Demokratiet står i fare for å miste unge stemmer
Vi oppfordrer flere unge til å dele sine meninger.
Når unge mennesker trekker seg ut av det offentlige ordskiftet, taper vi som samfunn. Vi går glipp av meningene deres og mister engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre.
Alle demokratier trenger engasjement fra hele befolkningen. Vi oppfordrer derfor flere unge til å dele sine meninger. Det er ingen selvfølge.
15. september markeres demokratiets dag over hele verden. Den ble innført av FN i 2007, og det er en anledning til å tenke på hvilke utfordringer vi har i vårt eget demokrati.
Unge rammes hardest
Det er ingen nyhet at samtaleklimaet både i sosiale medier og på mer tradisjonelle arenaer kan være hardt. Det rammer flere, men vi frykter unge er blant dem som rammes hardest. Et stykke på vei handler det om at tonen i sosiale medier ofte er skarpere enn den er når mennesker møtes ansikt til ansikt.
For at unges engasjement skal kunne blomstre, må voksne møte dem med respekt. Det finnes dessverre for mange eksempler på det motsatte. Når voksne ikke tar unge på alvor, men tvert imot latterliggjør og hetser dem for deres meninger, har vi et problem.
Et kjent eksempel er hvordan president Trump angrep 16 år gamle Greta Thunberg på Twitter. Etter at hun hadde talt til FNs generalforsamling i New York, skrev Trump at hun heller burde bedrive sinnemestring og slappe av med en god gammeldags film.
Her hjemme måtte den 15 år gamle ungdomspolitikeren Arina Aamir nylig politianmelde hets og drapstrusler etter å ha deltatt i debatt og skrevet kronikker mot Stopp islamiseringen av Norge (Sian).
Det er skremmende at voksne mennesker kan oppføre seg slik i og utenfor kommentarfeltene. Det er uakseptabelt, både fordi det rammer unge mennesker uten samme livserfaring, og fordi vi risikerer at det skremmer både dem det rammer, og andre unge fra å ytre seg.
Arina Aamir: Som norsk muslim bruker jeg stemmen til å stå opp mot Sian
En trygg og fri ytringskultur
Rett til å ytre seg og delta er nemlig ikke det samme som lyst til å gjøre det. For at flest mulig unge skal ønske å delta, må både voksne og andre unge være nøye med hvordan vi møter hverandre, og særlig hvordan vi møter unge som stikker seg frem. Det er viktig at vi sier ifra når vi oppdager adferd som ikke er akseptabel.
Demokratiet er for oss som er så heldig å leve i det, noe som omgir oss hver dag. Systemet forutsetter at de beste løsningene er et resultat av fri meningsutveksling og engasjement. Det er derfor ytringsfriheten står så sterkt. Den er bærebjelken for den deltagelsen demokratiet er så avhengig av.
Men lovfestet rett til ytre seg kan ikke motivere til deltagelse hvis den som ytrer seg, opplever eller har grunn til å frykte sjikane, uthenging eller trusler. Noen grupper er mer sårbare og dårligere rustet til å møte hersketeknikker enn andre. Unge er blant dem.
Bismah Ejaz: Derfor orker jeg ikke lenger å demonstrere mot Sian
Til ungdommen: #siifra
Mange unge står opp for det de tror på og engasjerer seg i smått og stort, både i og utenfor politikken. Unge er med på å drive samfunnet videre, og de må oppmuntres og støttes.
Det kan være lett for voksne å tenke at de ikke bryr seg om annet enn seg og sitt, men statistikken viser noe annet. Ifølge SSB økte valgdeltagelsen blant unge ved det forrige kommunevalget. Mange unge ser viktigheten av å bruke sin stemme. Våre erfaringer fra politikk og organisasjonsliv støtter tallene.
Fem råd
En del unge er usikre på om de kan eller vil delta i debatten. Kanskje føler de at de ikke har nok kunnskap, eller kanskje tør de rett og slett ikke?
Vi vil oppmuntre alle unge til å heve stemmen for det de brenner for, og vi har sammen kommet frem til fem råd til unge som vil bruke sine stemmer:
1. Si det du mener. Da blir du lyttet til og har større sjanse for at saken du er opptatt av, får en løsning som du ønsker deg.
2. Lær deg mer om saken. Kanskje du kan søke råd hos, eller delta i, en organisasjon eller forening?
3. Noen vil være uenig med deg. Kanskje kan du be en du kjenner om hjelp til å forberede deg på kritikk?
4. Får du tilbakemeldinger som er ubehagelige eller skremmende, be noen du stoler på om råd. Det er ikke alt du skal tåle!
5. Noen bruker hersketeknikker når de diskuterer. Lær deg å gjennomskue triksene.
- Hvordan skriver du Si ;D-innlegg? Her får du en oppskrift!
En pekefinger til voksne
Voksne trenger også noen tips. I vårt arbeid med å gjøre det tryggere for unge å delta i samfunnsdebatten har flere unge fortalte oss at det ofte er voksnes usaklige reaksjoner som bidrar til usikkerhet og manglende deltagelse.
At Greta Thunberg og Arina Aamir har gode nettverk og støtte i ryggen, tar ikke vekk alvoret i det de opplever. I tillegg kommer signaleffekten slik respektløs oppførsel fra voksne sender til unge, som ikke har det samme nettverket.
Hvis disse da heller lar være å delta, mister vi kanskje det viktige leserinnlegget i lokalavisen, hvor man tar til orde mot nedskjæring i skolehelsetjenesten eller kommer med tips for ungdomsklubben.
Voksne må være seg sitt særskilte ansvar bevisst og si ifra når andre unnlater å gjøre det.
La oss heie på de unge i dag
La oss markere FNs internasjonale dag for demokrati ved å oppmuntre alle dem som ikke helt vet om de tør, til å heve stemmen sin.
Til alle unge vil vi si: Det er verdt å engasjere seg – kanskje sitter nettopp du på en idé som bidrar til noe positivt. Ditt engasjement er med på å opprettholde og utvikle demokratiet. Og husk å si ifra når du eller andre utsettes for uakseptable reaksjoner.
Tone Wilhelmsen Trøen, stortingspresident
Isa Maline Isene, styreleder, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Ina Libak, leder, AUF
Hulda Holtvedt og Teodor Bruu, talspersoner, Grønn Ungdom
Synnøve Kronen Snyen, leder, Sosialistisk ungdom
Torleik Svelle, leder, Senterungdommen
Andreas Brännström, formann, FPU
Sondre Hansmark, leder, Unge Venstre
Sandra Bruflot, leder, Unge Høyre
Edel-Marie Haukland, leder, KrFU
Alberte Tennøe Bekkhus, leder, Rød ungdom
