Krigsretorikkens ansvar

Ingen andre enn gjerningsmannen har ansvar for handlingene som ble utført 22. juli. Men hvordan har drivhuset Norge klart å dyrke frem slike holdninger?

Les også:

100 dager er gått siden 22. juli. Dagen vil alltid bli husket som en av de aller mørkeste i landets historie. Hva angrepet vil bety for Norge og den politiske debatten i årene som kommer, gjenstår å se. Historien skrives nå. Derfor er det avgjørende at vi nå har gode analyser og stiller de riktige spørsmålene.

På Utøya brukte gjerningsmannen en kjent metode fra skolemassakre i både USA og Europa. Skudd mot forsvarsløse ungdommer. Noen tegner raskt et enkelt bilde: "Mannen er en gal einstøing. Hans angrep rammet blindt. Slikt er umulig å forutse og forsvare seg mot." Mange, ikke minst i de høyreekstreme miljøene, ønsker bevisst en slik historieskrivning. Men den er gal.

Politisk attentat

Det som skjedde 22. juli var et politisk attentat. Det var et angrep fra en høyreekstremist med tradisjonelle høyreekstreme holdninger: Forakt for homofile, kvinner, muslimer og sosialdemokrater. Og han angrep målrettet i hjertet av det som symboliserer nettopp sosialdemokratisk mangfold.

Ingen andre enn gjerningsmannen har ansvar for handlingene som ble utført 22. juli. Men hvordan har drivhuset Norge klart å dyrke frem slike holdninger?

Norge er bygget på et verdifundament vokst frem gjennom mange år, bygget på demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Dette gjelder alle. Toleransen strekker seg aldri så langt at disse verdiene skal få bli svekket.

Folk skal få si det de vil, gå kledd som de vil, ha en tilbaketrukket tilværelse med liten kontakt med andre, om de vil det. Men om en angriper selve det felles fundamentet, har alle et ansvar for å reagere.

Motmæle

Bloggeren Fjordman (Peder Jensen) skrev 9. juni i år: "Islam og alle de som praktiserer det må bli totalt og fysisk fjernet fra hele den vestlige verden." Tidligere har han oppfordret alle vestlige til å bevæpne seg "with guns and the skills to use them". Han ble lyttet til. Peder Jensen er den mest siterte og kjente norske høyreekstremisten på nettet.

Ytringene er lovlige, men også farlige. De former holdninger og flytter grenser. Hittil har mange, meg selv inkludert, unnlatt å ta til motmæle mot slike ytringer fordi en føler en mangler en felles plattform å diskutere ut ifra. Det må det bli slutt på nå.

Vi må, etter 22. juli, bli enda tydeligere på grunnlaget vårt samfunn er fundert på. Slå ned på ekstremisme uansett hvilken kant den kommer fra. Vi må alle følge bedre med, der vi bor, på skolen, på nettet og i avisene. Og vi må argumentere med fakta når myter spres. Politikere, journalister og folk flest kan ikke lengre si at "dette gidder jeg ikke å forholde meg til".

Sterke høyrepopulistiske partier har de siste tiårene vokst frem i mange europeiske land. Disse deler flere av samfunnsanalysene til de mer høyreekstreme grupperingene. Men i motsetning til høyrepopulistene, opererer høyreekstremistene utenfor rammen av demokratiet. De er villige til å bruke vold. De organiserte høyreekstreme miljøene i Norge er små og vi skal sørge for at de forblir små.

Holdningsleverandører

Jeg har nå invitert partisekretærene for alle de politiske partiene på Stortinget til å diskutere hvordan demokratiet skal møte antidemokratiske holdinger.

Alle som opererer innenfor demokratiets rammer har et ansvar for å bidra til at politiske debatter føres på et saklig grunnlag og at de ikke nører opp under myter og skaper unødig frykt.

Politikere og andre samfunnsdebattanter er holdningsleverandører. Derfor kan ingen bare kaste rundt seg med utsagn, for deretter å toe sine hender når ordene blir lyttet til. Ytringsfrihet har aldri fritatt for ytringsansvar.

Utsagn om at det flerkulturelle samfunnet "river landet vårt i filler", å sammenligne islam med nazisme og å snakke om en hemmelig og planlagt snikende innføring av en ny styreform i Norge, er en type krigsretorikk. Det signaliserer egentlig at demokratiet ikke hjelper, og at vi er utsatt for en slags konspirasjon.

Jeg vil for alltid forsvare retten til å si alt dette. Men det påhviler like fullt et ansvar for hvilke holdninger denne typen krigsretorikk skaper.

Undersøkelser fra Danmark viser at økt makt til høyrepopulistiske partier ikke har medført færre høyreekstreme handlinger. Snarere tvert om. Tanken om at høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partier bidrar til mindre høyreekstremisme, er derfor tvilsom. Det er snarere mer nærliggende å anta at hatefulle ytringer fører til hatefulle holdninger. Trykkoker-teorien har jeg derfor ingen tro på.

Hjemme-alene-fest

Kombinasjonen av ekstreme holdninger og konspirasjonsteorier er farlig. Mye av dette finner sin næring på lukkede forum på internett, men også i kommentarfeltene på landets største nettaviser.

Kristian A. Bjørkelo ved Universitetet i Bergen har beskrevet kommentarfeltene i nettavisene som en hjemme-alene-fest. Hvis ingen står i døren og ønsker deg velkommen, holder et øye på det som skjer og maner til folkeskikk når det trengs, kan du heller ikke bli overrasket når du oppdager at huset er endevendt når du kommer tilbake.

Derfor har redaktørene og journalistene ansvar for å møte folk i døren når det skal debatteres på deres nettsteder. Det bør kreves fullt navn for debattdeltagerne. Noen norske aviser har valgt å kreve en viss identifikasjon etter 22. juli. Det er bra, men mange har ikke valgt den løsningen. Hvorfor skal en ikke ha samme redaktøransvar for nettsidene, som for den trykte avisen? Ville noen av de verste innleggene på nett anonymt få stå på trykk i papirutgaven i ytringsfrihetens navn? Jeg håper også mediene vil være med på denne debatten.

Opplyst debatt

Jeg håper debattklimaet i Norge vil forandres etter 22. juli. Jeg håper vi får en mer saklig og ryddig debatt, der det blir påpekt om noen bygger resonnementer på myter og ikke på fakta.

Vi skal i enda sterkere grad slå ring rundt grunnlaget som vårt samfunn er fundert på. Vi skal være langt tydeligere overfor alle former for ekstremisme som truer vårt samfunnsfundament. Er det én ting som skal stå igjen etter 22. juli, bør det være nettopp det.