia: Er målet å gjenskape Norge i andre land?

  • Nimmo Elmi
  • Elisabeth Gade
  • Firdawsa Ahmed

Det stemmer at Somalia er et fragmentert land som har utfordringer med korrupsjon og religiøs ekstremisme, men å forbigå den positive utviklingen som har skjedd i løpet av de siste fire årene og fullstendig svartmale dagens situasjon, bidrar ikke til å finne en løsning på landets utfordringer, snarere tvert imot, mener artikkelforfatterne. Foto: Thomas Mukoya/NTB Scanpix

Ambassadør Victor Rønneberg kommer med en svært enkel, unyansert, nedlatende og provoserende fremstilling av dagens situasjon i Somalia og det somaliske miljøet i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I løpet av august hvert år arrangerer Norad landmøter der representanter for den norske utenrikstjenesten møter frivillige organisasjoner og diskuterer situasjonen i land som mottar norsk utviklingsbistand.

Fredag 14. august var vi på landmøte om Somalia, der den norske ambassadøren Victor Rønneberg kom med flere kontroversielle utsagn om situasjonen i Somalia, om det somaliske sivilsamfunnet og om det somaliske miljøet i Norge.

Utsagn som vi ønsker å imøtegå.

«Et land av pirater og potensielle terrorister»

Ifølge ambassadør Rønneberg er Somalia et land den norske utenriksdepartementet forsøker å utvikle.

Nimmo Elmi, sosialantropolog

Et land som er splittet og fragmentert, bestående av pirater og potensielle terrorister.Et land der man ikke er enige om hvilke landområder som skal inngå i staten, og der alle politikere er korrupte og mest opptatt av å fremme sin egen agenda.

Elisabeth Gade, Savannah Bokhandel

Et land uten en reell utenrikspolitikk, nesten ingen institusjoner, og hvor få aktører føler seg forpliktet til å gjennomføre den vedtatte planen om landets fremtidige utvikling. Ifølge ambassadør Rønneberg eksisterer det heller ikke noe reelt sivilsamfunn i Somalia, da nesten samtlige aktører er både opportunistiske og korrupte.

Firdawsa Ahmed, Atlas kompetanse

Ambassadøren finner det også stadig vanskeligere å rettferdiggjøre at norske skattebetaleres penger går med på å finansiere bistand til Somalia, ettersom utviklingen går svært sakte.Om det somaliske miljøet i Norge sier Rønneberg at det er så fragmentert at utenrikstjenesten ikke vet hvem de skal forholde seg til.

Unyansert, nedlatende og provoserende

Dette er en svært enkel, unyansert, nedlatende og provoserende fremstilling av dagens situasjon i Somalia og det somaliske miljøet i Norge.

Det stemmer at Somalia er et fragmentert land som har utfordringer med korrupsjon og religiøs ekstremisme, men å forbigå den positive utviklingen som har skjedd i løpet av de siste fire årene og fullstendig svartmale dagens situasjon, bidrar ikke til å finne en løsning på landets utfordringer, snarere tvert imot.

Dagens Somalia er et komplekst land med en dramatisk og voldelig historie, som fortjener å bli forstått med utgangspunkt i sin kontekst.

Det er en svært ung stat, både politisk, sosialt og økonomisk.

Etter mer enn 20 års borgerkrig består landet i dag av en befolkning der 81 prosent er barn og unge som aldri har opplevd noe annet enn konflikt og krigslignende tilstander.

Utfordringer basert på blodig borgerkrig

I 2012 ble det valgt en president, et parlament, vedtatt en grunnlov og innført et føderalt statssystem bestående av landområdene Puntland og South-Central.

Det var også et ønske om å inkludere Somaliland. Somaliland er et landområde som var en del av Somalia frem til 1991 da det erklærte seg selvstendig. Området har siden den gang fungert som en selvstendig stat uten internasjonal anerkjennelse, men har hatt to president— og parlamentsvalg som har vært godkjent av internasjonale observatører.

Les også Jessica Kiil:

Les også

Sats på afrikanere! La dem jobbe og lære norsk i arbeidslivet

I 1998 ble Puntland opprettet som en semi-autonom stat, men er fortsatt en del av Somalia. Dagens somaliske styre er med andre ord knappe fire år gammelt, og har åpenbare utfordringer med å samle landet politisk.

Dette er utfordringer som blant annet er basert på en blodig borgerkrig med påfølgende statsoppløsning.

Dette er en svært enkel, unyansert, nedlatende og provoserende fremstilling av dagens situasjon i Somalia og det somaliske miljøet i Norge.

Det vil si utfordringer som er helt reelle og som ikke kan avfeies med at alle politikere er mest opptatt av å fremme sin egen agenda.

Det stemmer at Somalia har et stort problem når det gjelder korrupsjon. Landet ligger øverst på Transparency Internationals liste over korrupte stater, og dette påvirker den politiske utviklingen i landet.

Samtidig er det slik at dette alltid er tilfelle når det ikke eksisterer fungerende statsinstitusjoner og penger fysisk må fraktes fra et kontor til et annet. I en slik situasjon er det vanskelig å holde fullstendig oversikt over avsendere og mottakere, og fristelsen til å låne eller ta penger for å dekke andre behov blir stor.

Verdensbanken og IMF støtter Somalia

Den somaliske sentralbanken var inntil nylig ikke-fungerende og den har fortsatt ikke kapasitet til å være en del av det internasjonale banksystemet.

Dette er ikke et fenomen som kun er utbredt i Somalia. Vi kjenner det igjen fra andre svake og konfliktfylte stater som blant annet Sør-Sudan og Afghanistan.

Internasjonalt er det flere aktører som forsøker å finne løsninger på dette ved å arbeide for å styrke statsinstitusjonene.

Verdensbanken og IMF er blant de som støtter den somaliske staten og sentralbanken. Dette vil på sikt føre til at staten kan ta kontrollen over sin penge— og finanspolitikk og vinne kampen mot korrupsjon.

Samtidig som den somaliske presidenten og parlamentet ble valgt i 2012, ble det også etablert et økonomisk fond, Somali Stability Fund (SSF) der flere land, inkludert Norge bidrar med midler.

Disse midlene går til å støtte tiltak som fremmer fred og stabilitet i landet. Fondet har så langt bidratt til etablering av mer enn 60 prosjekter med gode resultater og hvor kvinner og barn er viktige målgrupper.

Flyttet tilbake for å hjelpe

I Norge er det somaliske organisasjoner som jobber med prosjekter i Somalia og Somaliland. De aller fleste er selvfinansierte og mottar ikke økonomiske midler fra norske myndigheter.

Disse organisasjonene gir bistand til den somaliske landsbygda der internasjonale organisasjoner ikke kommer til. Disse gjør en svært viktig innsats for lokalbefolkningen.

De siste års positive utvikling i Somalia har gjort at mange nå ser et håp om fred og stabilitet. Flere somaliere har allerede returnert fra diaspora for å bidra til utviklingen.

Faduma Hassan kom til Norge som flyktning da krigen brøt ut. Hun utdannet seg til sykepleier og etter 20 år i Norge bestemte hun seg for å flytte tilbake til Somaliland og bidra til den fremtidige utviklingen av landet. Hun jobber i dag ved lokalsykehuset i Hargeisa.

Mohamed Osman Jawari kom til Norge som flyktning i 1991. Han er utdannet jurist fra Somalia og etter 20 år i Norge flyttet han tilbake for å bidra politisk. Siden 2012 har han vært president i det føderale parlamentet.

Når de reiser tilbake, har de med seg erfaringer fra et velfungerende demokrati. Dette er også en del av virkeligheten i Somalia og blant norsk-somaliere.

Hvilke metoder er det utenriksdepartementet bruker for å finne gode samarbeidspartnere i det somaliske miljøet?

Kan ikke måles opp mot norske standarder

Dersom det norske utenriksdepartementet måler Somalias fremgang og utvikling opp mot norske standarder, vil de fortsette å bli skuffet. Somalia må sees i lys av egen kontekst.

Hvis departementet velger å legge om på retorikken og åpner opp for samarbeid med sivilsamfunnet og den somaliske diasporaen, kan vi sammen bidra til en lysere fremtid for Somalia.

Eller er utenriksdepartementets hovedmål å utvikle andre nasjoner på norske premisser?

Les ambassadørens svarer til kronikkforfatterne her:

Les også

De har misforstått og feiltolket mitt innlegg

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les flere viktige debattbidrag i dag, fredag 28. august:

Leder:

Les også

Ja til politisk reklame

Hovedkommentar:

Les også

Verden trenger et stabilt Kina

Kronikk:

  1. Les også

    Det Breivik ikke får lære

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Norge har brukt 1,6 milliarder her siden forrige presidentvalg. Det har bare blitt dyrere å kjøpe en plass blant de «folkevalgte»

  2. VERDEN
    Publisert:

    Bærumssøstrene rømte til i Syria. Nå kan de bli hentet til Somalia.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Vi advarer mot egobistand! | Anne-Marie Helland

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker

  5. NORGE
    Publisert:

    – Barn truer foreldrene med barnevernet for å slippe grensesetting.

  6. NORGE
    Publisert:

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen