Folk planlegger ikke for å energieffektivisere boligen sin. De trenger hjelp til å komme i gang.

En ny undersøkelse viser nedslående resultater.

Den europeiske energikrisen har gitt energieffektivisering en renessanse. Lavere og mer effektiv strømbruk er et godt klimatiltak, vil gi lavere strømpriser og forhindre et kommende kraftunderskudd.

Energikommisjonen anser enøk som en nøkkel for Norges fremtidige energisystem. Kommisjonen mener vi skal produsere ytterligere 40 TWh – og spare 20 TWh – frem mot 2030. Det er en formidabel utfordring for norske politikere, næringsliv og husholdninger.

Dagens ordninger skaper ikke enøk-bølgen vi trenger

I Boligkjøperbarometeret har Mesterhus spurt et representativt utvalg nordmenn om deres enøk-planer. Fasiten er nedslående: Få har gjennomført virkningsfulle enøk-tiltak de siste to årene, og langt færre planlegger å gjennomføre tiltak det neste året. De mest brukte tiltakene er også blant de minst effektive, som å bytte lyspærer og redusere lys og varme i lite brukte rom.

Statens fremste enøk-verktøy er Enova. Undersøkelsen viser dessverre at under halvparten kjenner til dagens støtteordninger, og kun seks prosent oppfatter ordningene som tilstrekkelige. Samtidig viser undersøkelsen at terskelen for å gjennomføre større enøk-tiltak er svært høy. Blant dem som oppgir at egen bolig har behov for større strømsparingstiltak, sier 48 prosent at de vil trenge 50 prosent støtte for å igangsette et tiltak til 500.000 kroner.

Og her kommer vi til kjernen: Enøk koster penger. Skal vi spare for fremtiden, må vi investere i dag. Derfor trenger vi et nasjonalt enøk-løft som gir boligeiere bedre incentiver til å gjennomføre tiltakene. Interessen fra forbrukerne er på plass: Syv av ti nordmenn sier at de vektlegger energieffektivitet ved neste boligkjøp. Tallene viser også at vi skal pusse opp like mye som under pandemien, men at visuell oppgradering vektlegges foran energieffektivisering.

Det tyder på at mange oppfatter enøk-tiltakene som tunge investeringer, og at folk flest trenger hjelp for å komme i gang.

Enøk-løftet må inkludere penger

Stortingets foreslåtte tilleggsmandat til Enova skal sikre støtte til moden teknologi. Det vil gi raske reduksjoner i strømforbruket. Eksemplene i forslaget er varmepumper, etterisolering, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.

Vår undersøkelse viser at slike støtteordninger haster. Fremover planlegger svært få boligeiere enøk-tiltak, som nye vinduer (7 prosent), varmepumpe (6 prosent), tetningslister, etterisolering (begge 5 prosent), montering av sparedusj (4 prosent), tidsstyring av ovner (3 prosent) og bergvarme (1 prosent).

Denne uken er regjeringen samlet på Klækken hotell for årets budsjettkonferanse. Budskapet vårt er klart: Pengene må følge ambisjonene. Skal vi klare et større enøk-løft, kan vi ikke vente på en enøk-handlingsplan som kanskje kommer til høsten.

Felles løft, felles ansvar

I Norge har vi tradisjon for felles innsats. Staten hverken kan eller skal løse alt. Det betyr at andre aktører må bidra der de kan. Som husbygger er vårt største enøk-bidrag at vi gjennomfører rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsoppdrag. Tidligere byggeforskrifter hadde lavere krav til isolasjon enn i dag, noe som gir eldre hus et mye høyere varmetap.

Siden mange norske hus er fra 1960-, 1970- og 1980-tallet, er det store gevinster å hente i etterisolering av tak og vegger, nye vinduer og ventilasjonsanlegg med varmeskifter. Men vi må også tenke nytt, som i solceller, husbatterier og varmefangere.

Flere enøk-tiltak – som bergvarme, varmepumpe, solceller og etterisolering, er kostbare. Finansiering er sentralt, og derfor har bankene en sentral rolle i enøk-løftet. Gunstige, grønne lån gir lavere rente mot et krav på at oppgraderingen gir 30 prosents forbedring i energiforbruk.

I dag tilbys dette fra flere norske banker, og betingelsene er svært gode hos enkeltaktører. Husbankens rente på grønne lån i februar lå et godt prosentpoeng under bankrenten, altså på 2,75 prosent.

Alle snakker om enøk-satsingen, men tallene viser at den uteblir. Derfor trenger vi et løft der staten, byggenæringen og bankene gjør enøk billigere og enklere for husholdningene. I Norge løfter vi best i fellesskap, men dette løftet må starte i statsbudsjettet.