Kronikk

Hva skjedde med «den latinamerikanske stemmen»?

  • Benedicte Bull
    Benedicte Bull
    Professor, Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo

I Texas og Arizona har Donald Trump fokusert på den økonomiske politikken. Her uttrykker en velger i Houston, Texas sin støtte til Trump. Foto: Callaghan O’Hare/Reuters/NTB

Trump økte sin oppslutning blant latinamerikanerne ved årets valg. Kanskje er det nettopp i denne gruppen at «den amerikanske drømmen» lever videre.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter å ha skjelt ut mexicanere og gjort hva han kunne for å stoppe innvandring fra sør, økte Donald Trump sin oppslutning blant latinamerikanerne ved årets valg. En av årsakene er at latinamerikanerne i USA begynner å bli like ulike, og like polariserte, som amerikanerne flest. Men kanskje ser vi også at det er nettopp blant latinamerikanerne at «den amerikanske drømmen» lever videre.

Årets valg var det første der latinamerikanerne utgjorde den største minoritetsgruppen. Av 60 millioner latinamerikanere i USA vil rundt 32 millioner ha stemt. Historisk stemte latinamerikanerne republikansk, på grunn av religion og konservative familieverdier. Dette er fremdeles viktig for latinamerikanerne, men stemmene i senere valg har gått til Demokratene. Over to tredjedeler stemte på Hillary Clinton i 2016, og nær tre fjerdedeler stemte på Obama fire år før.

Fremdeles identifiserer langt flere latinamerikanere seg med demokratene enn med republikanerne (65 prosent versus 32 prosent). Men oppslutningen om Trump blant latinamerikanerne har økt.

I Florida økte Trumps andel av latinamerikanske stemmer fra 35 til 45 prosent fra 2016 til 2020. Hadde det ikke vært for det, hadde Trump tapt Florida.

Benedicte Bull er statsviter og professor. Hun har forsket på samfunnsutviklingen i Latin-Amerika.

Et mikrokosmos av Latin-Amerika

Det finnes ingen enkel forklaring på det, for det ikke finnes én latinamerikansk stemme. Og det vet Trump-kampanjen godt.

I Florida er gruppen med cubansk opprinnelse størst. Med sine egne traumatiske opplevelser med Castros kommunistiske Cuba har cubanerne vært kjernen i en konservativ fløy av det Republikanske partiet.

Men Florida er et mikrokosmos av Latin-Amerika. Det er en stående vits at «Det fine med Florida er at det er så nære USA». Her dreier den politiske debatten seg like mye om hva som skjer i Latin-Amerika som i USA.

Cubanerne utgjorde halvparten av latinamerikanerne i Florida i 2016. Nå er den andelen redusert til en tredjedel, mens andelen puertoricanere er blitt nesten like stor. De stemmer mer demokratisk.

De siste årene har debatten i Florida likevel dreid seg mest om hvordan fjerne Hugo Chávez’ arvtager, Nicolás Maduro, fra makten i Venezuela. Trumps eneste virkelige initiativ overfor Latin-Amerika i hele sin presidentperiode har vært forsøkene på å fjerne Maduros korrupte og autoritære regime. Strategien har snarere styrket enn svekket Maduro, men hovedhensikten har vært å vinne stemmene i Florida.

Vil ikke ha noen offerrolle

Venezuelanere utgjør ikke mer enn 3 prosent av de latinamerikanske velgerne, men fra tidlig i valgkampen har Trump hamret inn et budskap om at Biden er sosialist og nær alliert med det Trump kaller «Castro-Chavismen».

Når innbyggerne i Florida har kjøpt den historien, er det ikke bare på grunn av egne opplevelser med autoritære regimer som har styrt i sosialismens navn. Det handler også om identitet.

I motsetning til svarte amerikanere har latinamerikanerne liten interesse i å bli gitt en gruppeidentitet. De vil ikke bli kalt «latinos», «latinas» eller det nye, kjønnsnøytrale «latinx».

De identifiserer seg heller ikke med Black lives matter-bevegelsen. Selv om både politikk og kultur fra deres hjemland er viktig, vil mange først og fremst være borgere i USA. De vil ha mulighet til å oppnå «den amerikanske drømmen» uten hjelpen fra staten som demokratene vil tilby.

For mange er det en måte å unngå å bli en ny, samlet underklasse, som de ser at svarte er blitt. At Trump fremstår som den sterke mann som kan forsvare dem fra en slik offerrolle, har vært viktigere enn at han er en rasistisk, hvit milliardær, som kom til makten ved å love å bygge mur mot Mexico.

Hva skjedde med muren?

At vi har hørt veldig lite om muren mot Mexico i årets valgkamp, er heller ikke tilfeldig. I de viktige vippestatene Arizona og Texas er henholdsvis 31 og 39 prosent av befolkningen latinamerikansk.

60 prosent av velgerne i Sør-Texas er latinamerikanere. Her kommer hovedtyngden fra Mexico og Mellom-Amerika, som har vært skyteskive for Trumps utfall mot immigranter.

I Texas og Arizona har Trump fokusert på den økonomiske politikken, alles rett til å bli rik, og betydningen av lov og orden. Det er blitt tatt godt imot av latinamerikanske texanere som etter hvert ikke er så voldsomt forskjellige fra texanere flest.

For eksempel er 50 prosent av grensevaktene latinamerikanere. De vil ha lov og orden, men ikke nødvendigvis en mur som symboliserer hatet mot deres røtter. Trumps mur består nå av noen nye kilometer av et allerede eksisterende grensegjerde. Den er det blitt ganske stille om.

Les også

Terje Tvedt: Er USA det 21. århundrets «syke mann»?

Tre hindre

Blant latinamerikanere i storbyene lenger nord finnes nok en sterkere følelse av utenforskap og gruppeidentitet. Her finnes også et sterkt politisk engasjement, anført av forbilder som demokraten Alexandra Ocasio-Cortés, med puertoricanske aner.

Men i hele landet har de som har forsøkt å mobilisere latinamerikanske velgergrupper, støtt på tre hindre:

1. Det første er covid-19-pandemien, som har rammet latinamerikanerne ekstra hardt.

2. Det andre er at halvparten av de latinamerikanske velgerne er under 35 år, og yngre velgere er ofte vanskelig å få til å stemme.

3. Den tredje er falske nyheter. Facebook og Whatsapp har vært oversvømt av fotoshoppede bilder og spanskspråklige konspirasjonsteorier om Biden og Black lives matter-bevegelsen.

Særlig QAnon-teorien om at Trump forsvarer verden mot en global pedofiliring der Biden deltar, dukker opp i ulike varianter.

Observerer Trump med vantro

Ved neste valg vil man kanskje i langt mindre grad snakke om «The Latino Vote» og heller snakke om spesifikke latinamerikanske velgergrupper. Spørsmålet er i hvilken grad de gamle spillereglene kommer til å gjelde i det hele tatt da.

Fra Latin-Amerika observerer man med vantro hvordan Trump oppfører seg som den aller mest primitive bananrepublikkleder fra de mørkeste periodene av Latin-Amerikas historie.

Mens mange frykter at dette gir inspirasjon til åndsfrender sør for Rio Grande, lever håpet om «den amerikanske drømmen» videre blant en del av dem som har klart å klore seg fast nord for grenseelven.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Spørsmålet er ikke hva Norge kan lære av USA, men hva USA kan lære av Norge

Les mer om

  1. USA-valget 2020

USA-valget 2020

  1. VERDEN
    Publisert:

    Hvite kristne støttet Trump til det siste. Nå krever mange kirkeledere oppvask.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Det er uetisk av psykologer og psykiatere å være tause om Donald Trump

  3. VERDEN
    Publisert:

    Trump fordømmer støttespillere som stormet Kongressen

  4. VERDEN
    Publisert:

    Washington stålsetter seg for spetakkel i gatene og forsinkelser i korridorene

  5. VERDEN
    Publisert:

    Trump ringte valgansvarlig i Georgia: – Han snakker som en mafiasjef

  6. VERDEN
    Publisert:

    Donald Trump var presidentkandidaten som lovet å bli en helt annerledes president. Det løftet holdt han.