Nye tall viser økning: Bukspyttkjertelkreft blant de aller dødeligste krefttypene i Norge
- Overlege PhD, Kreftavdelingen, Ahus, leder, fagrådet for Kvalitetsregister for pankreaskreft
- Overlege, avd. for patologi, OUS, professor, UiO, prosjektleder, Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for pankreaskreftforskning
- Overlege, avd. for gastro- og barnekirurgi, OUS, professor, UiO
- Daglig leder, Pancreaskreft Nettverk Norge
- Generalsekretær, Kreftforeningen
- Direktør, Kreftregisteret
Men dødstallene kan tvinges på retur. Det starter med offentlig finansiering av et kvalitetsregister.
Den er langt fra den vanligste kreftformen, men den er blant de aller mest dødelige. Og nå stiger dødstallene. Hva må til for å få et etterlengtet gjennombrudd for bukspyttkjertelkreft? Kan denne krefttypen bli kvitt verstingstempelet?
Hvert år publiserer Folkehelseinstituttet sitt Dødsårsaksregister. Årets tall viser at i 2022 døde 963 kvinner og menn av kreft i bukspyttkjertelen, også kalt pankreaskreft. Dette er en stor økning fra året før, og foregående år, da tallet har ligget under 850.
For ingen andre kreftformer har dødeligheten økt like mye.
Verstingen i klassen
Antall kreftdødsfall i Norge totalt ligger ganske stabilt på rundt 11.000 dødsfall pr. år.
Forekomsten av nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft er også forholdsvis stabil, om enn svakt økende. I 2022 ble 1026 personer rammet. Men i motsetning til en rekke andre kreftformer forblir prognosen veldig dårlig.
Befolkningen øker, og det blir flere eldre. Det vil bli flere krefttilfeller og fortsatt høye dødstall som følge av kreft. For bukspyttkjertelkreft spiller røyking, alkoholbruk og kroppsvekt også inn.
Det veldig høye dødstallet i 2022 kan være litt tilfeldig. Både antall tilfeller og dødsfall har vært ganske stabilt over tid, selv om tallene har gått litt opp og ned. Dette må vi følge nøye med på fremover.
Men vi kommer ikke forbi den gradvise økningen i forekomsten av akkurat denne kreftformen. Bukspyttkjertelkreft er verstingen i klassen. Hva kan vi gjøre for å sikre så god behandling som mulig?
Oppdages ofte sent
Dessverre oppdages kreft i bukspyttkjertelen som oftest sent, etter at sykdommen har spredt seg. Symptomene er ofte diffuse. Det kan være magesmerter, gjerne med utstråling til ryggen, oppblåsthet, diaré, endringer i avføring og utilsiktet vekttap.
Hos noen ligger svulsten slik at den blokkerer gallegangene. Da endres ofe avføringen til pasienten, kanskje blir den lysere og legger seg oppå vannet i doskålen. Urinen kan bli mørkere. Noen pasienter får tydelig gulfarge i øynene og huden, iblant fulgt av hudkløe.
Symptomer kan variere og være lite spesifikke. Derfor venter pasienter ofte for lenge med å gå til legen.
Det er foreløpig ikke mulig å bruke screening mot bukspyttkjertelkreft. Men forskere jobber for å finne bedre tidlige markører. Det er helt vesentlig for å kunne oppdage kreften i tidlig stadium.
Kvalitetsregister svært viktig
Kvaliteten på kreftbehandlingen måler vi i dag med nasjonale kvalitetsregistre for ulike kreftformer. Nasjonale eksperter i fagrådene vurderer hvert år resultatene for diagnostikk og behandling.
Disse kvalitetsregistrene finansieres av de regionale helseforetakene. Dessverre blir ikke bukspyttkjertelkreft finansiert slik.
Men takket være en treårig finansiering fra Kreftforeningen har Kreftregisteret akkurat nå et kvalitetsregister for bukspyttkjertelkreft.
Nye tall fra dette kvalitetsregisteret viser:
- I 2022 fikk litt over halvparten av pasientene en eller annen behandling for kreften sin. Operasjon er avgjørende for å kunne kue sykdommen, men dessverre oppdages få tidsnok til at de kan opereres.
- I 2022 ble færre enn én av fem nydiagnostiserte pasienter operert. Disse har en bedre prognose enn andre. Hele åtte av ti opererte er i live ett år senere. Dessverre kommer sykdommen ofte tilbake, så etter fem år er likevel kun to av ti i live.
Pasienter som ikke kan opereres for bukspyttkjertelkreft, har ingen andre behandlingsalternativer enn cellegift. 37 prosent er i stand til å motta denne behandlingen. For dem er prognosen dårligere, de lever i gjennomsnitt i åtte måneder.
45 prosent av pasientene er så alvorlig syke at de ikke kan få noen behandling som har mål om å kurere. Gjennomsnittlig levetid for denne gruppen er bare to måneder.
Dessverre har effekten av nyere og lovende behandlinger som immunterapi og annen målrettet behandling så langt uteblitt for bukspyttkjertelkreft. Det står i sterk kontrast til mange andre kreftdiagnoser som tradisjonelt har hatt dårlig prognose, slik som lungekreft og føflekkreft med spredning.
«Sinken i kreftklassen»
For oss som har jobbet med kreft i mange år, oppleves det som at bukspyttkjertelkreft er blitt «sinken i kreftklassen». Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for pankreaskreftforskning (Knap) er et viktig bidrag. Nettverket er der – et kvalitetsregister kan skaffe data.
Fra neste år trenger vi at det offentlige tar over finansieringen av kvalitetsregisteret. Helsemyndighetene må vise at det er vilje til å satse på mer kunnskap for denne utsatte pasientgruppen og deres nærmeste.
Basert på tall fra Oslo Economics kan vi anslå at bukspyttkjertelkreft koster spesialisthelsetjenesten nærmere en halv milliard (450 millioner) kroner i året.
Et kvalitetsregister ville koste en bitte liten brøkdel av dette. Pr. i dag under en halv prosent årlig.
I løpet av den korte tiden kvalitetsregisteret har eksistert, vet vi nå langt mer om behandlingen pasientene får, og resultatene av den. Dette arbeidet må fortsette.
Kvaliteten på diagnostikk og behandling må fortsatt overvåkes. Vi må finne ut enda mer om hva som kjennetegner dem som har særlig god nytte av behandlingen de får.
En kreftsak uten ansikt
Fordi prognosen er så dårlig, er det ikke mange som kan gi denne sykdommen et ansikt. Pasienter som får diagnosen, har mer enn nok med å håndtere sykdommen og behandlingen.
Dermed er det de pårørende som må være aktive på sine familiemedlemmers vegne. Det er de som må orke å gjøre en innsats, ofte etter at familiemedlemmet har gått bort. Kanskje har dette gjort at denne kreftformen blir den virkelig skjulte, den glemte, den som ikke får nok oppmerksomhet.
Innledningsvis spurte vi hvordan bukspyttkjertelkreft skal bli kvitt verstingstempelet. Svaret er at det vil kreve gjennombrudd via medisinsk forskning. Fra lungekreft har vi lært at forbedringene kommer gradvis, og nasjonal overvåking av kvaliteten øker sjansen for lik behandling uavhengig av bosted.
Vi er bekymret for at bukspyttkjertelkreft vil forbli en versting så lenge det ikke er vilje til å satse nok.
Samfunnet skylder pasienter, pårørende og et engasjert fagmiljø best mulig forutsetninger for å gjøre diagnostikk og behandling så bra som mulig.
Dødstallene kan tvinges på retur. Det starter med offentlig finansiering av et kvalitetsregister.